Mari Elken

Mari Elken

Fagområde

Tverrfaglig utdanningsvitenskap

Sted

NIFU – Nordisk Institutt for Studier av Innovasjon Forskning og Utdanning

E-post

mari.elken@nifu.no

Mari Elken

Hva forsker du på?

Jeg forsker på høyere utdanning. Som forskningsfelt er dette et svært tverrfaglig felt, og jeg jobber i hovedsak med temaer knyttet til styring og organisering av høyere utdanning.

Høyere utdanning er en sektor som har gått gjennom ganske store og viktige endringer de siste tiårene. Det er nå mange flere studenter enn det var for bare noen tiår siden, og universiteter og høgskoler har en viktig rolle i kunnskapssamfunnet. De skal både vise høy vitenskapelig kvalitet og samfunnsrelevans. Et viktig spor i forskningen min er å undersøke hvordan universiteter og høgskoler er organisert og styrt for å håndtere disse ulike samfunnsoppgavene, og måten endringsprosesser skjer i disse organisasjonene. Ikke minst, hvordan forsøker staten å styre sektoren og hvilke konsekvenser har dette? Jeg har også jobbet med flere prosjekter som handler om europeisk og regional integrasjon i høyere utdanning. I Europa har høyere utdanning tradisjonelt vært et politikkområde som er forankret i nasjonalstaten, men det har i de senere årene oppstått en rekke over- og internasjonale koordineringsprosesser. Interessante spørsmål er da hvorvidt høyere utdanningspolitikk faktisk blir likere på tvers av landegrenser, og i så fall, på hvilke måter?

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

I Norge er det mye som skjer i sektoren nå, og spørsmål knyttet til statens styring av høyere utdanning og sammenslåingsprosessene, samt utdanningenes kvalitet og relevans er nok temaer som vil være på agendaen de kommende årene.

Litt mer overordnet… det jeg synes er spennende er måten høyere utdanning viser både stabilitet og endring, gjerne samtidig. Clark Kerr, tidligere president av UC Berkley, skrev i 1982: ‘Av 85 institusjoner som ble etablert før år 1500 og som eksisterer i igjenkjennbar form i dag, finner man den katolske kirken, parlamentene på Isle of Man, Storbritannia og noen sveitsiske kantoner, og om lag 70 universiteter’. Så universitetet som en samfunnsinstitusjon er svært gammelt. Samtidig har universiteter faktisk endret seg betydelig. Det er særlig evnen til å håndtere  både endring og stabilitet samtidig som gjør høyere utdanningsinstitusjoner så utrolig fascinerende.

Disse prosessene har så langt skjedd innenfor forholodsvis stabile samfunnsstrukturer – om samfunnet vårt i framtiden blir betydelig endret på grunn av teknologisk utvikling eller andre sosiale eller miljømessige endringer – hva vil det bety for universitetenes rolle som sentrale kunnskapsinstitusjoner? Jeg må si at jeg synes fagfeltet som helhet bare blir mer og mer spennende!

Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?

Veien min til forskerkarriere var nok ikke helt tradisjonell. Bachelorgraden min tok jeg i Estland, hvor jeg opprinnelig kommer fra, og jeg utdannet meg først som lærer. Jeg flyttet til Norge i 2004 og begynte da på et tverrfaglig masterstudium på Universitetet i Oslo som nettopp handlet om høyere utdanning. Jeg syntes det virket spennende, men må nok også tilstå at valget opprinnelig var noe styrt av at jeg kunne ta studiet på engelsk. Heldigvis var det et godt valg  – studiet introduserte ulike faglige perspektiver og problemstillinger. Jeg ble faktisk oppriktig nysgjerrig på hvordan universiteter og høgskoler er skrudd sammen. Mens jeg var masterstudent jobbet jeg deltid som forskningsassistent og det var da ideen om doktorgrad oppstod.

Selv om jeg startet med lærerutdanning, har jeg i de senere årene for det meste brukt teorier fra organisasjonssosiologi og offentlig administrasjon. Jeg har egentlig hele tiden jobbet svært tverrfaglig, og har ikke et veldig tydelig disiplinært «hjem». Det kan av og til være litt utfordrende, men jeg synes også det gir mange spennende muligheter. Nå jobber jeg på NIFU der vi som regel jobber tverrfaglig, og det er absolutt noe jeg trives godt med.

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Det var et vanskelig spørsmål! Jeg jobber jo på et forskningsinstitutt og jobber både med grunnforskning og mer brukerrettede forskningsprosjekter – så prosjekthverdagen er svært varierende.

En viktig del av hverdagen for alle forskere er å faktisk lese hva andre forskere har funnet ut. Metodisk jobber jeg stort sett kvalitativt, ved å analysere intervjudata eller dokumenter/tekst. En annen viktig del er å kommunisere det man har funnet ut, ved å skrive rapporter eller forskningsartikler. Så ganske mye skjer på et kontor.  Jeg synes egentlig det er helt strålende, siden jeg også liker å høre på musikk mens jeg jobber – så du vil ofte finne meg med hodetelefoner på!

Men, det blir ikke kun kontorarbeid. Vi treffer ofte sektoren når vi samler inn data, og ikke minst, når vi formidler. Det å bidra med kunnskap som har relevans både for politikken og for praksis er en viktig del av arbeidet i et forskningsinstitutt.

På NIFU jobber vi som oftest i team med flere forskere, så vi har hyppige diskusjoner om det vi holder på med. Så hverdagen blir egentlig ganske variert. Det som er så morsomt med forskning er at man hele tiden finner ut noe nytt og kan tilfredsstille nysgjerrigheten sin!

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Siden jeg jobber med høyere utdanning som forskningsfelt, er Akademiets arbeid med forskningspolitikk noe jeg er svært opptatt av. Jeg har tidligere være involvert i et internasjonalt nettverk for yngre forskere innenfor mitt fagfelt, så jeg synes yngre forskere må jobbe med å ha en tydelig stemme i de forskningspolitiske diskusjonene. Som yngre, kvinnelig forsker er jeg selvsagt opptatt av  likestilling og arbeidsbetingelser yngre forskere har, men interessen min favner  egentlig ganske mange temaer innenfor høyere utdanning og forskningspolitikk.

Siden dette er på mange måter er mitt fagfelt er jeg særlig opptatt av at debattene om høyere utdanning også er forskningsbaserte. Det er mange myter der ute!