Ragnhild Irene Klæboe Jacobsen

«Jeg vil fremheve det fantastiske med forskning: gleden ved å utforske det ukjente og finne svar som bidrar til å forme fremtiden!»

Kort fortalt – hva forsker du på?

På dagtid jobber jeg som forsker for May-Britt og Edvard Moser ved NTNU. Der ser jeg på to hjerneområder som binder sammen informasjon om det stedet du befinner deg på og hva du opplever der. Du har kanskje lagt merke til at det er vanskelig å tenke på et minne uten også å huske hvor det skjedde? Vi vet at disse hjerneområdene kommuniserer tett, men vi vet ikke hvordan, så jeg jobber med å finne ut hva slags informasjon som sendes mellom dem. Målet er å bedre forstå hvordan hukommelse og stedsans fungerer, slik at vi kan finne ut hva som skjer når disse relaterte funksjonene ødelegges, for eksempel ved utvikling av demens.

På fritiden forsker jeg på en eldgammel kommunikasjonsform som vi vet veldig lite om, til tross for at flesteparten av dyrene i havet bruker den: bioluminescens. Bioluminescens er lys som dyr lager selv. Kanskje har du sett det i morild og sankthansormer? Ved å studere hva disse lyssignalene blir brukt til i relativt enkle dyr, og hva slags hjernefunksjoner som er involverte når de aktiveres, vil jeg kunne avdekke selve grunnlaget for visuell kommunikasjon – en kommunikasjonsform som også vi mennesker er svært avhengige av.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

Hvordan kan det ha seg at en kilo celler inni hodet ditt gjør deg til den du er?

Takket være forskning vet vi mye mer om hjernen nå enn for bare 100 år siden, mye fordi vi har kunnet sammenligne hjernene til mange forskjellige dyr. Det har gjort at vi har funnet frem til hvilke funksjoner som brukes i alle hjerner, inkludert i vår egen, og hvilke som bare brukes i noen arter. Men forskning er avhengig av teknologi, og i de siste årene har teknologien blir mer og mer spesialisert mot et lite knippe forskningsdyr: rotter og mus, bananfluer, rundormer, sebrafisk, dyreaper, og mennesker. Dette har ført oss fremover, men for å gjøre de virkelig store fremskrittene må vi øke og variere artsmangfoldet. Dette må til for å finne ut hvilke hjernefunksjoner som er universelle på tvers av arter. Er for eksempel en grunn til at det er så vanskelig å utvikle medisiner mot hjernesykdommer at noen av disse sykdommene ikke eksisterer i mus? Ved å forske på hjernene til mange forskjellige typer dyr vil vi kunne finne ut hvordan hjernen vår gjør oss til nettopp den vi er.

Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?

Som tenåring fikk jeg en økende interesse for de mange ubesvarte spørsmål som trengte en løsning. På et eller annet vis fant jeg ut at det er det en forsker jobber med. Men hva skulle jeg forske på? Da jeg senere hadde psykologi på videregående og lærte om biologien bak, var jeg solgt. Finnes det en mer fascinerende utfordring enn å finne ut hvordan hjernen fungerer? Denne fascinasjonen har aldri sluppet taket – selv etter mange år både som student og forsker. Nevrovitenskap er fortsatt det mest spennende forskningsfeltet jeg vet om!

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Jeg jobber hovedsakelig på et laboratorium på dagtid, med søte små mus som utforsker en stor boks og spiser kjeks mens jeg prøver å finne ut hva hjernen deres gjør. Akkurat dette og forberedelsene rundt gjør jeg mest alene, men alt annet involverer også andre forskere og teknikere. Vi diskuterer hvilke eksperimenter og hvilket utstyr som må til for å kunne svare på konkrete spørsmål, hvordan man designer eksperimentene, hva resultatene man får betyr, og hvordan de best formidles til forskningsmiljø og samfunn. Forskning, spesielt eksperimentell forskning, er lagarbeid og veldig gøy!

Kvelder og helger brukes ofte til min egen fritidsforskning på bioluminescens hos marine dyr. Det er et prosjekt som fortsatt er i startfasen, så her skriver jeg søknader for å skaffe penger til utstyr, lager oppsett og tilhørende programmeringskode som jeg kan bruke til eksperimenter. Av og til er jeg heldig og får nok forskningsmidler til en tur ut på fjorden for å finne dyrene jeg er interessert i, ta dem med inn på land, og utføre de eksperimentene jeg har planlagt. I tillegg er jeg heldig som har gode samarbeidspartnere og støttespillere som hjelper til når det trengs (for eksempel når koden jeg skriver nekter å samarbeide).

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Jeg vil formidle den fascinerende og vidunderlige verdenen som forskning er ved å skrive tekster som skaper nysgjerrighet og som fengsler både barn og voksne. Forskning kan ofte virke tørr og kjedelig med mye teknisk og nøkternt språk, men forskning er så mye mer! Jeg ønsker å vise frem hva det er som gjør at jeg og mange andre brenner for forskning: de ubesvarte spørsmålene som bare venter på å løses slik at vi kan få en sunnere, fredeligere og vakrere verden.

Jeg vil også bidra i forskningspolitiske diskusjoner med det formål å styrke den grunnleggende forskningen, som er essensiell for å løse de største utfordringene. For å gjøre banebrytende oppdagelser kreves trygge karriereveier og forutsigbar finansiering, noe som ikke er lett å få til, spesielt ikke nå som Norge er inne i en periode med redusert forskningsfinansiering. Vi må spørre: Hvordan kan vi best legge til rette for at forskningen i Norge skal kunne gå lysere tider i møte?