Christian Thue Bjørndal
«Jeg ønsker å bidra til kunnskapsformidling og en mer kunnskapsbasert tilnærming i politikkutformingen, særlig med fokus på barn og unges oppvekst og utdanning. Dette krever stabil finansiering av fri forskning og trygge arbeidsforhold for unge forskere, slik at vi kan skape en bedre fremtid»
Kort fortalt – hva forsker du på?
Jeg forsker på hvordan idrett kan bidra til læring, utvikling og prestasjon hos unge mennesker. Dette innebærer blant annet å undersøke hvordan talent utvikles, og hvilke karriereveier unge idrettsutøvere velger, samt hvordan trenere kan bli gode ledere og mentorer for sine utøvere. Jeg ser også på hvordan treningsmengde og -intensitet påvirker både prestasjon og risiko for skader, og hvordan ulike trenings- og læringsaktiviteter kan legges opp for å hjelpe unge mennesker til å lære og utvikle ferdigheter.
Men det som kanskje er aller viktigst, er hvordan idrett påvirker unge menneskers syn på seg selv og verden rundt seg. Gjennom de aktivitetene de deltar i, formes deres identitet, hvordan de ser på seg selv, og hvordan de forstår andre. Det å skape gode idrettsmiljøer handler derfor ikke bare om trening per se, men også om å støtte unge i å bygge trygge relasjoner og utvikle et positivt selvbilde.
I tillegg til idrettens verden er jeg lidenskapelig opptatt av undervisning, spesielt i høyere utdanning. Jeg tror at undervisning kan være en kraftfull katalysator for personlig og profesjonell vekst, og jeg jobber for å skape læringsopplevelser som forvandler og styrker unge mennesker – og meg selv.
Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?
Det mest spennende med idrett er dens potensial til å spille en positiv rolle i barn og unges liv. Jeg er spesielt opptatt av hvordan idrett kan gi trygge og meningsfulle opplevelser som bygger sterke relasjoner – både med seg selv og med andre. Samtidig er jeg interessert i hva som hindrer at idrett oppleves positivt, og hvordan vi kan jobbe med å redusere disse hindrene.
En annen viktig problemstilling for meg er hvordan våre kulturelle, historiske og sosiale kontekster påvirker hvordan vi forstår oss selv og hverandre gjennom idretten. Dette påvirker både deltakelse, frafall, inkludering, vekst, og utvikling. Jeg er også fascinert av de unntakene som utfordrer det vi ser på som «beste praksis» i idretten. Ved å stille spørsmål ved det etablerte, kan vi finne nye måter å løse komplekse utfordringer på, som kan være med på å utvikle idrett og samfunn i en mer positiv retning.
I den senere tid har jeg også dreid oppmerksomheten min mot hvordan idrett og utdanning kan gi barn og unge gode oppvekstvilkår i en stadig mer hektisk hverdag. Jeg ønsker å bygge bro mellom ulike kunnskapsområder og forskningstradisjoner, slik at vi kan finne nye og bedre måter å forstå hvordan vi lever meningsfulle liv.
Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt? Beskriv din vei til ditt forskningsfelt. Når ble du interessert, var det en spesiell hendelse som gjorde at du ville bli forsker eller tilfeldigheter?
Min interesse for idrett startet i barndommen, hvor jeg var en aktiv deltaker i ulike idretter. Etter hvert ble jeg spesielt engasjert i håndball, og som ung lovende håndballspiller utviklet jeg en lidenskap for trening og bevegelse. Denne lidenskapen, kombinert med tilfeldigheter, førte meg til Norges idrettshøgskole, hvor jeg har tilbrakt mesteparten av mitt voksne liv.
I løpet av 20-årene mine var jeg håndballtrener, og det var i denne rollen at jeg virkelig fikk se hvordan miljøet rundt unge utøvere kunne ha stor innvirkning på dem – både positivt og negativt. Jeg så mange utøvere blomstre i gode miljøer, mens andre slet når strukturer og praksiser ikke var støttende. Disse erfaringene gjorde meg interessert i å forstå mer om hvordan vi kan skape gode miljøer for læring og utvikling.
Etter hvert gikk veien videre fra å være trener til å bli forsker, hvor jeg kunne løfte spørsmålene jeg hadde erfart som trener, til et mer overordnet nivå. Som pappa til en liten jente har jeg også blitt mer opptatt av de store spørsmålene vi som samfunn står overfor, særlig hvordan vi kan gi barna våre en trygg og god oppvekst. Dette har forsterket mitt ønske om å bidra til forskning og undervisning som virkelig kan gjøre en forskjell for fremtidige generasjoner.
Hvordan ser din forskerhverdag ut?
Min forskerhverdag er variert og består av å sjonglere mellom forskning, undervisning og insitusjonelle roller. I høstsemesteret er det mest undervisning, mens våren er mer preget av veiledning av studenter. Gjennom hele året forsøker jeg å holde framdrift på forskningsprosjektene mine, men har med tiden lært viktigheten av å ta meg tid og ikke skynde prosessene.
Jeg har jobbet mye med feltarbeid og kvalitativ metode, men deltar også i prosjekter som har et mer eksperimentelt eller kvantitativt fokus. Etter hvert som forskerkarrieren min har utviklet seg, har jeg fått anledning til å lede min egen forskergruppe, og jeg samarbeider med mange dyktige forskere både i Norge og internasjonalt. Dette gjør at min rolle nå er mer overordnet, med mindre direkte datainnsamling, og mer fokus på analyse, ledelse og strategisk arbeid.
Jeg er også hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved Norges idrettshøgskole, noe som gir meg en sentral rolle i viktige prosesser knyttet til utviklingen av arbeidsplassen vår. Dette arbeidet er både meningsfullt og lærerikt, da det gir meg innsikt i hvordan vi kan sikre gode arbeidsforhold og medbestemmelse for ansatte.
Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?
Jeg ønsker å jobbe med å formidle forskning på nye og kreative måter, slik at den kan nå flere – spesielt barn og ungdom. Jeg ønsker å utfordre meg selv til å tenke utenfor boksen når det kommer til hvordan vi kan kommunisere kompleks kunnskap på en enkel og engasjerende måte.
I tillegg ønsker jeg å arbeide med forskningspolitikk, særlig for å bedre arbeidsforholdene til unge forskere og sikre karriereveier som er forutsigbare og rettferdige. Jeg brenner for fri forskning, og for å sikre at forskere har både tid og rom til å utforske de spørsmålene som virkelig kan skape positiv endring i samfunnet.