Foto: Anne Helene Bakke - AYF

AYFs forventinger til regjeringens handlingsplan for norsk fagspråk

14.juni kl. 12.30 legger Regjeringen ved forskings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe og kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen fram en handlingsplan for norsk fagspråk i akademia. AYF forventer at den vektlegger følgende:   

1) Parallellspråklighet som et grunnleggende prinsipp 

Selv om norsk akademia er en viktig del av det norske samfunnet, er norske forskningsmiljøer avhengige av et tett internasjonalt samarbeid, internasjonal rekruttering og bred språkkompetanse for å lykkes. Derfor er parallellspråklighet, altså den bevisste bruken av flere språk side om side, et sentralt prinsipp. Nedenfor er fire ytterlige forslag som vil styrke dette.  

2) Økt anerkjennelse av arbeidet som legges i undervisning.  

Dette gjelder særlig utvikling av læringsmateriell og fagterminologi på norsk, som i for liten grad er tellende ved ansettelse. For norskspråklige yngre forskere er dette dermed vanskelig å prioritere, selv om det er et stort behov blant studentene og innad i mange fag. Her tilsier prinsippet om parallellspråklighet at institusjonene bør legge mer ressurser i undervisningen, at sektoren bør innføre støtteordninger for publisering av læremidler og fagterminologi på norsk, samt at dette må telle tyngre ved ansettelse og opprykk.  

3) Bredere støtteapparat til formidling.  

I likhet med undervisning er også formidling en svært viktig oppgave og et stort samfunnsansvar. Institusjonene bør derfor utvikle et bredere støtteapparat til formidling, slik at særlig yngre forskere kan få godt tilpasset støtte når de vil prøve seg på ulike formidlingsarenaer og med formidling på ulike språk. Dette må også ses kombinert med mer forutsigbare ansettelsesforhold og tydelige karriereveier, slik at også yngre forskere som ønsker det, får anledning og trygghet til å formidle på norsk og delta i den norske samfunnsdebatten. 

4) Kraftig styrking av språkopplæringstilbudet.  

Tilbudet til nye internasjonalt ansatte må både styrkes og tilrettelegges i langt større grad enn i dag. AYF mener det er helt avgjørende at dette går fra å være et individuelt ansvar til å bli institusjonenes ansvar. Å løfte språkopplæringstilbudet er en investering som gagner både forskerne selv og samfunnet for øvrig. Forskere som lærer seg språket har langt bedre forutsetninger for å fortsette sin karriere i Norge, både i og utenfor akademia, og for å delta aktivt i det norske samfunnet både som privatperson og fagperson. 

5) Progresjonsplan for språkopplæring.  

Dagens språkkrav til faste vitenskapelige ansatte, med en forventning om å kunne undervise på norsk innen to til tre år, er både lite spesifikt og lite realistisk. AYF foreslår å erstatte dette standardiserte språkkravet med en individuelt tilpasset progresjonsplan. Denne bør inneholde tydelige forventninger om hvilket språknivå som bør oppnås etter hvert steg og hvordan institusjonen skal legge til rette for det. 

En slik språklig progresjonsplan vil kunne bidra til å avklare hva som forventes av språklige ferdigheter og tydeliggjøre hvordan disse skal følges opp i praksis. Samtidig bør institusjonene både fristille hensiktsmessig tidsbruk og dekke de reelle kostnadene, slik at alle ansatte som trenger det får god norskopplæring, inkludert dem som er ansatt i midlertidige stillinger og ved forskningsinstitutter utenfor universitets- og høgskolesektoren.  

 Les mer om hva vi mener om språk i akademia i blant annet:  

 For presse:  

Nils Hallvard Korsvoll  

Leder i AYF  

Tlf: 411 04 587 – nils.h.korsvoll@uia.no 

Foto: Bjørn K. Danbolt/AYF