Anders Schomacker

Foto: Eirik Furu Baardsen

Anders Schomacker

Fagområde

Geologi

Sted

UiT Norges arktiske universitet

E-post

anders.schomacker@uit.no

Anders Schomacker

Hva forsker du på?

Jeg er geolog og forsker på klimaendringer, istider og isbreer med fokus på de siste 2.6 millioner år (Kvartærtiden). Jeg er interessert i fortidens klima- og miljøendringer. Jeg er mest involvert i forskning i Arktis og jobber på Svalbard, Grønland og Island. I Arktis skjer klimaendringer og store miljøforandringer veldig hurtig og med store konsekvenser. Det er samtidig en region som er viktig for å forstå nåtidens klimaendringer og konsekvenser av menneskets aktiviteter.

Jeg forsøker å svare på følgende forskningsspørsmål som: Når og hvor var det breer eller innlandsis under siste istid i Arktis? Hvilke miljøer eksisterte i istidene? Hvilke klima- og brevariasjoner har skjedd i den nåværende geologiske tid, Holocen? Hvordan har havnivået variert etter siste istid? Hvilke prosesser skjer ved nåtidens isbreer og hva kan vi lære for å forstå istidenes avsetninger og landskaper?

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

Det er mange spennede problemstillinger innenfor generell geologi: klimaendringer, naturkatastrofer, drikkevann og mineralråstoffer til en voksende befolkning, forurensning og mye annet. Innenfor mitt fagfelt er det mye fokus på å monitere og forstå de store endringer, som skjer på Grønlands Innlandsis og i Antarktis. Hvor store ismasser smelter, hva er årsakene og hva kan vi vente oss i fremtiden? Derfor er det viktig å undersøke og forstå fortidens varmeperioder, f.eks. mellomistidene i Kvartærtiden. Fortidens geologiske avsetninger forteller at naturlige klimavariasjoner har resultert i mindre isbreer og havisdekke enn nåtidens. Likevel har naturen klaret å snu utviklingen mot kaldere klima. Det er viktig å forstå naturlige klimavariasjoner for å vurdere menneskets påvirkning av klimaet og for å kunne modellere fremtidens klima.

Et annet veldig spennende tverfaglig forskningsfelt innenfor geologi og molekylærbiologi er at det nå er mulig å ekstrahere gammelt DNA ut av sedimentprøver, f.eks. fra permafrost i Arktis. Med denne metode kan man finne ut av hvilke dyr levde i siste istid og hvilke planter som vokset. Metoden har stort potensiale til å avsløre detaljer om fortidens dyre- og planteliv, menneskets utvikling, og hvordan populasjoner utviklet seg.

Hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?

Jeg har vært interessert i naturen og naturvitenskap siden jeg var barn. Som universitetsstudent hadde jeg inspirerende undervisning og fikk tidlig mulighet for å delta i forskningsprosjekter om isbreer. Dette var egentlig til en viss grad basert på tilfeldigheter og på å få kontakt med rette forskere til rett tid og sted. Jeg synes forskningsprosjektene var veldig interessante og fikk senere mulighet for å ta doktorgrad i Kvartærgeologi på Lunds Universitet i Sverige. Som doktorgradsstudent arbeidet jeg med prosjekter på Island, Grønland og Svalbard.

Som polarforsker er man privilegert nok til å få anledning til å studere ellers utilgjengelige steder på jorden. Det er spennende å rekonstruere Kvartærtidens miljøer i Arktis og følge med på miljøendringer over kortere perioder i nåtiden, f.eks. ved å monitere breendringer fra år til år. Jeg har også mange dyktige og entusiastiske forskerkolleger som er inspirerende å arbeide sammen med.

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Som geolog har jeg naturen som forskningslab. Mye av forskningen min er basert på data og prøver som jeg og mine kolleger samler inn på feltarbeid. Vi er ofte på feltarbeid i Arktis, f.eks. på Svalbard og Grønland. På feltarbeid tar vi sedimentkjerner fra bunnen av innsjøer, beskriver geologiske snitt og kartlegger landskap og sediment dannet av isbreer. Mye av arbeidet skjer på forskningsekspedisjoner, som vanligvis har noen ukers varighet med 5-10 deltakere fra inn- og utland. Feltarbeidet er også en unik mulighet for å lære opp dyktige studenter i feltmetoder og arbeide med geologi i praksis. Derfor har vi alltid studenter med i felt.

Når jeg ikke er på feltarbeid, jobber jeg med å analysere og tolke geologiske data på kontoret. Dette skjer ofte sammen med mine kolleger og samarbeidspartnere. Forskningsresultetene presenteres som artikler i vitenskapelige tidsskrifter, men vi bruker også tid på populærvitenskapelig formidling av resultatene. Mye av hverdagen går også med undervisning.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Akademiet for yngre forskere er en ny og spennende mulighet for yngre forskere til å fremstå med en samlet stemme i forskningspolitikk og overfor forskningsråd, universiteter, bedrifter og andre, som finansierer forskning. Jeg er blant annet interessert i å jobbe for bedre muligheter for finansiering av yngre forskeres frie forskningsprosjekter. Norges Forskningsråd har allerede gjort mye for yngre forskere med å innføre en søknadstype for unge forskertalenter. Men det er fremdeles stort rom for forbedring. Forskningsråd og universiteter satser ofte på store programmer av lang varighet. På samme tid mangler yngre forskere ofte finansiering av mindre prosjekter eller attraktive karrieremuligheter innen akademia. Det er også et stort potensiale for å skape bedre muligheter for internasjonal mobilitet og post doc. i utlandet. Andre viktige saker er å tydeliggjøre karriereveier for PhDer og gjøre næringslivet mer oppmerksom på PhDers kvalifikasjoner. Hvordan kan vi gjøre karrierer i akademia mer konkurransedyktige i forhold til industrien og privat næringsliv? Hvordan kan vi forbedre balansen mellom kjønn i høyere forskerstillinger?

Som et tverfagligt akademi kan vi også jobbe for mer tverfaglig forskning i Norge. Nye forskningsgjennombrudd skjer ofte på grensene mellom flere fagområder. Akademiet er en møteplass for forskere med veldig ulik bakgrunn, og nye tverfaglige forsknings- og formidlingsprosjekter kan initieres her.