Astrid Marie Jorde Sandsør

Kort fortalt – hva forsker du på?

Jeg er samfunnsøkonom med PhD fra Universitetet i Oslo. Feltet mitt er utdanning og jeg ser da særlig på hvordan tiltak i skolen påvirker elever. For å gjøre det bruker jeg eksperimentelle og kvasi-eksperimentelle metoder anvendt på registerdata. Jeg har blant annet studert hvordan redusert klassestørrelse, Reform 97, økte bevilgninger til lærertetthet og smågruppeundervisning i matematikk påvirker elevene. Jeg er også opptatt av utdanningsulikhet, hvordan den har utviklet seg over tid og mulige årsaksforklaringer. Nå  jobber jeg ved institutt for spesialpedagogikk ved UiO, tilknyttet et EU-prosjekt som ser på sosioøkonomisk ulikhet i utdanning, med særlig fokus på vanskeligstilte barn og betydningen av barnehage. Jeg har også et forskerprosjekt for unge talenter, finansiert av Forskningsrådet, der jeg sammen med et tverrfaglig team skal se på betydningen av inntakssystemer til videregående og høyere utdanning. I tillegg har jeg en bistilling som forsker ved NIFU og er medlem av det regjeringsoppnevnte opptaksutvalget som skal vurdere dagens opptakssystem til høyere utdanning.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

Utdanningsfeltet er utrolig spennende fordi det er noe vi alle påvirkes av samtidig som det er mange ubesvarte spørsmål. Det finnes mange «selvfølgeligheter» som ikke er så selvfølgelige når man først ser nøye etter. Det syns jeg er interessant å avdekke. Utdanningsøkonomene er særlig opptatt av å finne ut hvordan begrensede ressurser skal brukes på best mulig måte, og da må vi både vite om noe fungerer og i så fall hvor godt det fungerer. Skal vi ha flere lærere? Bedre lærere? Annen organisering av undervisningen? Hva er effekten av inntaksordninger? Men veien dit er ikke like enkel som man kanskje skulle tro. Å identifisere årsakssammenhenger krever både at vi har gode data og en strategi for hvordan de dataene skal brukes. Når alt dette er på plass, kan vi avdekke effekter, men da må vi være gode på å formilde hva studien kan og ikke kan si noe om. I tillegg er tverrfaglighet viktig i utdanningsforskning. Mens økonomene ofte kan si noe om effekter av tiltak, så er andre fagfelt som regel mye bedre enn oss på å belyse mulige mekanismer. Det skjer mye spennende når vi lager gode tverrfaglige møteplasser der vi alle blir litt klokere.

Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?

Jeg har alltid vært interessert i utdanning, særlig fordi jeg har vært innom mange ulike utdanningssystem opp i gjennom og sett hvordan man kan gjøre ting annerledes. I tillegg er jeg er glad i data og metode, og registerdataene vi har i Norge er nokså unike i internasjonal sammenheng. De inkluderer hele Norges befolkning, går langt tilbake i tid og brukes mest av økonomer og sosiologer. Men karakterdata fikk vi først tilgang til i starten av 2000-tallet, og etter hvert også nasjonale prøver. Først da ble det mulig å bruke dataene til studere effekter av tiltak på elevenes læring, så timingen var god for min del. I avhandlingen brukte vi for eksempel karakterdataene for å si noe om effekten av Reform 97, som min aldergruppe husker godt. Hadde vi hatt nasjonale prøver tidligere hadde vi ikke trengt å vente i 10 år. Og feltet er i stadig utvikling, både når det gjelder tilgang til data, metodene som brukes og hvilke spørsmål vi stiller, så det er et veldig spennende fagfelt å være en del av.

 Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Jeg sitter mest på kontoret. Dataene jeg bruker er stort sett allerede på plass, så jeg trenger ikke samle dem inn selv, men det går allikevel en god del tid med på å søke om data, få på plass datakoblinger og ikke minst tilrettelegge data. Analyser, artikkelskriving, og å lese seg opp på forskningsfronten er også en stor del av hverdagen, i tillegg til e-post så klart. Alt dette er ganske mobilt, så så lenge jeg har med laptopen kan jeg stort sett jobbe hvor og når som helst. Når jeg ikke er ved pulten er det forskningsseminarer, undervisning og møter med kollegaer for å diskutere pågående prosjekter. Jeg gleder meg også stort til det blir større muligheter for å delta fysisk på konferanser. I tillegg er jeg opptatt av å formidle forskning til allmenheten og de som tar den i bruk, både temaene jeg forsker på men også metodene som brukes, så jeg bruker en del tid på det og.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Jeg ønsker å jobbe for å fremme forskningsformidling og tverrfaglighet, to temaer som AYF er opptatt av og som henger tett sammen. Effekstudier i utdanningsfeltet får potensielt mye oppmerksomhet, og da må man være bevisst på hvordan resultatene formidles utad til blant annet politikere, skolene og allmennheten. Men formidling innad til andre forskere og forskningsfelt er også viktig. Første steg for å få til tverrfaglighet er å kunne forstå hverandre, uten at det krever at vi har tatt samme grunnutdanning. Og vi må ha møteplasser, som nettopp AYF er. Jeg ønsker å videreutvikle denne møteplassen slik at kompetansen vi har hver for oss kan bidra til å løfte hverandres forskning. For eksempel sitter jeg på kompetanse om kvasi-eksperimentelle metoder og bruken av registerdata som kan være relevant for andre fagfelt. Jeg er også opptatt av hvordan strukturelle forhold kan skape unødvendige hindringer for unge forskere, særlig i familieetableringsfasen.  Når det påvirker videre rekruttering, kan det bidra til å skape uheldige skjevheter i forskningstematikk på lengre sikt. Jeg ønsker å bidra i AYF sitt arbeid med å fremheve disse utfordringene og redusere inngangsbarrierer til forskning, blant annet ved å skape mer forutsigbarhet i forskningskarrieren.