Carl Tollef Solberg

«God forskning kan komme samfunnet til gode, nasjonalt som globalt. Det vil jeg jobbe for å få tydeligere frem.»

Kort fortalt – hva forsker du på?

Jeg er utdannet lege og filosof, med doktorgrad i medisinsk etikk, og førsteamanuensis ved Senter for medisinsk etikk (SME), Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo (hovedstilling), og adjungert professor (tilsv. professor II i Norge) ved Syddansk Universitet i Danmark (bistilling). Forskningen min befinner seg i grensesjiktet mellom medisinen og filosofien, og den kan deles i fire hovedområder: helseprioriteringer, klinisk etikk, døden, og generelle problemstillinger i bioetikk. I tillegg bidrar jeg med ulike former for policy-rettet arbeid, eksempelvis i fordelingen av koronavaksiner under pandemien og vurderinger av unntaksordninger i systemet for nye metoder.

Et ferskt eksempel på min forskning er et ERC-forskningsprosjekt (p.t. på venteliste for finansiering) jeg har utviklet for å bygge bro mellom filosofiske teorier om døden og epidemiologiske målinger av dødsfall. Dette innebærer teoriutvikling i hvordan vi bør evaluere dødsfall i global helse. Som kjent påfører sykdommer oss både sykdom og død. Hvordan vi bør evaluere sykdom er blitt grundig diskutert. Tilsvarende arbeider omkring hvordan vi bør evaluere dødsfall foreligger bare i begrenset omfang. En forbedring av måten vi evaluerer dødsfall på kan få implikasjoner for hvordan organisasjoner som WHO monitorer helse i Den globale sykdomsbyrdestudien (GBD) og ikke minst gi oss et bedre verktøy for å prioritere mellom store helseprogrammer som skal forebygge dødsfall i ulike aldersgrupper.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

Mitt overordnede mål er å bygge en bro mellom medisinen og filosofien. Vi befinner oss i en spennende tid, med medisinske og teknologiske gjennombrudd, og med en fremtredende utvikling innen kunstig intelligens. Min hypotese er at etikkarbeid i helsevesenet vil spille en større rolle i tiden vi har foran oss. Vi bør gjøre det vi kan for å navigere fremtidens helsevesen på stø kurs. Det skal virkelig bli spennende å følge denne utviklingen fremover.

Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?

Her er det mange svar, men jeg vil fremheve tre anekdoter. I den første er jeg fem år og befinner meg på naturhistorisk museum. Jeg blir oppmerksom på noen menneskeskjelletter og blir fortalt av en voksen at alle mennesker en dag skal dø. Det var skjellsettende, og trolig en spire til min senere forskningsinteresse for døden. Neste opplevelse er helt i slutten av barndommmen, hvor jeg oppdaget boken Filosofiens historie i bokhyllen. Det var befriende å erkjenne at det er mulig å formidle selv de mest diffuse tanker hvis språket er tilstrekkelig rikt og presist. Min interesse for filosofi var vekket. Jeg har dessuten alltid vært interessert i mennesker, og hadde et legeforbilde. Å studere medisin ble derfor et naturlig valg for meg. Etterhvert begynte jeg å studere filosofi paralellt. Den tredje opplevelsen inntraff da jeg skulle skrive masteroppgaven i filosofi. Jeg hadde både veileder og problemstilling klar. Imidlertid kastet en annen professor seg over mitt prosjekt, tok over veilederrollen, og henviste meg til et forskermiljø for helseprioriteringer på det medisinske fakultet i Bergen. Jeg ble tatt opp på forskerlinjen på medisinerstudiet. Gjennom forskermiljøet fikk jeg raskt tilgang til et stort internasjonalt forskernettverk. Jeg ble oppdaget, oppmuntret og trodd på. Da var det gjort. Jeg har ikke klart å slutte siden.

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Arbeidsagene mine er ulike. Som mange i akademia nagiverer jeg mellom forskning, undervisning, formidling, ledelse og administrasjon. Når det er travelt er det forskertiden som lider, derfor må jeg verne tid i kalenderen til dette. Størstedelen av forskningen min er teoretisk (snarere enn empirisk), og jeg forsker både sammen med andre og alene. Jeg må holde meg oppdatert på state of the art innenfor medisinsk etikk, har kontakt med helsevenset og være oppdatert på samfunnsdebatten. Flere av de medisinsk etiske problemstillingene er dessuten rettet mot fremtiden. I tillegg må jeg kjenne til grunnlagsproblemene, filosofisk primærlitteratur, og turnere logikk i argumentasjonen min. Forskningen min innebærer altså litteraturlesning, tekning, og ideutvikling. På Senter for medisinsk etikk møter jeg kollegaer, har møter, seminarer, uformelle samtaler og bedriver ideutvikling. En del konsentrasjonsarbeid i forskningen gjør jeg imidlertid fra hjemmekontoret. Jeg veileder kandidater på ulike institusjoner i Norge, så veiledningen foregår både digitalt og fysisk. I perioder reiser jeg rundt i Norge for å undervise etikkomiteer, og holde foredrag på sykehus. Dette i tillegg til å holde forelesninger for medisinerstudenter og øvrige masterstudenter på instituttet, samt formidlingsforedrag.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Jeg brenner for forskningen og ønsker generelt å bidra til å fremme dens status, vilkår og synlighet i Norge. Medisinsk etikk er et formidlingsvennlig fagfelt. Jeg har god erfaring med forskningsformidling fra tidligere, både på radio, forskningsblogger og i avisen. I AYF vil jeg gjerne bidra med tekst til Akademibloggen, i Tidsskriftet for den norske legeforening, Morgenbladet og debattinnlegg i aviser. Norge ligger relativt lavt i prosentbruk av BNP til forskning og utvikling, sett opp mot land vi liker å sammenligne oss med. Jeg ønsker å argumentere for at vi bør løfte forskningsbetingelsene i statsbudsjettet. Innenfor mitt eget fagfelt, medisinen, ønsker jeg å bidra til bedre samspill mellom forskning, krav til professorkompetanse, og spesialisering. Et eksempel er å fremme et forslag på et dobbeltkompetanseprogram for medisin (inspirert av psykologi). Videre ønsker jeg å kjempe for at forskning enklere og bedre skal inngå som en del av medisinsk spesialisering, slik det var tidligere. Det snakkes mye om idrettshelter. Som samfunn bør vi i større grad også snakke om våre felles interesser i god forskning. God forskning kan komme samfunnet til gode, nasjonalt som globalt. Det vil jeg jobbe for å få tydeligere frem.