Trygve Halsne

I en tid hvor landskapet for vitenskapelig publisering er i endring, er jeg opptatt av at vi som forskerstand må ta noen bevisste valg rundt forskningsformidling.

Kort fortalt – hva forsker du på?

Jeg jobber som bølgeforsker, og er særlig opptatt av å forstå hvordan bølger, strøm og dybdeforhold vekselvirker med hverandre.

Bølger og strøm kan utveksle både energi og bevegelsesmengde, og kan danne områder med såkalt strøm-sjø. Dersom bølgene er lange nok til å føle bunnen, så foregår det et ganske komplekst samspill mellom alle disse tre komponentene. I litteraturen har bølge-strøm og bølge-dybde vekselvirkninger tradisjonelt blitt behandlet hver for seg; vi jobber med å etablere teori som omforener alle komponentene.

Norge forvalter en av verdens største kystlinjer. Litt forenklet, så består den av en relativt grunn kontinentalsokkel, som også huser noen av verdens sterkeste tidevannstrømmer.

Komplekse bølgefelt på grunn av sterke vekselvirkninger er derfor ganske vanlig i våre farvann. I bølgevarslingsmodeller gjøres det en del forenklinger og antakelser for å kunne varsle bølgefeltet; her jobber jeg med å forstå både begrensningene og mulighetsrommet til modellene, og spesielt hvilken rolle som spilles av strømfeltet og dybdeforholdene.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

Jeg synes det er spennende å betrakte vekselsvirknings-problemet som et kausalitets-spørsmål. En stor utfordring i oseanografien er at havmodellene våre – realistiske som de er – har vanskelig for å plasserer karakteristiske strømfenomener som virvler og fronter på riktig plass i modelldomenet. Dette skyldes i stor grad mangel på gode observasjoner.

Jeg jobber med å etablere nye metoder for å estimere strømfeltet nær havoverflaten fra romlige observasjoner av bølgefeltet; ved å forstå vekselvirknings-mekanismene, kan man i noen tilfeller løse strømproblemet som et invers-problem. Det vil si, du ser virkningen av strømmen på bølgefeltet, og kan løse for årsaken. Til dette formålet er det særlig spennende å bruke satellittobservasjoner.

Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?

Jeg har alltid likt store båter, og hadde lenge en slags plan om å få jobbe med det. Jeg begynte derfor på matematikk-studier ved UiO, for å studere faststoffmekanikk. Men under mastergraden min ble jeg introdusert for bølgeteori i fluidmekanikk. Her fikk jeg erfare at overflatebølger både er elegant og interessant teoretisk, samtidig som det er ganske håndfast. Dermed var jeg solgt.

Dessverre, så har interessen min gradvis styrket seg etter jeg begynte på Meteorologisk institutt, og forstod at havet tar mange liv hvert eneste år. Hovedmotivasjonen min nå er egentlig sikkerhet til sjøs, og jeg tror at økt teoretisk innsikt gir oss mulighet til å utvikle bedre bølgeprognoser.

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Jeg sitter for det meste på kontoret, og prøver å kombinere arbeid med teori, målemetoder og målinger. Jeg er heldig som har mange gode kollegaer å diskutere relevante problemstillinger med, i tillegg til at Norge har et ganske sterkt, og faglig bredt, bølgeforskningsmiljø. Bølger har også, naturlig nok, global interesse, som gjør at jeg samarbeider en god del med forskere fra andre land.

Jeg bruker også tid på å veilede studenter, samt noe undervisning ved UiB. Når anledningen byr seg, er jeg veldig glad i å reise på tokt for å gjøre felt-målinger. Som forsker ved et anvendt institutt er jeg også involvert i mer operasjonelt rettede aktiviteter, som blant annet bølgevarsling i stormsituasjoner og forvaltning av store mengder satellittdata for offentligheten.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Hvorfor fylles faglitteraturen opp med støy? Dette problemet har flere årsaker, men er ofte relatert til publiseringspress. For oss forskere gir dette både merarbeid og økte

prosjekt-kostnader. Kan vi snu denne trenden? Jeg tror det, og jeg ønsker å forstå hvordan dette arter seg på tvers av fagfelt, og tror AYF er et riktig forum å se på dette.

Jeg har imidlertid ikke troen på en rask løsning, men vi kan legge til rette for både dialog og konstruktive debatter mellom sektoren for forsknings-finansiering, universitetene, høyskolene, og instituttene, og oss forskere.

Jeg ønsker også å være et talerør for åpen forskning, der vi gjør en del aktive valg i publiseringsprosessen utover det å bare publisere en artikkel. Det inkluderer å gjøre metoder, kildekode og relaterte data åpent tilgjengelig for alle.