Michael Alexander Riegler

Kort fortalt – hva forsker du på?

Min forskning er fokusert rundt kunstig intelligens (KI) og hvordan denne teknologien kan bli brukt for å løse viktige problemer i samfunnet. For eksempel forsker jeg på hvordan KI kan brukes til å forbedre dagens helsesystemer. For å virkelig forstå de forskjellige applikasjonsområdene hvor våre systemer for KI skal brukes og for at resultatet skal bli noe brukbart innen domenet, bruker jeg mye tid på å sette meg inn i detaljer om krav og ønsker om funksjonalitet fra domene-eksperten (som for eksempel leger). 

Videre inkluderer forskningen min også undersøkelser og sammenligninger av forskjellige algoritmer og modeller, implementasjon av disse og nøye evaluering av resultater fra eksperimenter.  

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

Kunstig intelligens er for tiden et veldig populært forskningsområde og feltet utvikles i veldig høy hastighet. En stor utfordring er at KI er vanskelig å forstå. Det vil si at det er vanskelig å forklare hvordan algoritmen kommer til sin konklusjon. Innen mange områder, og særlig medisin, er det viktig å forstå veien frem til en avgjørelse for å kunne ha tillit til systemet. 

Et annet viktig forskningsområde er hvordan vi evaluerer de KI-baserte systemene våre. Det viktig å ha gode mål på om en algoritme virker bra eller dårlig. Dessverre er det mange vitenskapelige artikler som har svake eksperimentelle evalueringer som kan gi gale forestillinger om hva KI-systemer kan og ikke kan gjøre. I begge disse situasjonene er det svært viktig å gjøre KI-systemene forståelige for tverrfaglige team.

Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningsfelt?

Jeg vokste opp i en liten landsby i fjellene i Østerrike. Helt siden jeg gikk på barneskolen har jeg syntes at det å jobbe med kunnskap virket interessant. For å kunne gå på universitetet måtte jeg først jobbe for å tjene opp penger til studiene. Jeg startet derfor først på en utdannelse som elektriker. Samtidig begynte jeg på kveldskurs for å få “Matura” som man trenger i Østerrike for å gå på universitetet. 

Da jeg ble 25 år kunne jeg endelig starte på min universitetsutdannelse, og jeg elsket det fra første stund. Allerede under mitt bachelor-prosjekt fikk jeg muligheten til å jobbe på en forskningsartikkel med min veileder. Fra dette øyeblikket visste jeg hva jeg ville gjøre resten av livet. Jeg valgte å fordype meg i maskinlæring og KI fordi jeg fant dette området mest utfordrende og interessant å jobbe med.

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Jeg starter vanligvis dagen rundt kl. 06.00. Jeg bruker de første stille timene alene på kontoret for å programmere og utvikle nye algoritmer og modeller. Når mine kolleger kommer inn, starter vi ofte med diskusjon og veiledning. Jeg trives veldig godt å jobbe med andre mennesker og er heldig å være del av en fantastisk forskningsgruppe. 

Ettermiddagene er ofte forbeholdt tid til å kjøre eksperimenter og å analysere resultater, eller til å samle data eller møte andre forskere fra andre områder for å diskutere både data og våre eksterne applikasjonsområder.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Å bli en del av Akademiet for yngre forskere er en unik mulighet til å styrke mitt engasjement for forskermiljøet i Norge. Jeg ønsker å bidra til et bedre samarbeid mellom de ulike forskningsfeltene. Dette er spesielt viktig i en tid hvor mitt eget fagfelt – kunstig intelligens – gir nye verktøy til så godt som alle andre forskningsdisipliner. 

I tillegg ønsker jeg å jobbe for å få mer helserelatert forskning inn i det norske samfunnet og skape en bedre forståelse for hvilken betydning det vil kunne ha. Det er for tiden mye snakk om alle fordelene med kunstig intelligens, og samfunnet har et stort behov for at yngre forskere bidrar til debattene med både et tverrfaglig og kritisk blikk.