Arnfinn H. Midtbøen

Hva forsker du på?

Jeg forsker på innvandrings- og integrasjonsspørsmål i all sin bredde. I årene som kommer er det fire forskningstema jeg særlig kommer til å befatte meg med. For det første er jeg involvert i prosjektet som gjentar den forrige Makt- og demokratiutredningens eliteundersøkelse. Her er jeg ansvarlig for analysen av spørsmål om elitens holdninger til innvandring og et økende etnisk mangfold. For det andre jobber jeg med spørsmål knyttet til ytringsfrihet i et flerkulturelt og flerreligiøst Norge. Jeg ser særlig på hvilke temaer og stemmer det er rom for i den offentlige debatten – og hvilke som ekskluderes. For det tredje vil jeg sammen med forskere fra PRIO og Universitet i Oslo studere hvilke ideer om integrasjon som ligger bak den innvandringspolitiske utviklingen i de skandinaviske landene. Og for det fjerde leder jeg et stort prosjekt om veier til integrasjon blant etterkommere av innvandrere i Norge. Her vil vi blant annet sammenligne etterkommernes muligheter for å få innpass i eliteyrker som lege, advokat og økonom, og undersøke hvordan det går med etterkommere av innvandrere i Norge sammenlignet med tilsvarende grupper i Nederland, Frankrike, Tyskland, Sverige, Sveits, Belgia, Italia, Spania og USA.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

Helt overordnet reiser alle forskningstemaene jeg arbeider med sentrale spørsmål om forutsetningene for samhold og integrasjon i flerkulturelle og flerreligiøse samfunn – med Norge og Norden som utkikkspost. Vi lever i migrasjonens tidsalder. Mennesker flykter fra forfølgelse og konflikt, eller de reiser for å søke arbeid, etablere familie og utdanner seg i andre deler av verden enn de er født og oppvokst. Disse forflytningene gir samtidig grobunn for spenninger i mottakerlandene fordi migrasjon sakper mer sammensatte samfunn, etnisk, kulturelt, religiøst og verdimessig.

At migrasjon skaper spenninger er ikke minst tydelig i velutbygde velferdsstater som de nordiske, som historisk sett har vært tuftet på en idé om økonomisk og kulturell likhet. En sentral bekymring har dreid seg om hvorvidt sjenerøse velferdsstater graver sin egen grav ved å åpne opp for innvandrere som av ulike grunner sliter med å komme seg inn på arbeidsmarkedet. I dag rettes imidlertid oppmerksomheten i stigende grad mot hvordan det går med innvandrernes etterkommere. Innvandringens langsiktige konsekvenser for Norge defineres i stor grad av om deres etterkommere får muligheten til fullverdig inklusjon i arbeids- og samfunnslivet.

Hvordan ble du interessert i ditt forskningsfelt?

Fra første dag på sosiologistudiet opplevde jeg innvandrings- og integrasjonsfeltet som det mest spennende og utfordrende området i faget. Kanskje først og fremst fordi det er et felt uten enkle svar, der man som forsker igjen og igjen må konfrontere sine forventninger og håp, stille vanskelige spørsmål som kan gi ubehagelige svar, og være i stand til å holde ut at hele forskningsfeltet er breddfullt av mer eller mindre uløselige dilemmaer. En annen ting som tiltrekker meg er at innvandrings- og integrasjonsforskningen er tverrfaglig av natur. Innsiktsfulle analyser på dette feltet krever at man er orientert mot den faglige utviklingen i flere disipliner, som juss, statsvitenskap, økonomi, sosiologi og antropologi. Tverrfaglighet forutsetter imidlertid at det i bunnen ligger en sterk disiplinforankring. Bare slik er det mulig å utvikle gode samarbeid mellom forskere fra ulike disipliner, der innsikt og perspektiver fra ulike felt kan berike og utfylle hverandre. Selv har jeg samarbeidet med økonomer, statsvitere, samfunnsgeografer, antropologer og medievitere om forskning på problemstillinger knyttet til for eksempel statsborgerskap, diskriminering, integrasjon og ytringsfrihet. Slike samarbeid er fantastisk givende.

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Min forskerhverdag er ganske sammensatt. En del av tiden er jeg på kontoret og leser forskningslitteratur, skriver artikler og analyserer ulike typer data. Mye tid går også med til møtevirksomhet og presentasjon av forskningsresultater i departementer, direktorater og på vitenskapelige konferanser. Og i perioder befinner jeg med der ute «i virkeligheten» og gjør intervjuer med informanter i forbindelse med ulikeprosjekter.  Tidligere i år var jeg for eksempel på feltarbeid i Lofoten! Dette var i forbindelse med et prosjekt som studerer internasjonaliseringen av norsk økonomi og hvordan norsk næringsliv tilpasser seg denne virkeligheten. Sammen med en kollega på Fafo, Jon Horgen Friberg, undersøker jeg blant annet hvordan den massive arbeidsinnvandringen skaper nye former for etnisk lagdeling i den tradisjonsrike norske fiskeindustrien i Nord-Norge. Kombinasjonen av et spennende feltarbeid og naturskjønne omgivelser er forskerhverdagen på sitt beste.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Jeg vil involvere meg i forskningspolitiske spørsmål knyttet til instituttsektorens fremtid og betydningen av internasjonalisering, og bidra med formidling av forskning til offentligheten. For å ta forskningsformidling først: Jeg ønsker at Akademiet skal arrangere seminarer og debatter myntet på en bred offentlighet, gjerne på samfunnsområder med tverrfaglig nedslagsfelt, som klima- og miljøspørsmål, genetikk, folkevandring, religiøse spenninger og voksende økonomisk ulikhet. En sentral oppgave vil være å tiltrekke seg nye grupper, særlig unge, for å øke oppmerksomheten om aktuelle tema blant den oppvoksende generasjonen.

Når det gjelder forskningspolitikk, er jeg særlig opptatt av at den norske instituttsektoren skal bevares for fremtiden. I dag er instituttsektoren under press, både fra stadig mer eksternt finansierte universiteter og fra politiske myndigheter som ønsker fusjoner. For meg er det viktig at vi bevarer en instituttsektor i Norge fordi forskningen som utøves av disse institusjonene er av svært stor betydning for en vedvarende produksjon av akademisk sterk, samfunnsrelevant forskning.

Et annet tema med stor forskningspolitisk aktualitet er tilretteleggingen for økt internasjonalt forskningssamarbeid mellom norske og utenlandske enkeltforskere og institusjoner. Det er svært viktig at både studenter og unge forskere får muligheter til utenlandsopphold og til å bygge internasjonale forskningsnettverk. Akademiet for yngre forskere kan bidra til økt oppmerksomhet og fokus på dette.