Dian Liu

«Jeg er en sterk og romantisk tilhenger av tverrkulturell kommunikasjon og ønsker å fungere som en bro mellom Norden og Øst-Asia, både faglig og sosialt.»

Kort fortalt – hva forsker du på?

Mitt fagfelt er utdanningssosiologi. Dette er et tverrsnittlig, tverrkulturelt og tverrfaglig felt som kombinerer arbeidsliv, kjønnsstudier, høyere utdanningspolitikk og sosiokulturelle perspektiver. I de siste årene har jeg fokusert på forholdet mellom høyere utdanning og arbeidsmarkedet, hvor vi undersøker sysselsettingsforskjeller mellom ulike sosiale grupper, samt universitetets engasjement for å fremme sysselsetting, entreprenørskap og regional innovasjon. Et annet tema har jeg fokusert på er høyere utdanning som akademisk arbeidsmiljø, hvor vi undersøker dynamikkendringer i høyere utdanning, institusjonell politikk og praksis som påvirker integreringen og karriereutviklingen til akademikere. Et spennende pågående arbeid er den komparative analysen av kvinnelig karrierefremgang mellom Norden og Øst-Asia. Til slutt vil nevne det sosiokulturelle perspektivet av skolemobbing: Vi jobber med læreres strategier for å håndtere mobbing, samt involvering av foreldre i anti-nettmobbing. Vi har også utviklet et forskningsinformert opplæringsprogram for å formidle velferdsverdi, bærekraftige og sunne undervisnings- og læringsmiljøhøydepunkter til foreldre- og lærerbefolkningen og skolesystemet.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

Høyere utdanning gjennomgår store endringer. På den ene siden observeres global konkurranse om talentfulle akademikere og internasjonalisering i høyere utdanningssystemer, og universitetsreformer blir mer og mer prestasjonsdrevne. Derfor hevder mange forskere at den sosiale kontrakten mellom høyere utdanning og samfunnet blir mer kontraktuell eller instrumentell i stedet for tillitsorientert. I mellomtiden forblir sosiale ulikhetsmønstre i akademiske omgivelser uendret, med færre kvinner som har professorater, og ansatte med minoritetsbakgrunn er mindre presentert i senior forsknings- og undervisningsstillinger.

På den annen side har høyere utdanning kontinuerlig blitt bedt om å utstyre studenter med økt ansettelsesevne for å støtte en entreprenøriell og innovativ kunnskapsøkonomi, spesielt under/etter covid-19-pandemien. I mange land oppfordres universiteter til å ha et høyere nivå av arbeidsmarkedsrelevans i institusjonell praksis, for å møte behovene til industriell og teknologisk utvikling.

Jeg synes det er interessant å følge opp de sosiale og kulturelle endringene i ulike høyere utdanningssystemer og reflektere: hva er den best egnede universitetsstyringsmodellen i en spesifikk kultur? Hvordan bør vi bygge et inkluderende akademisk arbeidsmiljø? Og hva er rollen til høyere utdanning i den nye tiden?

Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt? 

Jeg er født og oppvokst i fastlands-Kina hvor konkurransenivået er høyt. Hver sommer publiseres artikler av typen ‘XX millioner studenter uteksamineres fra universitetet og dette er det tøffeste ansettelsesåret’ i media. Jeg var studentjournalist for en lokal avis og rapporterte ansettelsesproblemer for kandidater. Jeg fulgte jobbsøkingsprosessen til mange studenter og observerte de lokale karrieremessene. Å få en anstendig jobb etter endt utdanning virket som en blanding av mange fakta: akademiske resultater, presentasjonsevner, personlighet, og så videre… Men hva er de viktigste ferdighetene som kreves i jobbsøking og hvordan bør universitetene forberede studenter? Dette ble de første forskningsspørsmålene i min masterstudie i Universistet i Oslo. Disse spørsmålene ble kontinuerlig utforsket under doktorgradsstudiet mitt ved Universitet i Hong Kong. Veldig interessant, jeg jobber fortsatt med spørsmålene i dag og sammenligner de forskjellige sysselsettingsmønstrene for kandidater i forskjellige land.

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Typiske forskningsaktiviteter: møter og diskusjoner med samarbeidspartnere; holde presentasjoner og seminarer for kolleger og studenter; analysere data (både kvalitative fortellinger og intervjuer, og kvantitativ modellering); skrive artikler og forslag; organisering av workshops og konferanser. Forskningsmessig og personlig, er Jeg en sterk og romantisk tilhenger av tverrkulturell kommunikasjon og ønsker å fungere som en bro mellom Norden og Øst-Asia, både faglig og sosialt. Takket være IKT-utviklingen er det nå lettere å bli knyttet til kolleger fra hele verden.

Jeg er en lagspiller, selv om mye arbeid gjøres selvstendig. Sjarmen med forskerarbeid er å jobbe med mange interessenter.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Siden jeg forsker på høyere utdanning er jeg interessert i Akademiets arbeid med forskningspolitikk, og jeg ønsker å jobbe for et mer innbydende klima slik at flere unge forskere kan involveres i de forskningspolitiske diskusjonene. Unge forskere har ulike perspektiver på for eksempel akademisk autonomi, likestilling og arbeidsmiljø.

I tillegg vil jeg jobbe for en velinformert, likeverdig og rettferdig karrierevei for unge forskere, spesielt de med internasjonal bakgrunn. Unge forskere rapporterer om utfordringer med å få faste akademiske stillinger. Internasjonale akademikere uttrykker vanskeligheter med å samhandle med det lokale akademiske miljøet. Det er derfor meningsfylt, ved AYF, å skape tverrfaglige og mangfoldige kommunikasjonskanaler mellom unge forskere og forskningsmiljø, beslutningstakere og det brede samfunnet.