Irja Ida Ratikainen
Kort fortalt – hva forsker du på?
Jeg forsker på hvordan levende organismer kan takle varierende og uforutsigbare miljøer. Alle organismer opplever at miljøet rundt dem endrer seg fra dag til natt og fra en sesong til en annen, men de fleste vil også oppleve mer uforutsigbare endringer i miljøet rundt dem. Temperatur f.eks. kan variere forutsigbart i løpet av døgnet og i løpet av året, men temperatur kan også endre seg uforutsigbart med været. Dyr kan da f.eks. endre atferden sin ved å bruke mer eller mindre tid på å finne mat, når på døgnet de skal lete etter mat, eller de kan bruke energi på å endre fysiologien sin slik at de bedre kan tåle en ny temperatur. De kan få avkom som alle er veldig godt tilpasset den temperaturen som er mest sannsynlig på den årstiden, eller de kan få mange ulike avkom slik at i hvert fall noen er godt tilpasset uansett hva som skjer. I min gruppe jobber vi med å utarbeide klare prediksjoner for hvordan slike helt ulike strategier bør kombineres.
Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?
Naturen er i krise både på grunn av alle inngrepene og arealendringene vi mennesker gjør, men også på grunn av klimaendringene. Det vil si at omgivelsene til nesten alle organismer endrer seg raskere enn noen gang før og en av de store utfordringene biologer står overnfor er å klare å forutsi hvilke konsekvenser dette får for biodiversiteten, og hvordan dette vil påvirke økosystemene. Da må fysiologer, evolusjonsbiologer og økosystembiologer, matematikere og statistikere jobbe sammen for å lage bedre modeller og teste dem. Dette er en vanskelig utfordring, men det er spennende både fra et grunnforskningsperspektiv og om vi klarer det, så kan vi bidra til å gjøre gode prioriteringer i innsatsen for å ta vare på naturen.
Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?
Jeg har alltid likt realfag på skolen så det var veldig naturlig å studere videre, men at jeg skulle bli forsker tenkte jeg nok ikke så mye på før jeg forsto at det gikk an jobbe med å lære mer. At det ble biologi var nok litt tilfeldig, men da jeg begynte å studere og fikk lære om alle de fantastiske tilpasningene dyrene har til verden rundt seg var det ingen vei tilbake. Jeg blir fortsatt like facinert når jeg lærer om nye organismer og deres tilpasninger.
Da jeg skulle begynne på mastergraden valgte jeg et prosjekt basert på feltarbeid, men etter det jobbet jeg med en teoretiker og lærte meg litt om å bygge teoretiske modeller. Doktorgraden min var empirisk, men siden har jeg gått tilbake til teoretisk arbeid og jeg står fremdeles med en fot i hver leir og det trives jeg veldig godt med.
Hvordan ser din forskerhverdag ut?
Tidligere jobbet jeg en del i felt med å observere hva ulike dyr og fugler gjør, men det gjør jeg ikke så mye av lenger. Nå sitter jeg mest foran dataen eller i møter med andre. Jeg liker godt å lese om all den spennende forskningen andre har gjort og la meg inspirere til å tenke ut hva neste steg kan være. Jeg sitter en del alene og leser, skriver og når jeg er heldig rekker jeg også å skrive kode til en modell, men ofte jobber jeg sammen med andre og diskuterer hvordan vi skal ta forskningen videre og hvordan vi kan løse ulike utfordringer.
Jeg bruker også en god del av tiden min på undervisning og ikke minst å planlegge undervisning og legge opp til god læring. Til tross for en del administrasjon som følger med så liker jeg godt denne delen av jobben og så lærer jeg ofte mye nytt selv også når jeg underviser.
Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?
Jeg synes Akademiet for yngre forskere har gjort en veldig bra innsats for å forbedre karriereveiene og mulighetene for yngre forskere i Norge, men jobben er langt i fra over og jeg gleder meg til å være med og bidra til at det kan bli enda bedre. Spesielt er jeg opptatt av at det skal være gode muligheter for forskjellige mennesker i ulike fagmiljø. Fagmiljø fungerer ulikt og det er ikke alltid de samme tiltakene fungerer like godt, men vi må jobbe for at det skal være plass til mer diversitet i akademia generelt. Ulike perspektiver er viktig og skal vi få dem frem så må ulike personer få plass til å trives.
En annen forskningspolitisk sak jeg har lyst til å jobbe med et problematikken rundt midlertidig faste stillinger. Her har universitetene og finansieringssystemet en jobb å gjøre for å legge bedre til rette for god og langsiktig forskning også fra denne gruppen som omfatter mange veldig dyktige forskere.
Når det kommer til forskningsformidling så tenker jeg at det er viktig at alle og spesielt barn, lærer om forskningsprosessen. Hva og hvordan kan vi lære av forskning? Når og hvorfor kan vi stole på det forskningen sier?