Guro Elisabeth Lind

Foto: Eirik Furu Baardsen

Guro Elisabeth Lind

Fagområde

Kreftforskning

Sted

Oslo universitetssykehus

E-post

guro.elisabeth.lind@rr-research.no

Guro Elisabeth Lind

Hva forsker du på?

Jeg forsker på kreft. Kreft er en sykdom som rammer mange. Selv om det er  forskjeller fra krefttype til krefttype er dødeligheten generelt høy ved langtkommet sykdom. Tidlig oppdagelse av kreft, før den spres til andre organer, vil bety at flere pasienter kan overleve. I vår forskning jobber vi med å identifisere særegenheter hos kreftsvulstene som kan fungere som ’merkelapper’ for kreft. Målet vårt er å oppdage kreft tidlig ved å lete etter de riktige merkelappene i kroppsvæsker som blod og urin.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

Kreft er ikke ensartet. Begrepet dekker mer enn 200 forskjellige sykdommer med ulike utfordringer. Innenfor en og samme krefttype er det ofte mange subtyper med ulik biologi og selv innenfor en og samme kreftsvulst er det mange forskjellige typer svulstceller som innehar ulike egenskaper. Denne hetrogeniteten er et resultat av kreftsvulstens iboende evne til å tilpasse seg og skaper ofte utfordringer når pasienten skal behandles. Noen legemidler vil kunne drepe visse celler i svulsten, mens andre overlever og kanskje til og med trives og øker i antall under behandlingen. For at pasientbehandlingen skal bli bedre trenger vi derfor en grunnleggende innsikt i biologien til kreftsvulstene. Gode og aktive samarbeid på tvers av fagfelt, inludert inn i klinikk er en viktig nøkkel for at forskningen skal lykkes.

Hvordan ble du interessert i forskning?

Min interesse for forskning be vekket i ung alder, da jeg skjønte at fakta beskrevet i lærebøker var basert på nettopp forskning. I biologiundervisningen på videregående innså jeg at læreboken – som for meg fram til da hadde vært å anse som en fasit – ikke kunne gi alle svar. Ønsket om å finne ut av hvordan ting henger sammen førte meg inn på forskersporet. Jeg ønsket dessuten at forskningen skulle utgjøre en forskjell og ha en konkret nytteverdi, så kreft var et naturlig valg.

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Den er spennende, variert og travel. Planleggingen av forskningsprosjektene, inkludert analysene som skal utføres og fortløpende evaluering av resultatene underveis tar en del tid. I tillegg er det viktig å holde seg oppdatert innen fagfeltet ved å følge med på litteraturen og på vitenskapelige konferanser. Noe tid går med på søknader om forskningsmidler, rapporteringer og ikke minst formidling av forskningen, inkludert gjennom undervisning. Som leder av en forskningsgruppe har jeg ofte møter med prosjektdeltakere og samarbeidspartnere. Innovasjon er også en naturlig del av hverdagen.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Jeg kunne tenke meg å jobbe med både forskningsformidling og forskningspolitikk. For å prioritere:

1) Jeg ønsker å innlede en debatt i Akademiet for yngre forskere rundt forskningsbevilgninger. Kan vi på tvers av fagdisiplinene se oss fornøyd med andelen som per i dag investeres i forskning? Generelt sett er høyere bevilgninger ettertraktet, men balansen mellom finansieringsaktørene er også viktig. Hos mange forskningsinstitusjoner kommer hovedandelen av forskningsmidlene fra eksterne kilder. Det er flott at denne typen midler er tilgjengelig, men manglende langsiktighet for prosjekter og ansettelser blir gjerne utilsiktede ringvirkninger, med påfølgende utfordringer for rekruttering og planlagging av karriereveier

2) Innen karrierveier, samt forskningsutdannelsen generelt, er det viktig å sikre en rekke basisferdigheter, som ikke nødvendigvis er på plass i dag. Godt lederskap, for eksempel, gir ikke bare bedre og mer effektiv forsking, inkludert bedre utnyttelse av forskningsmidler, men også et bedre arbeidsmiljø. Seleksjon er en naturlig og nødvendig del av akademia, men det er et tankekors at mange gruppeledere/prosjektledere/PIs har blitt selektert på sin faglige dyktighet og at få – kanskje ingen – krav har blitt satt til lederskapsevner. Jeg ønsker å invitere til debatt om dagens utdanningsmodell og om det ikke burde være et mål at man sikrer ytterligere basisferdigheter, inkludert formidling og lederskap.