Anne Maria Eikeset

Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

Anne Maria Eikeset

Fagområde

Økologi, evolusjon og bio-økonomi

Sted

Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES), Department of Biosciences, University of Oslo.

E-post

a.m.eikeset@ibv.uio.no

Anne Maria Eikeset

Kort fortalt – hva forsker du på?

Mitt arbeid dreier seg i brede trekk om hvordan natur og samfunn samvirker i en tid der trykket fra menneskelig påvirkning som klima, ressursutnyttelse og forbruk blir sterkere. Jeg er evolusjonsbiolog, men jobber på tvers av disipliner og mest med økonomer, statsvitere og sosiologer, i tillegg til økologer og andre evolusjonsbiologer.

Jeg jobber ofte så tverrfaglig fordi så å si alle økosystem er berørt av mennesker og og de påvirker hverandre gjensidig: til vanlig fokuserer jeg på marine økosystem, det vil si hvordan fisk tilpasser seg fiske og klima-endringer: for å forstå og forutse hvor tilpasningsdyktig fisken er lager jeg matematiske modeler: ved å bruke disse kan vi lettere forstå de biologiske og samfunnsmessige prosessene vi observerer rundt oss i natur og samfunn. For eksempel hvordan tilpasser fisk seg til klima-endringer, er det mange som flytter seg til bedre miljø, og hvordan blir økosystemet mer eller mindre robust når nye arter kommer til?

Jeg har i mitt arbeid fokusert på marine økosystem I Arktis og prøver å forutse identifisere muligheter, og begrensninger, for hvordan økosystem kan tilpasse seg fiske, klima og andre faktorer, som for eksempel olje-utslipp og fishing.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

Jeg syns noe av det mest spennende å forske på er hvordan økosystem kan tilpasse seg menneskelig pårvirkning og hvordan vi bedre kan bevare biologisk mangfold: hva er det som gjør at naturen utvikler seg slik den gjør? Hvorfor er noen arter mer tilpasningsdyktig til klima enn andre? Hvordan samvirker økologi og evolusjon, arv og miljø? Hvorfor modner fisken tidligere og tidligere når man fisker mye?

Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?

Jeg visste jeg ville bli biolog siden 8.klasse på ungdomsskolen fordi jeg ble så fascinert av hvordan dyr tilpasset seg naturen og menneskelig påvirkning. Jeg husker spesiellt at da jeg vokste opp var det mye fokus på regnskogen, og jeg syns det var spennende å lære mer om hvordan naturen virket, og hva vi som mennesker kunne gjøre bedre – hva som er mulig å gjøre bedre. Jeg tror jeg ble intressert i biologi på grunn av miljø-engasjement, og mens jeg lærte mer biologi ble jeg bare mer fascinert av evolusjonsbiologi.

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

En helt vanlig dag for meg på jobben er foran min mac, med ark og blyant ved siden av for notater og løse ideer. Nesten hver dag snakker jeg med gode og nære kollegaer på skype i USA der de fleste jobber. Jeg jobber mye med økonomer, statsvitere og sosiologer: hvorfor gjør jeg det? Fordi så å si alle økosystem er berørt av mennesker, og mennesker og natur er sammensveiset og påvirker hverandre gjensidig. For å forske på dette må man jobbe tverrfaglig og det krever at man leser hverandre fagfelt og diskuterer resultater og utfordringer ofte. Men det gjør det også veldig gøy og man lærer alltid mye nytt fra andre forskningsfelt som for eksempel metoder og matematiske verktøy.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Jeg har lyst å jobbe med forskningspolitikk med fokus på yngre forskere og tverrfaglighet: ikke alle må være tverrfaglig, det er de vitenskapelige spørsmålene som bør gå foran og være viktigst, og så bygger man teamet etter hva man skal svare på. For eksempel, hvor sårbar er de marine økosystemene I Arktis? Og hvordan bør vi forvalte dem?

Jeg vil også gjerne jobbe med innovasjon, og hvordan akademia kan få til bedre samarbeid med samfunnsaktører uten at det skal gå på bekostning av vitenskapen.

En tredje ting er formidling: det er tidkrevende og skummelt, og forskere får ikke mye uttelling for å formidle: men på et vis syns jeg at forskere har en forpliktelse til å formidle. I forhold til mitt eget arbeid syns jeg det er viktig at kunnskap må ut på en måte som gjør at folk forstår hva vi prater om, og hvorfor miljø og klima vil kreve at vi, i samfunnet, står bedre sammen for å møte utfordringene som står foran oss.