Kyrre Eeg Emblem

Foto: Eirik Furu Baardsen

Kyrre Eeg Emblem

Fagområde

Kreftdiagnostikk og medisinsk avbildning

Sted

Oslo Universitetssykehus

E-post

kyrre.eeg.emblem@rr-research.no

Kyrre Eeg Emblem

Hva forsker du på?

Jeg bruker MR-maskiner (MR=Magnetisk Resonans) til å avbilde hvordan ulike behandlingsformer fungerer på mennesker med kreft. Målet med dette er å kunne forstå hvordan behandlingen påvirker sykdomsbildet og ut fra dette forutsi hvilke pasienter som responderer, og helst kommer til å respondere, på kreftbehandlingen. Jeg jobber mest opp mot pasienter med hjernekreft hvor mine forskningskolleger og jeg bruker MR-maskinene til å utføre spesielle blodstrømsmålinger. Blodstrømmen i kreften og hjernevevet kan si veldig mye om sykdommens tilstand og hvorvidt behandlingen virker som den skal.

Jeg jobber også mye med å erstatte manuelle og brukeravhengige bildeanalyser med mer automatiske og reproduserbare løsninger. Metodene som brukes på sykehusene i dag er ofte veldig manuelle, hvilket betyr at resultatet er avhengig av hvem som utfører analysen. I tillegg, hvis undersøkelsene gjøres på flere sykehus kan bildene potensielt tolkes på ulike måter under ulike betingelser og dermed være vanskeligere å sammenligne. Målet vil aldri være å erstatte radiologen, men heller å kunne understøtte radiologens vurdering med bruker-uavhengige målinger man kan stole på. En datamaskin kan også lett samle sammen og systematisere den stadig økende datamengden som inngår i en radiologisk undersøkelse.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

Nye kreftmedisiner som blant annet påvirker blodårene og immunforsvaret har ført til at eksisterende diagnostiske metoder for å overvåke en kreftpasients respons på behandling ikke lenger er optimale. Dette kan i ytterste konsekvens resultere i at pasienter bruker opp sin dyrebare tid til å bli værende på svært krevende behandlinger som ikke virker. Det er veldig spennende å få være med på utviklingen av nye diagnostiske metoder og se hvordan disse metodene avslører ny viten om sykdommen og behandlingen. MR-maskinene har her en veldig appellerende egenskap, hvor vi ikke lenger trenger å se på kreftsvulsten som en homogen enhet, men i stedet kan gå ned på detaljnivå og utforske den enorme heterogeniteten som finnes i en og samme svulst. Ved å bruke det beste av analysemetoder kan vi nå følge mindre områder i svulsten over tid – og det uten å operere pasienten eller å måtte ta en vevsprøve.

Det er også veldig inspirerende å få lov til å jobbe så tett opp mot selve pasientbehandlingen og se direkte resultater av forskningen. Som forsker føler jeg et veldig ansvar for å ivareta den tilliten pasientene viser oss ved å bruke sin svært dyrebare tid til å bidra i prosjektene.

 Hvordan ble du interessert i ditt forskningsfelt?

Allerede som barn hadde jeg en sterk interesse for tekniske ting og leker, så at jeg havnet på NTNU lå vel litt i kortene. Med en far som studerte matematikk og +

en mor innen medisin er det heller ikke utenkelig at dette påvirket mitt valg om å satse på biofysikk. Det er et veldig bra biofysikkmiljø i Trondheim og det var her jeg kom i kontakt med professor i MR-fysikk, Atle Bjørnerud fra Oslo Universitetssykehus. Atle var først min veileder på mastergraden og dernest på doktorgraden, og det var her min interesse for kreftdiagnostikk virkelig ble vekket. Jeg er svært takknemlig og heldig som fikk jobbe med en så dyktig, inspirerende og tilstedeværende veileder og motivator som virkelig la forholdene til rette for at jeg skulle lykkes som forsker. Miljøet på Oslo Universitetssykehus innen kreftdiagnostikk, og nevroradiologene spesielt, var også helt fra starten veldig imøtekommende og hjelpsomme. Krysningspunktet mellom fysikk, medisin og teknologi er veldig spennende og alle mulighetene en slik tverrfaglig tilnærming gir påvirket helt klart mitt valg om å satse på forskning. I senere tid har internasjonalt samarbeid virkelig åpnet øyene mine for ‘håndverket’ forskning og søken etter ny viten – det er nesten som en rus!

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Mitt forskningsfelt foregår i grenselandet mellom en rekke fagdisipliner og krever et særdeles dedikert samarbeid mellom fysikere, leger, dataingeniører, biologer, farmasøyter og matematikere blant annet. Som prosjektleder går mye av hverdagen med til å koordinere og veilede de ulike aktørene i prosjektet, samt å hjelpe til med skrivingen av forskningspublikasjoner. Dette involverer en del møtevirksomhet, særlig over telefon/nett siden forskningen er blitt så internasjonal. Gitt hvor viktig det er å promotere forskningen, samt å holde seg oppdatert, går det også en del tid med til presentasjoner i inn- og utland i forbindelse med møter, komiteer, bistillinger og konferanser. Selv om min oppgave nå primært er å veilede, prøver jeg å sette av tid til selv å analysere MR data. Dette gjøres hovedsakelig ved å sette opp automatiske rutiner på kraftige datamaskiner som således gjør våre foreslåtte beregninger på tusenvis av bilder. Det mest spennende med dagen er når man kan sitte sammen med studentene og gå gjennom de siste forskningsresultatene. Et annet høydepunkt er å sitte ved MR maskinene og diskutere nye potensielle prosjekter med kolleger mens man venter på bildene fra et forsøk.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Jeg vil være med å påvirke mulighetene for å lykkes som yngre forsker! Her mener jeg verdien av internasjonalisering, det vil si å tilegne seg ny kunnskap, erfaring og livshorisont utenfor den trygge komfortsonen ikke kan vektlegges nok. Ved å legge forholdene til rette slik at unge forskere kan dra ut verden å lære av de beste, og deretter ta med denne kunnskapen hjem, vil Norge være betydelig bedre skikket til å forme morgensdagens toppforskere.

Videre mener jeg at mulighetene for å lykkes med forskningsdrevet innovasjon må styrkes. Gitt bevissthet og mulighet til å gro, ligger det i forskningens natur en utømmelig kilde til innovasjon. Med innovasjonspotensial følger også en sterk egeninteresse og motivasjon, hvilket er særdeles viktig tidlig i forskningskarrieren. Ved å etablere en kultur for innovasjon og samtidig opprette en tett dialog med relevante aktører som universitetenes innovasjonsselskaper og nettverksprogram med industrien, kan dette også fungere som en attraktiv og alternativ karrierevei gitt at det stadig blir flere midlertidige forskerstillinger som dessverre ikke følges opp av tilsvarende mange faste stillinger. Et konkret mål her vil kunne være å opprettes gode sikkerhetsnett så yngre forskere under kyndig veiledning kan teste ut verdien av sine potensielt kommersielle ideer.