Tristan Manfred Stöber

«Menneskeheten står overfor store utfordringer, som vi bare kan løse sammen. Som internasjonalt AYF-medlem vil jeg fremme vitenskapelig og samfunnsrelatert samarbeid mellom Norge, Tyskland og verden over»

Kort fortalt – hva forsker du på?

Min forskningsagenda dreier seg om å forstå hvordan hjernen konstruerer og anvender sin interne modell av verden. Dette fascinerer meg av to grunner: Det er et stort uløst spørsmål i nevrovitenskap, samtidig som det kan vise oss veien til å forbedre kunstig intelligens. Algoritmer som virkelig forstår, vil være mer pålitelige og krever mindre treningsdata. Kombinert med nyutviklet neuromorphic hardware, kan de også være mye raskere og energieffektive. Jeg fokuserer på å forstå funksjonene til hippocampus – en hjerneregion som spiller en kritisk rolle i dannelsen av verdensmodellen – og utvikler nevrale algoritmer basert på disse innsiktene.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

Hjernen er et ekstraordinært organ: Det er stedet vi tenker, føler og elsker. En bedre forståelse av hjernen er ikke bare et mål i seg selv, men også nøkkelen til å helbrede mange nevrologiske sykdommer. Å forstå hjernen er en virkelig samarbeidsinnsats. Ingen enkeltperson kan «løse» hjernen. Det krever store grupper av mennesker som samarbeider innen måling, dataanalyse, og konseptuelle ideer. Samtidig er hjernen den eneste blåkopi for en kunstig generell intelligens vi har. Med et energiforbruk på bare 20 watt er den i stand til utrolige kognitive evner. Det er derfor hjerneforskning tilbyr spennende problemstillinger for mange forskjellige disipliner.

Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?

Gjennom videregående skole nøt jeg matematikk og fysikk, men jeg syntes de mest spennende spørsmålene lå innenfor biologi. Dette ledet meg til å studere biovitenskap, men jeg ble skuffet over hvor lite pensum dekket kvantitative metoder på den tiden. Jeg vurderte å slutte, men da oppdaget jeg feltet teoretisk nevrovitenskap, som kombinerte min interesse for biologi med kvantitative metoder.

Denne oppdagelsen førte meg til Universitetet i Freiburg, hvor jeg kunne konsentrere meg på teoretisk nevrovitenskap gjennom nesten hele mastergraden. Jeg følte at jeg hadde funnet en vei som passet meg, og jeg har aldri angret på avgjørelsen. Tvert imot, feltet blir stadig mer spennende, spesielt på grunn av tett samspill mellom hjerneforskning og kunstig intelligens.

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Som teoretisk hjerneforsker tilbringer jeg mesteparten av min tid foran datamaskinen. Jeg analyserer data, kjører simulasjoner, og utvikler programkode. I tillegg holder jeg meg oppdatert på den nyeste forskningen ved å lese vitenskapelig litteratur. Jeg har også hyppige møter og utvekslinger med kollegene mine og studentene, både lokalt i Tyskland, i Norge og andre steder.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Gjennom Akademiet for yngre forskere vil jeg

a) jobbe for å styrke båndene mellom det norske og internasjonale forskningsmiljøer, spesielt innen nevrovitenskap og kunstig intelligens.

b) bruke min ekspertise og mitt tysk/norske perspektiv til å bidra i forskningsrelaterte debatter i Norge og Europa. I lys av raske politiske og teknologiske omveltninger ser jeg flere kommende debatter som er relevante for norske og andre europeiske akademikere, som for eksempel hvilken rolle militær forskning skal spille ved universitetene, hvordan sosiale medier påvirker psykisk helse, eller hvordan vi skal forholde oss til forskere i land som er fiendtlige eller i strid med våre prinsipper.

c) fungere som en aktiv lenke mellom AYF og andre vitenskapelige akademier internasjonalt. Som fellow i  Johanna Quandt Young Academy ved Goethe Universitet Frankfurt vil jeg jobbe for å koordinere initiativer og fremme videreutvikling mellom AYF og andre