Katerini T. Storeng

Foto: Eirik Furu Baardsen

Katerini T. Storeng

Fagområde

Medisinsk antropologi, global helse, samfunnsmedisin

Sted

Universitet i Oslo

E-post

katerini.storeng@sum.uio.no

Katerini T. Storeng

Hva forsker du på?

Jeg forsker på global helse, et nytt tverrfaglig fagfelt om helseproblemer som går på tvers av nasjonale grenser. Jeg har doktorgrad i medisinsk antropologi, en undergren av sosialantropologien som ser på hvordan oppfattelse av helse og sykdom former og formes av samfunnet rundt oss.

Gjennom nærstudier av sosiale og politiske prosesser forsker jeg på hvordan internasjonale nettverk av eksperter og aktivister utformer global helsepolitikk. Hva legger de vekt på? Hva blir de påvirket av? Og hvilken betydning får denne politikken igjen for menneskene i de landene den blir implementert?

I doktorgraden så jeg på hvordan et internasjonalt initiativ for å fremme mødrehelse har jobbet for å øke det politiske engasjementet for å redusere dødsfall knyttet til graviditet, fødsler og abort. Som postdoktor har jeg studert GAVI-alliansen, et privat-offentlig vaksinesamarbeid som Norge har investert mye i. Jeg har sett på hvordan fokuset på vaksiner ikke bare redder liv, men også dessverre undergraver en mer helhetlig tilnærming til helse.

Jeg er også opptatt av å trekke linjer mellom det globale og det lokale. Jeg deltar derfor i flere internasjonale forskningsprosjekter om hvordan sammenhengen mellom global politikk og dårlig utbygde helsesystem bidrar til abort- og fødsels-relaterte komplikasjoner og dødsfall i Vest-Afrika, med store konsekvenser for kvinner, familier og lands utvikling.

 Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

Global helse er et dynamisk, internasjonalt og tverrfaglig fagfelt som tar for seg noen av de mest aktuelle problemstillingene vi står overfor i dag, som de store internasjonale ulikhetene i helse, fremmarsjen av private aktører i utviklingsfeltet, og nye globale helsetrusler som ebola. Dette er et felt som er i konstant bevegelse. Utfordringen for forskere er å fange opp nye impulser og å forstå prosesser mens de utvikler seg.

Det er spennende å jobbe med globale helseutfordringer som krever tverrfaglige tilnærminger. Jeg jobber for å fremme et kritisk, samfunnsvitenskapelig perspektiv på komplekse koblinger mellom helse på den ene siden og sosiale, økonomiske og politiske faktorer på den andre. Dette er et viktig bidrag i et fagfelt dominert av medisinsk og helsefaglig forskning.

For meg er noen av de mest spennende problemstillingene akkurat nå endrede maktforhold i det globale styresett for helse og konsekvensene av politiske prioriteringer. Verdens helseorganisasjon får stadig mindre makt mens de private aktørene har vokst seg sterkere. Hvordan påvirker private aktører som Bill Gates feltet? Hva er de utilsiktede konsekvensene av Norges og andre giverlands investering i sykdomsspesifikke initiativer? Hvorfor får noen sykdommer stor politisk oppmerksomhet, mens andre oversees? Dette er spennende tema som fortjener mer oppmerksomhet!

Hvordan ble du interessert i ditt forskningsfelt?

Et kurs i vitenskapsteori på videregående vekket min interesse for skjæringspunktet mellom medisin og samfunnsvitenskap, men det var ikke før jeg begynte på bachelor-studier i Canada at jeg hørte om medisinsk antropologi, som ble faget mitt. Jeg ble fascinert av forelesernes fortellinger om hvordan mennesker i ulike kulturer opplever helse og sykdom, og om hvordan medisinsk kunnskap og praksis formes av kulturelle, politiske og historiske prosesser. I 2001 la jeg kurs for London og masterstudier i medisinsk antropologi. Gjennom feltarbeid i Sør-Afrika ble jeg veldig opptatt av hvordan urettferdig tilgang til HIV-medisiner påvirker menneskers sykdomsforløp.

Rett etter masteren fikk jeg et engasjement ved London School of Hygiene & Tropical Medicine, et ledende institutt for global helseforskning. I flere år forsket jeg sammen med epidemiologier og medisinere på mødrehelse i utviklingsland. Jeg observerte hvordan feltet jeg jobbet i ble påvirket av konkurranse for politisk engasjement og økende fokus på resultater og vitenskapelige bevis, og bestemte meg for å skrive doktoravhandling om dette temaet.

Etter avlagt doktorgrad og 13 år i utlandet kom jeg tilbake til Norge, hvor jeg de siste fem årene har fortsatt å jobbe med global helse og fått være med på å bygge opp et norsk forskningsmiljø innenfor dette spennende fagfeltet.

 Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Jeg jobber på Senter for utvikling og miljø eller SUM. SUM er et veldig dynamisk forskningssenter ved Universitet i Oslo med tverrfaglig tilnærming til sentrale tema innen utviklings- og miljødebatten. Kollegene mine er antropologer, statsvitere og humanister, og vi har mange stipendiater og masterstudenter fra hele verden. I hverdagen har vi spennende diskusjoner – både i seminarer og rundt lunsjbordet – om temaer fra globale klimatiltak og bærekraftig matforsyning til evaluering av bistandsarbeid.

Mye av hverdagen går med til skriving av vitenskapelige artikler og søknader om forskningsfinansiering, og til undervisningsarbeid, som forelesninger og veiledning av stipendiater.

Jeg synes det mest spennende ved jobben er feltarbeid i andre land. De siste ti årene har jeg jevnlig tilbragt uker eller måneder på feltarbeid i Burkina Faso i Vest-Afrika, hvor jeg besøker sykehus, observer hvordan folk bruker helsetjenester og intervjuer dem om sykdoms innvirkning på deres daglige liv. Jeg gjør også nærstudier av politiske prosesser på globalt nivå. Dette innebærer reiser til byer som New York og Genève og intervjuer med eksperter fra FN-organisasjoner, universiteter og internasjonale sivilsamfunnsorganisasjoner. Hvert år deltar jeg også i flere internasjonale forskningskonferanser for å formidle forskningsresultater, holde meg faglig oppdatert og for å treffe venner og kolleger fra andre land.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Jeg er veldig glad for å få være med på å opprette Akademiet for yngre forskere. Jeg håper at Akademiet kan bli en arena for tenkning og debatt på tvers av faglige grenser. Veien kommer til å bli til mens vi går, men jeg har allerede noen ideer om hva jeg har lyst til å jobbe for gjennom Akademiet. Aller først vil jeg gjerne jobbe med offentlig formidling av vitenskapelig arbeid. Akademiet kan for eksempel arrangere offentlige debatter og foredrag med fremragende yngre forskere fra Norge og fra våre søsterakademier i andre land. Vi kan også delta i fagrelaterte debatter i aviser, tv, radio og sosiale medier og jobbe aktivt for å vekke engasjement for forskning gjennom formidling rettet mot ungdom.

Gjennom Akademiet vil jeg også jobbe for at yngre forskere i Norge inngår i dialog med målgrupper utenfor akademia. Kanskje kan Akademiet bistå i å arrangere hospitering for yngre forskere i offentlige etater eller fremme andre tiltak for å øke forståelse for forskningens rolle i forvaltningen.

Akademiet skal bli en plattform for å fremme yngre forskeres interesser, og forskningspolitiske spørsmål som midlertidighet i akademia, likestilling og forskingsfinansiering er utvilsomt temaer vi vil jobbe med.