Kim Senger
Kort fortalt – hva forsker du på?
Jeg er en geolog som bor og jobber i Longyearbyen til å bedre forstå den geologiske utviklingen av Svalbard. Jeg er spesielt interessert i det som skjedde for ca. 125 millioner år siden på og rundt Svalbard og mye av det som i dag kalles Arktis. Da har store mengder magma tregt seg inn i de sedimentære bergarter og etter hvert krystallisert som bergarten diabas. Slike magmatiske bergarter følger ikke geologiens hovedregler at yngre bergarter avsettes på toppen av eldre bergarter men skjærer på tvers og langs lagrekken. Slike gangbergarter kan derfor i stor grad påvirke hvordan væsker beveger seg i undergrunnen. På Svalbard er dette svært viktig med tanke på muligheten for å lagre lokalt produsert CO2 i undergrunnen, men kunnskapen fra Svalbard kan også utnyttes i olje- eller ferskvanns leting i andre vulkanske bassenger i verden.
I tillegg til stein jobber jeg også en del med teknologi – og spesielt «digital geologi» som vi kan bruke til å digitalisere Svalbards blotninger i 3D modeller. For oss som jobber på 78 grad nord er dette spesielt viktig siden slike digitale blotninger kan forlenge «felt sesongen» inn i mørketiden. I tillegg åpner det for nye muligheter til både forskningsformidling og undervisning.
Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?
Som geolog forsøker jeg å bidra til det store kollektive puslespill som handler om å forstå jordens utvikling i løpet av de siste 4,5 milliarder år. Planeten vår har vært gjennom en utrolig reise, også gjennom tidsepoker med svært forskjellig klima til i dag. Å forstå denne historien er viktig, ikke minst i en tid hvor vi mennesker har stor innflytelse på det globale klimasystemet. Hvor raske var klimaendringer i geologisk tid? Geologi representerer et meget bredt felt, som strekker seg både i rom (fra planetgeologi til mikroskopisk lab-arbeid) og tid (fra dagens prosesser til 4,5 milliarder år siden).
Geologer jobber nesten alltid med ufullstendige datasett, noe som resulterer i et bredt spekter av mulige tolkninger, selv av det samme datasettet. Dette gir fruktbar grunn for vitenskapelige diskusjoner, som for eksempel hvordan det arktiske bassenget åpnet seg. Det er bemerkelsesverdig at mens geologer jobber på en tidsskala som handler om millioner og milliarder år, er en av de viktigste teoriene i geologi forholdsvis ung. Konseptet om at kontinenter beveger seg i henhold til hverandre som ble fremmet av teorien om platetektonikk bare ble akseptert i andre halvdel av det 20. århundre.
Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?
Det var nok nysgjerrighet i kombinasjon med gleden å være utendørs som skapte interessen for å studere geologi for meg, som for mange andre geologer. Jeg var heldig som kunne følge geologi allerede på videregående skole fordi skoledirektør var en lidenskapelig kull-geolog som underviste en geologi-klasse selv om bare 5 studenter melde seg på. I tillegg til en grundig innføring i geologi fikk vi også delta i en ukes geologisk kartleggingsturen på Arran-øya utenfor Skottland i midten av vinter. Selv det dårlige været kunne ikke ta fokus fra den spennende geologien på øya og etter denne opplevelsen var valget enkelt å fortsette med geologi også på universitetet. Siden jeg ønsket å bli vulkanolog var det New Zealand som ble hjemmet mitt i 3 år, et av dem boende direkte på en vulkansk provins i Auckland og to i Dunedin ved sørligste universitet i verden. Karrieren innen vulkanologi ble det dessverre ikke noe av, men den geologiske utdanningen jeg har fått der nede hjalp meg i videre arbeid i både forskning og det private, hvor jeg bidro med å finne olje og gass på norsk sokkel i fem år, før vi flyttet tilbake til Svalbard for godt.
Hvordan ser din forskerhverdag ut?
Geologer burde ikke sitte på et kontor – med mindre de vil tjene gode penger i oljebransjen. De burde være i feltet, observere og tolke historien som stein prøver å fortelle oss. Selvfølgelig er det å bare være i feltet ikke et alternativ – geologer har jo også familier, undervisningsoppgaver, søknader å skrive, bidra på konferanser og publisere resultater fra felt. Men for de fleste av oss er nok feltarbeidet høydepunktet i hverdagen.
De fleste geologer er sosiale, og de beste ideene kommer ofte fra diskusjoner med kolleger i feltet, på konferanser eller i baren. Vi tar ofte prøver ut i felt for videre analyse i laboratoriet, og vi gjør aktiv bruk av det enorme datasettet som er oppnådd av petroleumsindustrien for bedre å forstå den geologiske utviklingen av både Svalbard og resten av Barentshavet.
På Svalbard er det daglige livet til en fastboende geolog svært avhengig av årstidene. Den mørke årstiden strekker seg fra midten av oktober til midten av februar og er tiden vi får til å skrive artikler eller se nærmere på borekjerner. I motsetning er sommermånedene med midnattssol en gyllen mulighet for feltaktivitet, gjerne 24 timer i døgnet om man vil.
Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?
Jeg ønsker først og fremst å bidra aktiv som Akademiets nordligste medlem, og gjerne satse enda mer for å få forskerne til å formidle sin arbeid til et bredere publikum enn kolleger i egen fagfelt. Jeg brenner for å motivere unge mennesker å bli forskere selv – for de mulighetene som forskerlivet gir til å være selvstendig, kreativ og ha muligheter til å utvikle egne ideer er svært undervurdert. Og det er absolutt morsomt å være forsker, særlig i et så eksotisk sted som Svalbard. Det er lett å «selge» Svalbard, det er eksotisk og et utrolig opplevelse hver eneste dag, men hva gjør forskerne egentlig på Svalbard? Kan vi formidle dette til et bredere samfunn enn de som er heldige nok til å besøke øygruppen? Og hvilken rolle spiller forskning og undervisning i norsk svalbardpolitikk – er det riktig at forskning og undervisning skal fylle tom-rommet etter at norsk kull produksjon på Svalbard reduseres kraftig? Hvordan kan vi formidle vitenskap på Svalbard, og ellers i Norge, til allmennheten på en enda bedre måte enn i dag? Forskningsformidling må være spennende og motiverende. Digital geologi metoder gir et perfekt rammeverk for å bringe historiene fra Svalbard til flere, både online and onsite.