Helene Knævelsrud

Helene Knævelsrud

Fagområde

Cellebiologi og kreftforskning

Sted

Oslo universitetssykehus

E-post

helene.knavelsrud@rr-research.no

Helene Knævelsrud

Hva forsker du på?

Jeg er cellebiolog og kreftforsker på Radiumhospitalet. Jeg bruker bananfluer for å finne ny behandling for en spesiell type blodkreft. Disse pasientene har særdeles dårlige utsikter til å bli friske. Det finnes ikke noe annet behandlingstilbud enn cellegift og eventuell stamcelletransplantasjon, med alle bivirkninger disse behandlingene medfører. Dessverre får de fleste tilbakefall og overlevelsesraten er lav. En grunn til at det ikke finnes andre behandlingsalternativer, er at vi ikke fullt kjenner til det genetiske nettverket som støtter opp under utviklingen av blodkreft. Her kommer jeg og bananfluene inn. Fordi disse små fluene formerer seg raskt, kan de brukes til hurtig genetisk screening for å finne de genene som støtter opp under utviklingen av blodkreft. Videre i prosjektet slår jeg ut de samme genene i blodkreftceller fra pasienter for å sjekke at denne kunnskapen kan brukes til å drepe kreftcellene. Målet er å komme til klinisk utprøving og kunne tilby ny behandling til denne gruppen blodkreftpasienter.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

Innen kreftforskning er det mange spennende nyvinninger, og folk lever stadig lengre med kreft. Likevel er det noen former for kreft hvor man dessverre ennå ikke har gode behandlingsalternativer. I tillegg er det et tydeligere ønske fra pasienter om å fokusere på livskvalitet og ikke bare overlevelse. En retning for å møte disse utfordringene er persontilpasset medisin hvor man skreddersyr behandlingen for den enkelte pasient. Min forskning ligger innen dette feltet.

Når det gjelder bananfluer som modellorganisme, så blir disse stadig brukt i nye sammenhenger. Mye av vår forståelse av hvordan biologi fungerer, både i normal utvikling og når sykdom oppstår, kommer fra forskning som bruker modellorganismer. Det er spesielt spennende med bruk av bananfluer til å kombinere testing av ulike genetiske sammensetninger og ulike legemidler. I tillegg brukes bananfluer nå til å forstå mer av svært sjeldne arvelige sykdommer.

Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?

Jeg har alltid vært interessert i forskning, men det er ulike utenlandsopphold som har formet veien til mitt forskningsfelt. Det var litt tilfeldig at jeg begynte på studiet «Molekylærbiologi og biokjemi», det er jo så mange spennende ting man kan studere! De første årene på universitetet gikk jeg på alle slags foredrag for å høre hva forskere i ulike fag holdt på med. Men da jeg dro til Sveits på Erasmus-utveksling for å studere ved ETH i Zürich, ble forskerinteressen for cellebiologi virkelig vekket. Der møtte jeg et utrolig engasjerende og kvalitetsorientert forskningsmiljø som ga mersmak. I løpet av doktorgraden hjemme i Norge var det et opphold i Minneapolis i USA som gjorde at jeg ville fortsette med bananfluer. Som postdoktor i Montreal i Canada ble jeg kjent med bananfluenes «blodceller», såkalte hemocytter, og hvilke muligheter det ligger i å forstå blodkreft gjennom disse.

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

En god del av tiden min bruker jeg sammen med bananfluene. Jeg tar meg av og gir mat til mange ulike fluelinjer. Nye forsøk starter med en eller flere krysninger for å få avkom med ønsket genetisk sammensetning. Til disse krysningen trenger jeg å samle nok ubefruktede hunner og noen hanner. Larvene som kommer ut av krysningen studerer jeg i mikroskop, ofte for å se om de har fått flere eller færre blodceller. Jeg dissekerer også ut det bloddannende organet for å isolere arvestoff eller studere det i mer detalj med mikroskopi. I tillegg til denne jobben på laboratoriet bruker jeg en del tid på å analysere data på pc, veilede studenter, undervise og holde kontakt med samarbeidspartnere og  brukerrepresentanter.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Gjennom forskningen på blodkreft har jeg hatt behov for innspill fra de det faktisk angår, nemlig pasienter og deres leger. Derfor har jeg blitt spesielt interessert i brukermedvirkning i forskningen. Dette er en oppgave som etterspørres fra politisk hold, som kreves for å motta forskningsfinansiering fra flere kilder, og som kan være til stor nytte for forskerne, men mange er usikre på hvordan det bør organiseres og gjennomføres. Jeg har selv samlet noe erfaring med brukermedvirkning og organiserer ulike brukerpanel. Jeg ønsker å være en ressurs for AYF ved å sette fokus på nytteverdi og problemstillinger rundt brukermedvirkning og spesielt hvordan dette påvirker unge forskere.

Jeg ønsker også å jobbe med karrieremuligheter for unge forskere. Det er mye frustrasjon over kortvarige stillinger og manglende karriereutsikter etter doktorgrad. Det har begynt å skje spennende ting rundt dette politisk, men det er fortsatt mye for AYF å følge opp for å gjøre forskeryrket til en attraktiv karrierevei. Til slutt er jeg opptatt av forskningsformidling i ulike former, men spesielt at elevene på skolen tidlig får lære seg forskningsmetode gjennom å finne svar på spørsmål de er opptatt av.