AYF med flere innspill til ny styringsmelding for universiteter og høyskoler
AYF deltok 20.april på høringen i Stortingets utdannings- og forskningskomite om regjeringens forslag til ny styringsmelding av universiteter og høyskoler (stortingsmelding 19 2020-21).
Se Ingrid Lossius Falkum som representerte AYF i Stortinget sitt videoarkiv ved å trykke her
Vårt høringsinnspill er som følger:
Akademiet for Yngre Forskere (AYF) er i stor grad fornøyd med mye av innholdet i styringsmeldingen. Forskningens betydning i samfunnet er større enn noen gang før. Den offentlige debatten bør basere seg på forskning av god kvalitet. En kunnskapsstyrt offentlig debatt er en forutsetning for demokratiet, og forskere, politikere og befolkningen generelt har et ansvar for å bidra til dette. Akademisk frihet og institusjonelt selvstyre er avgjørende for å sikre faglig kvalitet i UH-sektoren. AYF er derfor generelt sett positive til veldig mye i stortingsmeldingen. AYF vil imidlertid fremheve en del områder som særlig viktige.
1. AYF mener det er svært positivt at dagens ordning hvor institusjonene selv bestemmer om de vil ha intern eller ekstern styreleder beholdes styrkes. En valgt rektor som styreleder gir en klar faglig ledelse av institusjonene og en institusjonell forankring hos de ansatte med en grunnleggende innsikt i universitets- og høyskolesektorens egenart. Dette støtter også opp under institusjonenes autonomi.
2. Meldingen har nesten ingenting om hvordan midlertidige ansattes innflytelse på styringen av sektoren er. Vi mener at midlertidige ansatte bør ha muligheten til å sitte hele perioden, sammen med resten av styret, dersom de vinner gjenvalg, selv om de ikke er midlertidige.
3. Stortingsmeldingen kunne i større grad at synliggjort hvordan unge forskere kunne brukes som en ressurs i styringen av sektoren. I Akademiet for yngre forskere har vi sett hvordan perspektivet fra yngre forskere ofte glipper i styrerommene. Der de unge forskerne vanligvis er representert av midlertidig ansatte i korte styreverv, ofte under årlig utskifting, vil en fast ekstern styrerepresentant som selv er ung forsker kunne sikre at dette perspektivet ivaretas i alle saker som angår institusjonen. Vi er overbevist om at dette er et perspektiv som vil være avgjørende for å lykkes med universitetene og høyskolenes kjerneoppdrag; fremtidens forskning og utdanning, og antakelig mer verdt enn nok et bedriftsperspektiv på virksomheten.
4. AYF er positive til at det ryddes opp i målstyringssystemet, og vil advare sterkt mot at det at innføres en egen faktor om relevant arbeid etter studier. For det første vitner det om en manglende forståelse for hva det er studenter lærer på universitetene. Det aller viktigste man lærer på studier er å skjønne vitenskapelige metoder og hvordan hente inn ny kunnskap. Det er der den livslange læringen ligger. Det andre problemet er knyttet til begrepet «relevant arbeid». Dette er et klassisk måleproblem som vi i samfunnsvitenskapen jobber med hele tiden. Hvordan person A definerer «relevant arbeid» er ikke nødvendigvis det samme som person B mener er «relevant arbeid». For det tredje, å lage finansieringssystemer for institusjoner basert på noe institusjonene ikke kan kontrollere (studenters valg i arbeidslivet etter studier) er et skoleeksempel på hvordan man ikke skal gjøre det.
Vi har tidligere gitt innspill til ny UH-lov. Dette kan leses her