Jan Terje Andersen

Jan Terje Andersen

Fagområde

Molekylær biologi, immunologi, biovitenskap og innovasjon

Sted

Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo

E-post

j.t.andersen@medisin.uio.no

Jan Terje Andersen

Kort fortalt – hva forsker du på? 

Tenk om vår forskning en dag kan komme pasientene til gode? Jeg er fascinert av at særdeles små endringer i proteiner kan ha store konsekvenser, og at slike endringer kan utnyttes til det beste for deg og meg. Uten et velfungerende immunsystem så står det ikke til liv. Min forskergruppe studerer hvordan det livsviktige men kompliserte immunsystemet er skrudd sammen og nøye regulert – og det gjør vi helt ned på et molekylært nivå. Forskningen vår gir grunnleggende kunnskap om hvordan immunsystemet er i stand til å beskytte oss daglig mot alvorlige infeksjoner, men også innsikt i hva som går galt når vi utvikler sykdommer hvor immunsystemet plutselig går til angrep på egen kropp. Bedre forståelse av de biologiske prosessene vil kunne bane vei for utvikling av ny medisinsk teknologi. Vi bruker blant annet avanserte molekylære verktøy for å designe proteiner med betydelig forbedrede egenskaper som kan bli nyttige når vi skal behandle sykdom. Selv om hovedfokuset er på nysgjerrighetsdrevet grunnforskning, så tenker vi alltid på potensiell anvendbarhet rundt våre funn. 

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt? 

Kroppen er under konstant angrep av virus og bakterier men våre «fotsoldater» – antistoffene – beskytter oss daglig mot slike farlige inntrengere. Nå er vi i ferd med å få mer dyptpløyende kunnskap om både hvordan virus infiserer kroppen, og hvordan antistoffene fungerer. Nye oppsiktsvekkende funn har avslørt hvordan antistoffer kan bekjempe infeksjon på innsiden av kroppens celler. Dette åpner opp nye dører med mange ubesvarte spørsmål, og hvor ny kunnskap vil kunne føre til design av en ny generasjon med antistoffer skreddersydd for infeksjonssykdommer. Såkalte monoklonale antistoffer er i dag den gruppen med proteinbaserte legemidler som er i sterkest vekst, og hvor det forventes en dramatisk økning i årene fremover. Antistoffbehandling foregår i dag ved at pasientene får injeksjoner for eksempel annenhver uke. Det ville være en fordel om det kunne skje månedlig eller enda sjeldnere. Min forskergruppe jobber med strategier hvor dette vil la seg gjøre. Vi studerer også albumin, som i likhet med antistoffer, har evnen til å sirkulere i blodbanen i lengre tid enn andre proteiner. Grunnet denne unike egenskapen, så utnyttes albumin i økende grad som et bæremolekyl for nye legemidler for å forbedre deres virkningstid. Design av slike antistoff- og albuminbaserte legemidler muliggjør sjeldnere og lavere dosering som vil gi mer skånsom behandling og gjøre livet lettere for både pasient og helsevesen.

Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt? 

Helt siden jeg var ung så har jeg vært interessert i biologi – selve læren om livet. Hva er et liv, og hvordan er vi, dyr og planter skrudd sammen? Realfag og biologi var derfor et naturlig valg på videregående skole. Lærebøkene ga derimot langt fra alle svar, og nysgjerrigheten ble forsterket. Samtidig ble jeg eksponert for den såkalte bioteknologiske revolusjonen og dens muligheter i form av nye genteknologiske verktøy som nå kunne tas i bruk for å lage banebrytende produkter med utgangspunkt i mikroorganismer, planter eller dyr – som i det lange løp ville kunne gi nye former for behandling av alvorlige sykdommer. Jeg ville lære mer å være med på denne utviklingen. Derfor ble universitetet med fokus på molekylær biologi et naturlig valg. Videre så ble jeg fascinert av hvor komplekst immunsystemet er og hvor viktig det er for vår overlevelse – det griper praktisk talt inn i omtrent alle forhold som har med kropp og helse å gjøre.

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Den er hektisk og spennende med stor variasjon i arbeidsoppgaver, ingen dag er lik en annen. Jeg motiveres av å jobbe i et dynamisk miljø satt sammen av forskere i alle aldere, med ulik bakgrunn og ekspertise, hvor vi som team er målrettet og brenner for de samme problemstillingene. Sammen utfordrer vi hverandre, er utålmodige og nysgjerrige – noe som driver prosjektene fremover, og ofte ender med uventede resultater som avslører helt ny viten. Dette gjør forskningshverdagen veldig engasjerende. Videre så er det motiverende å kunne lede og legge til rette for samarbeid i egen forskningsgruppe samt med samarbeidspartnere både nasjonalt og internasjonalt. Å oppleve at vi kan lykkes sammen er den største gleden.  

Vår forskning er sterkt knyttet opp mot medisinskteknologisk innovasjon, og for å lykkes så krever det tett dialog og planlegging sammen med bioteknologiske og farmasøytiske selskaper, noe som er en naturlig del av vår hverdag. Å oppleve sammen at vår grunnforskning plutselig kan bane vei for helt nye måter å designe legemidler og vaksiner – som kan gi folk en bedre hverdag – motiverer oss til å å gripe sjansen når den byr seg for så å ta steget mot teknologiutvikling.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere? 

Jeg har et ønske om å påvirke hvordan det kan legges til rette for yngre forskere. De yngre kreftene må få slippe til, tidligere enn i dag, de må brukes og de må synliggjøres, og det må satses større. Det må innføres konkrete insentiver som fremmer banebrytende langsiktig grunnforskning blant lovende forskerspirer. Det vil forutsette omfattende satsning og tilrettelegging hvor målet vil være etablering av robuste forskningsmiljøer knyttet til tung «state-of-the-art» infrastruktur. I denne sammenhengen så må stillingsstrukturen diskuteres.  

Det er nødvendigvis ikke en reel motsetning mellom grunnforskning og forskningsdrevet innovasjon. Et tett samspill mellom akademia og industri må verdsettes – siden det er en forutsetting for å lykkes med translasjon og innovasjon. Det må legges til rette for «innovatøren» i akademia, og det må tas strategiske valg for å fremme miljøer med et øye for innovasjon. Man må kunne merittere på innovasjonsdrevet forskning – det vil gi grobunn for morgendagens forskningsmiljøer som kan ta i mot ivrige studenter. Yngre forskerne må brukes i formidling og undervisning, hvor de nære eksemplene med klar link mellom grunnforskning og innovasjon gis. Det vil inspirere og vise at akademia er en arena for utfoldelse av banebrytende grunnforskning med klar overføring til samfunnsnytte.