AYF med ny politikk om språk- og språkbruk i akademia

Forskningen og norsk akademia blir stadig mer global, noe som har fått følger for norsk som akademisk språk og fagspråk. I vårt nye notat tar vi stilling til flere av utfordringene og kommer med forslag til tiltak.

I AYFs arbeidsprogram for 2022 var ett av målene å «utvikle en egen politikk for språk og språkbruk i akademia».  Dette ble vedtatt på generalforsamlingen i oktober 2022 og vi ser frem til å lansere dette politiske dokumentet i januar 2023 i tråd med vårt nye arbeidsprogram.

I denne nettsaken kan du lese en kort oppsummering og AYFs forslag til tiltak. Notatet kan leses helt nederst i saken.

Det trengs gode støtteordninger

AYF anerkjenner norsk akademias internasjonale og flerspråklige natur og løfter fram parallellspråklighet som et godt ideal. Vi ønsker gode støtteordninger som sikrer vitenskapelig publisering, forskningsformidling og utvikling av fagterminologi på norsk, men er mer skeptiske til særskilte insentiver for dette.

Institusjonene bør tilrettelegge og gi en mer forpliktende ramme for norskopplæringen

Institusjonene bør legge til rette for utvikling av norsk undervisningsmateriell og fagterminologi. Et viktig prinsipp for integrering og ivaretakelse av kompetanse og talent er at også midlertidig ansatte må få tilbud om norskopplæring. AYF mener også at norskopplæringen for faste vitenskapelige ansatte må få en tydeligere, mer forpliktende ramme med større institusjonell støtte.

Videre er det også viktig å bygge med kompetanse i andre språk enn norsk, og internasjonalisering og videreutvikling i engelsk og andre relevante fagspråk må verdsettes og legges til rette for i fagmiljøene og ved institusjonene.

AYF skal fortsatt ha norsk som arbeidsspråk

AYF å fortsette å bruke norsk som arbeidsspråk, samtidig som at enkeltmedlemmer kan bruke engelsk ved behov for å sikre integrering og god kommunikasjon i et mangfoldig norsk akademisk miljø.

AYF ønsker følgende tiltak:

• AYF skal løfte fram verdien av og selv fremme parallelspråklighet og flerspråklighet i akademia.
• Staten bør etablere gode, forutsigbare støtteordninger for vitenskapelige tidsskrift på norske og skandinaviske språk.
• Institusjonene bør utvikle et bredere støtteapparat til formidling, slik at særlig yngre forskere kan få råd og støtte når de vil prøve seg i ulike formidlingsarenaer og/eller med formidling på ulike språk
• Institusjoner og fagmiljø bør bidra til utvikling og synliggjøring av norsk fagterminologi og oppmuntre yngre forskere til å bidra med ny terminologi i eget fagfelt når det trengs.
• Sektoren må få mer forutsigbare ansettelsesforhold og tydelige karriereveier, slik at (yngre) forskere får anledning og trygghet til å formidle på norsk.
• Institusjonene bør legge vekt på og tilrettelegge for å opparbeide og videreutvikle språkkompetanse, også i engelsk og andre relevante språk, for vitenskapelig ansatte.
• Institusjoner og fagmiljø bør legge til rette for og oppmuntre til internasjonalisering gjennom bl.a. utveksling.
• Finansiering av utenlandsopphold for unge forskere med familie må sikre at de faktiske utgiftene og til flytting, skole og barnehageplass i vertslandet dekkes, og at tidsbruk knyttet til administrasjon av oppholdet kompenseres.
• Institusjonene bør legge til rette for og dekke kostnadene knyttet til at ansatte får norskopplæring, også de som er ansatt i midlertidige stillinger.
• Institusjonene bør avtale tidskompensasjon for å lære seg norsk for midlertidig ansatte som påtar seg å lære seg norsk, for eksempel ved fritak fra pliktarbeid eller en kortere forlengelse av arbeidskontrakten
• Faste vitenskapelige ansatte som trenger å styrke sin norskkompetanse bør kunne inngå en avtale om en progresjonsplan, med konkrete målsetninger og tiltak som forplikter den nyansatte til å lære, og institusjonen til å tilrettelegge for det.

Hele notatet kan leses her

• 2023 Språk og språkpolitikk i akademia 

For presse

Nils Hallvard Korsvoll

Leder i Akademiet for yngre forskere

411 04 587 / nils.h.korsvoll@uia.no

Arbeidsgruppen for å utvikle notatet har bestått av: Pierre Lison (leder), Mari Elken, Kai Arne Hansen, Haley de Korne, Nils Hallvard Korsvoll, Hilde Reinertsen og Eirik Holmøyvik (ekstern).