Aksel Braanen Sterri

«Filosofi til folket! Jeg vil bidra til at vi tenker klarere om de moralske utfordringer vi står overfor.»

Kort fortalt – hva forsker du på?

Jeg forsker på hvordan vi som enkeltpersoner og samfunn bør forholde oss til risikable valg og hvordan etisk tenkning endrer seg når vi går fra det sikre til det usikre.

Jeg forsøker å besvare spørsmål som: Hvilket risikonivå bør vi tåle når et virus sprer seg i befolkningen? Bør folk få lov til å bestemme selv om de vil ta rusmidler? Hvilke forpliktelser har vi overfor folk som befinner seg i stor fare, i og utenfor nødsituasjoner? Hvem bør kontrollere den teknologiske utviklingen?

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

Hvordan bør vi forholde oss til smittsom atferd? Spørsmålet er spesielt relevant for pandemihånderingen, hvor folk måtte akseptere store ofre for å unngå å spre et skadelig virus. Men et smittsomt virus er ikke den eneste måten vi utgjør en risiko for andre. Ideer og atferd sirkulerer som virus i befolkningen. Noen av disse, som røyking og konspirasjonsteorier, kan skade andre. Hvordan bør vi forholde oss til smittsom atferd og ideer? Bør vi holdes mer ansvarlig for smitteeffektene av våre handlinger enn vi gjør i dag?

Hvem bør kontrollere framtiden? Kunstig intelligens er en teknologi som har store konsekvenser for livene vår. Den er til og med en mulig eksistensiell risiko for menneskeheten. Er konsekvensene for store til at private bedrifter bør kontrollere utviklingen?

Hvordan bør vi behandle dyr? Dyr har egenverdi. Likevel slaktes 80 milliarder dyr årlig. Er vi rettferdiggjort i å behandle dyr som varer? Er kjøttproduksjon forenlig med våre moralske forpliktelser overfor dyra?

Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?

Jeg var sosialt i det jeg startet på universitetet. På statsvitenskap ble jeg imidlertid konfrontert med ideene til liberale tenkere som John Rawls og Bo Rothstein. Jeg måtte ta stilling til hvordan hensynet til en likere fordeling av godene kan forenes med menneskers frihet. Står frihet i veien for for å fordele ressursene jevnere i samfunnet? Og bør friheten romme muligheten til å ta dumme og gale valg?

Studiet av økonomi gjorde at jeg begynte å se annerledes på markedets rolle i å fordele goder og byrder. Når vi ikke liker markedet, er det fordi markedet er uegnet, eller at markedet ikke er godt nok organisert? Kan markeder skape bedre resultaterer også for ting som i dag er forbudt å kjøpe og selge, som organer, sex og graviditeter?

De to filosofene som har inspirert meg mest, er Derek Parfit og Peter Singer. Begge tvang meg ut av min «nasjonale» tenkemåte og gjorde meg til en «effektiv altruist». Et resultat av det er at jeg mener vi har mye større forpliktelser til å forhindre global fattigdom, dyrs lidelse, og fremme fremtidige generasjoners interesser, enn vi i dag ser ut til å innse.

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Min arbeidshverdag består for det meste av å sitte foran dataskjermen på kontoret, nærkaféen eller hjemme. Mine beste timer er om morgenen fram til frokost klokka 12. De er forbeholdt skriving av forskningsartikler. Jeg jobber både alene og sammen med kolleager, men mine samarbeidspartnerne befinner seg for det meste i andre land. Samarbeidet foregår derfor mest virtuelt. Etter 12 leser jeg artikler og bøker, underviser og går på seminarer hvor vi diskuterer hverandres arbeid.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Jeg brenner for det jeg kaller ‘demokratisk forskningsformidling’. Demokratisk forskningsformidling er å tenke høyt i fellesskap, framfor at forskere trer ned fra elfenbenstårnet for å opplære og belære befolkningen. Demokratisk forskningsformidling innebærer å diskutere saker folk er opptatt av, med folk som likeverdige samtalepartnere, og la egen forskning påvirkes av samtalene.

En annen ting jeg brenner for er robuste vilkår for god forskning. Jeg er bekymret for de regjeringens radikale brudd med tidligere forskningspolitikk. En stabil finansiering av forskning som ikke kommer med partipolitiske eller private bindinger, er essensielt for at forskningen skal spille sin konstruktive rolle i samfunnet.