Katja Enberg

Foto: Eirik Furu Baardsen

Katja Enberg

Fagområde

Evolusjonær økologi, fiskeribiologi

Sted

Havforskningsinstituttet

E-post

katja.enberg@imr.no

Katja Enberg

Kort fortalt – hva forsker du på?

Jeg er spesialist på livshistorieevolusjon, og spesielt interessert i hvordan menneskelig påvirkning driver evolusjon. Det vil si hvordan naturlig eller menneskeskapt seleksjon påvirker artene. Fiskeri-drevet evolusjon og mulige evolusjonære effekter av klimaendringer er tema jeg ser som det mest spennende for tiden. Min tilnærming til bedre forståelse av det marine økosystemet er å bruke modelleringsverktøy til å simulere mekanismer og prosesser som kan ha påvirket de mønstrene vi ser i naturen. Modelleringsverktøyet kan også brukes til å formulere hypoteser som kan testes med data.

De senere årene har jeg vært tungt involvert i forvaltningen av våre fiskeressurser: Jeg har jobbet med bestandsestimering og gitt råd om mange kommersielt viktige fiskebestander. Hvor mange fisk er det i havet, og hvor mye kan vi fiske uten at bestanden blir truet? Dette arbeidet skjer i samarbeid med andre nasjoner, og jeg leder for tiden arbeidsgruppe sammensatt av 35 internasjonale forskere hvor for eksempel norsk vårgytende sild, kolmule og makrell blir behandlet innen det internasjonale fiskeriforvaltningsrådet (ICES). Det er veldig spennende å ha muligheten til å kombinere det teoretiske vitenskapelige arbeidet med det praktiske rådgivingsarbeidet. Forståelse av forskning gjør det lettere å akseptere begrensningene med det når man jobber med rådgivning, samtidig som arbeid med det anvendte og praktiske vekker spørsmål som kan tas tilbake til forskningen.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

Det har tatt litt tid før tanken om at det mennesker gjør kan forårsake evolusjon, selv om det er mange eksempler som alle kjenner til: avling av hunder og andre nytte- og kjæledyr og antibiotikaresistans er nok de mest kjente eksempler på hvordan menneske kan endre hvordan artene er satt sammen genetisk. Det som jeg ser som mest spennende for tiden er hvordan menneskeskapte klimaendringene, sammen med andre menneskelige aktiviteter, endrer artene – på genetisk nivå. For eksempel, vanntemperatur er meget viktig for fisk som lever i havet. Dette fordi fysiologien til fisken er veldig tett koblet til temperatur, og dess varmere det er, jo fortere skjer alt – fordøyelse, vekst, osv. Det er ofte antatt at dette er bare bra for fisken og oss som liker å fiske – fortere vekst betyr jo at vi kan fiske mer. Men, når alt går fortere, må fisken også få mer mat, kanskje også fortere. Hvis vi antar at mengden av mat i miljøet ikke endrer seg, betyr det at atferden til fisken må endres for at den klarer å skaffe mer mat, for eksemple de fiskene som tar litt mer risiko enn tidligere når den prøver å finne mat overlever og får sine genene videre til neste generasjon. Det som da er veldig spennende, er å studere hvordan de mange drivere balanseres – på den ene siden menneske som prøver å fange fisken, og på den andre siden miljø som blir varmere om tvinger fisken til å ta mer risiko for å skaffe seg nok mat. Hva kommer fiskene til gjøre? Hvilken endringer kommer vi til å observere i livshistorietrekk og atferd?

Hvordan ble du interessert i ditt forskningsfelt?

