Bjørn Hallstein Holte

«Jeg vil jobbe for at forskning, undervisning og formidling skal berike hverandre».

Kort fortalt – hva forsker du på?

Jeg er samfunnsviter og forsøker å forstå hva samfunn er, hvordan samfunn opprettholdes og avgrenses og hva det betyr å være innenfor eller utenfor samfunn. For å besvare disse abstrakte spørsmålene, undersøker jeg mer konkrete fenomener i helt konkrete sammenhenger. I forskningen min spør jeg hvilken rolle religion spiller i samfunnet, hvilken rolle utdanning og arbeid spiller i ungdom og unge voksnes liv og hvordan forskjeller håndteres i ulike samfunn. Jeg har gjort feltarbeid, som antropologer sier, for å studere en eliteskole i Kenya, ungdom og trossamfunn i bydel Søndre Nordstrand i Oslo og hverdagslivene til romer som reiser fra Romania til Norge. Når jeg gjør feltarbeid, deltar jeg i folks gjøremål i hverdagen, observerer dem og intervjuer dem. Jeg analyserer også tekster i forskningen min, særlig offentlige og offisielle tekster.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

De mest spennende og utfordrende problemstillingene i fagfeltene mine handler om hvordan vi kan og bør innrette oss i et moderne, mangfoldig samfunn, som Norge er. Hva skjer når forskjellene i samfunnet øker? Hvordan skal vi leve sammen på tvers av forskjeller? Jeg tror det er viktig å få med så mange som mulig i det offentlige ordskiftet, men hvordan gjør vi egentlig det?

Koblinger mellom forskning, politikk og offentlig administrasjon er opphav til andre viktige problemstillinger. Samfunnsfaglig forskning henter både finansiering, spørsmål og begreper fra det offentlige. Noe av det mest spennende i forskningen min er å avdekke spenninger mellom hva som beskrives som problemer og hvordan problemene oppleves av dem de angår – dersom de i det hele tatt oppleves som problemer. Hva sier for eksempel forskere og politikere om ungdomsledighet, og hvordan opplever unge å ikke ha skoleplass eller jobb? Det er et mål for meg at forskningen min skal sette opplevelsene til dem jeg observerer og intervjuer – som ofte representerer utsatte grupper i samfunnet – opp mot det andre sier og skriver om dem. Å utfordre myndighetenes perspektiver er en viktig oppgave for samfunnsvitere.

Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?

Da jeg var ferdig på videregående valgte jeg å studere samfunnsfag. Dette valget var drevet av interesser som hadde vært med meg i flere år. Jeg trodde jeg ville studere statsvitenskap, men fant raskt ut at jeg likte sosialantropologiske tilnærminger bedre. Det gav mening for meg at samfunnsfaglige spørsmål ville ha ulike svar fra sted til sted og over tid, og at hvert samfunn måtte forstås på sine egne premisser. Etterhvert merket jeg at også den sosiologiske dybdeforståelsen av moderne samfunn hadde mye å tilføre.

Hovedtemaene i forskningen min har tatt form underveis. Jeg har grepet muligheter som har bydd seg. Det vil ikke være feil å si at forskningen min er formet av politisk styring og finansieringsordninger. I forskningen på religion og ungdom har jeg jobbet med aktuelle spørsmål og samtidig funnet rom til de faglige problemstillingene som opptar meg aller mest. Jeg forsker på romer som reiser fra Romania til Norge fordi jeg mener levekårene deres trenger oppmerksomhet. Samtidig gir denne forskningen ny innsikt i avgrensningen av det norske samfunnet og hvordan samfunnets utside oppleves.

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Jeg skulle gjerne svart at jeg er på feltarbeid og gjør observasjoner og intervjuer med interessante mennesker hele tiden, men sånn er ikke hverdagen min. Selv om feltarbeid er en viktig del av forskningen min, gjør jeg det kun i perioder. Stort sett tilbringer jeg hverdagen på VID vitenskapelige høgskoles campus på Diakonhjemmet i Oslo.

Mye av tiden sitter jeg på kontoret, hvor jeg leser og skriver. Jeg leser helt ny og eldre forskning, kollegaers tekster, studentarbeider og tekster som skal vurderes for publisering. Ikke minst leser jeg notatene fra feltarbeidene mine og tekstene jeg forsker på igjen og igjen. Jeg skriver innimellom lesingen, når jeg er på sporet av gode innsikter og presise formuleringer. Ofte leser jeg korrektur på toget hjem.

Jeg deltar jevnlig i møter og seminarer med kollegaer og andre forskere. Av og til presenterer jeg forskningen min, men som oftest diskuterer vi andres forskning.

Undervisning og veiledning av studenter er også en viktig del av hverdagen min. På sitt beste gir de ideer og inspirasjon til forskningen min. Jeg planlegger ofte undervisningen min sammen med kollegaer, noe som gjør forberedelsene også til anledninger til faglig diskusjon og en hyggelig del av hverdagen.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Jeg ønsker å jobbe med forskningens relevans i offentligheten og offentlighetens relevans for forskningen. Hvordan kan det legges til rette for at flere forskere skal bidra mer i det offentlige ordskiftet, i tillegg til å undervise og skrive vitenskapelige tekster med smalere leserkrets? Hvordan kan forskere fremme sine faglige perspektiver på en mest mulig relevant måte i samfunnet? Og hvordan kan forskere støttes i å gjøre formidling relevant for forskningen sin?

Jeg vil fremme en helhetlig forståelse av akademia – for oss som jobber der – som et samspill mellom forskning, undervisning og formidling. Det er en tendens at vi snakker om forskning og utdanning hver for seg, og formidling snakker vi mindre om. Hvilke grep kan vi ta for at for at forskning, undervisning og formidling skal kunne berike hverandre i større – eller enda større – grad enn de gjør i dag? I dette ligger utfordringer til individuelle forskere, institusjonene og rammene for sektoren.

Sist, men ikke minst vil jeg støtte de yngste forskerne ved å bidra til at Akademiet for yngre forskere gjør noe for å fylle tomrommet etter Konkurransen Unge Forskere, en forskningskonkurranse for ungdom som ble lagt ned i 2022.