Are Skeie Hermansen

Kort fortalt – hva forsker du på?

Min forskning fokuserer på sosial ulikhet og mobilitet, som litt forenklet handler om å undersøke hvordan knappe goder er ulikt fordelt mellom forskjellige posisjoner i samfunnet, f.eks. yrker, og hvorfor tilgang til disse posisjonene varierer mellom ulike individer og befolkningsgrupper. Mer spesifikt har jeg forsket mye på integrasjon blant innvandrere og deres etterkommere, og spesielt endringer på tvers av innvandrergenerasjoner i utdanningsystemet, arbeidslivet og boligmarkedet. Jeg er også opptatt av hvordan skolekontekst og bostedsnabolag i oppveksten påvirker unges livssjanser, med særlig fokus på konsekvensene av økende etnisk segregasjon.

Jeg er også involvert i komparativ forskning hvor vi studerer ulikhet i arbeidsmarkedet ved bruk av omfattende administrative data i 15 land i Asia, Europa og Nord-Amerika. Vi dokumenterte nylig at økende forskjeller i lønnsnivå mellom bedrifter har spilt en sentral rolle i den økende økonomiske ulikheten som Norge og andre rike land har opplevd i de siste tiårene. Vi har bl.a. også undersøkt i hvilken grad menn og kvinner som har samme yrke hos samme arbeidsgiver får ulikt betalt for jobben de gjør, eller om kjønnsforskjeller i lønn forklares av at menn og kvinner jobber i forskjellige yrker og arbeidsplasser – og hvordan disse prosessene varierer på tvers av land med til dels svært ulike tilnærminger til likestilling.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

Det å få til vellykket inkludering av nye etniske minoriteter med innvandreropphav er en av de helt sentrale utfordringene for rike, vestlige demokratier ved begynnelsen av det 21. århundret. Imidlertid vet vi fortsatt overraskende lite om hva som forklarer variasjon i integrasjon og sosial mobiltet mellom innvandrere og deres etterkommere, fra land til land. Selv har jeg spekulært på om institusjonelle kjennetegn ved egalitære velferdsstater – som den vi har i Norge –  har en paradoksal rolle ved både å bidra til svak økonomisk integrasjon blant innvandrere og høy oppadstigende mobilitet i utdanning og arbeidsliv i etterkommergenerasjonen. Det finnes imidlertid fortsatt lite systematisk, sammenlignende forskning på denne type variasjon og lignende hypoteser – så dette synes jeg er en svært interessant problemstilling.

Andre, mer datadrevne, problemstillinger er knyttet til økt tilgang til store datasett som lar oss studere empiriske spørsmål med høy oppløsning og detaljrikdom. Et eksempel knyttet til etnisk ulikhet i arbeidsmarkedet er at vi kan beregne hvordan lønnsforskjeller mellom likt kvalifiserte arbeidstakere med enten etnisk minoritets- eller majoritetsbakgrunn varierer for hver enkelt arbeidsplass, og så studere hva som særpreger de arbeidsplassene hvor slike lønnsforskjeller er spesielt store eller små. Hva forklarer en slik variasjon?

Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?

Broren min mener at jeg – basert på hvordan jeg som liten ifølge ham holdt kontinuerlig oversikt over alle detaljer i hans vennegjeng – hadde en åre for sosiologiens nettverksperspektiv allerede fra barnsben av. Spøk til side, første gang jeg for alvor tenkte at jeg kanskje skulle bli forsker var under er utvekslingsopphold i USA på midten av 2000-tallet – hvor jeg ble oppfordret til å gå den veien i tilbakemeldingen på et studentarbeid. Slik sett har min vei mot forskningen vært preget av både mer eller mindre tilfeldige møter og en mer grunnleggende interesseretning som har vært der hele tiden – noe som sikkert gjelder for mange, og livet forøvrig.

Som samfunnsforsker er det for meg viktig å undersøke spørsmål som oppleves som både intellektuelt utfordrende og viktige for verden utenfor akademia. Innvandrings- og integrasjonsfeltet – som er det jeg arbeider mest med – er preget av denne kombinasjonen. Etablerte innsikter utfordres ofte og ulike disipliner bidrar til å belyse de samme fenomenene, samtidig er mange svar åpne og det er stor etterspørsel etter ny kunnskap. Den franske sosiologen Raymond Boudon hevdet en gang at sosiologiens viktigste bidrag bør være å forklare ‘gåtefulle’ sosiale fenomen – og forsøk på å gjøre slike ‘empirical puzzles’ forståelige har stor appell til meg.

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Noe av det mest spennende og privilerte ved å være forsker et at vi kan bruke tiden vår til å utfordre våre etablerte oppfatninger og være nysgjerrige på å lære nye ting i møte med studenter, fagfeller og kolleger i andre disipliner. Rent praktisk fortoner min forskerhverdag seg som en ganske ordinær kontorjobb, hvor det meste av tiden går med til å lese meg opp på ny forskning, gjøre ulike analyser av data og skrive på egne arbeider.

En del tid går også med til møtevirksomhet for å koordinere samarbeid med kolleger i inn- og utland. Jeg leder for tiden også to store forskningsprosjekter – finansiert av Norges forskningsråd og det europeiske forskningsrådet – så mye av timeplanen går også med til ledelse og adminstrasjon av disse. En annen viktig del av forskerjobben består i å presentere og popularisere egen forskning for kolleger på seminarer og konferanser eller offentlig forvaltning, media eller andre interesserte.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Et tema som interesserer og engasjerer meg, er problemkomplekset rundt midlertidighet i akademia, som jo er sammensatt og ikke minst kan oppleves forskjellig for ansatte i midlertidige stillinger i ulike deler av karriereløpet. Dette er et forskningspolitisk område preget av mange dilemmaer og motstridende interesser, og et tema som AYF allerede har engasjert seg mye i og som jeg gjerne vil bidra videre til. Viktige spørsmål her knytter seg til rekrutteringspraksiser, føringer på hvem som kan søke om eksterne forskningsmidler og forutsigbarhet i karriereplanlegging og merittering. Et annet viktig fokus AYF bør ha er offentlig formidlig av vitenskapelig kunnskap, å bidra til å skape entusiasme for forskning i samfunnet og delta i fagrelaterte debatter i offentligheten – samt å skape møteplasser hvor unge forskere fra ulike disipliner kan møtes og lære av hverandre.