Familien min påstår at jeg var alltid veldig interessert i dyreliv og fant mye glede i for eksempel dissekering av fisk, så det var kanskje naturlig at jeg begynte å studere biologi. Jeg tok mastergrad på atferd av ørret. Det vil si at jeg satt timevis foran akvarier og observerte hvordan ørretyngel påvirker hverandre. Jeg likte forskning veldig godt, og ville gå videre med doktorgrad – samtidig som jeg egentlig ikke så noen andre karrieremuligheter. Jeg gikk til lederen av forskningsgruppa hvor jeg hadde gjennomført masteren, og spurte om han hadde finansiering til å fortsette med atferdsstudier. Svaret var nei, men det var penger i et prosjekt som gikk på matematisk økologi, modellering av populasjoner og samfunn. Jeg var ikke så begeistret og svarte at jeg ikke var så glad i matte, men fikk svaret: «Det er ikke så komplisert. Alt er basert på 1+1=2.» Da begynte jeg altså på doktorgraden min som handlet om bærekraftig høsting i varierende miljø, med spesielt fokus på fiske. Etter jeg ble ferdig med det, så følte jeg behov å forske på noe annet, men etter et halvt år bestemte meg for at jeg ville tilbake til fisk igjen. Jeg tok en postdoc stilling på IIASA i Østerrike, hvor jeg lærte mye om evolusjonær modellering og fiskeri-indusert evolusjon, som jeg har jobbet mye på i årene etter.

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Når jeg forsker, sitter jeg med min datamaskin. Jeg lager programmer som simulerer livet til fisk – man kan si at jeg har virtuelle fisk inne i datamaskinen min som lever livet sitt – nesten som dataspill. Slike programmer fungerer som testlaboratorier for å undersøke effekter av menneskelig og naturlig påvirkning – hva skjer hvis vi fisker mer? Fanger større eller mindre fisk? Hva om klima blir varmere, eller mer varierende? Hva vil være bærekraftig i framtidige klimascenarier? Jeg forsker også på økosystemdynamikk i Norskehavet med å utvikle nye metoder for økt forståelse av trofiske interaksjoner, det vil si hvem som spiser hvem. Jeg jobber ofte i team med andre forskere og studenter. En stor del av hverdagen min går ikke på at jeg forsker aktivt selv. Som leder av Forskning- og rådgivningsprogram Norskehavet på Havforskningsinstituttet har jeg faglig og økonomisk ansvar for forskningen og rådgivningen i dette havområdet. Jeg jobber også som nasjonal og internasjonal ekspert i forskjellige sammenheng: for eksempel i forvaltningen av våre fiskeressurser med bestandsestimering og rådgivingsarbeid. Dette betyr en god del reising til møter, korte og lange, hvor jeg sitter sammen med andre eksperter og bruker kunnskapen min til nytte for samfunn og miljø.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Jeg er en ung kvinnelig forskningsleder samtidig som jeg er mor til tre små barn, og naturlig nok interessert i likestilling. Vi har kommet et godt stykke videre med likestilling, men det som jeg synes er spesielt utfordrende i framtiden er kjønnsnøytral likestilling. Jeg mener at det er viktig at likestilling strekker til forelde av begge kjønn – slik situasjonen er nå, blir unge kvinnelige forskere ofte prioritert over unge mannlige forskere på grunn av kjønnskvotering, spesielt på fag hvor det tradisjonelt har vært få kvinner. Min erfaring er at i mange nåtidens familier med to karrierer blir foreldreansvar, inkludert søvnløse netter, delt mer eller mindre likt. Jeg ønsker å sette fokus på kjønnsnøytrale likestillingsgrep i den viktige etableringsfasen, når unge forskere ikke bare etablerer familier, men også grunnmuren for den framtidige forskningskarriæren. Samtidig er jeg klar over at for de allerede etablerte forskere er glasstaket som hindrer kvinner å nå de aller høyeste stillingene fortsatt noe å kjempe imot. Forskningformidling er også noe jeg ønsker å jobbe med – både for å gjøre det attraktivt for forskere og en naturlig del av jobben, og at Ola Normann også skal hjelpes med å forstå forskning og forskningsresultater. Dette bør begynne allerede i barnehagealder – forskning til folk fra baby til bestefar.