Erik Knudsen

«Yngre forskere bruker i dag veldig mye tid og krefter på å skrive søknader til ekstrafinansiering. Jeg ønsker å bidra til å finne løsninger for hvordan forskere kan bruke mindre tid på søknadsskriving. Jeg har også tro på at vi kan ha en mer forskende tilnærming til hvordan vi tar bedre og mer legitime beslutninger om hvilke prosjekter som får prosjektstøtte.»

Kort fortalt – hva forsker du på?

Mitt fagområde er Medievitenskap. Jeg er særlig opptatt av hvordan vi mennesker bruker ny medieteknologi og hvilken påvirkning slik medieteknologi kan ha på menneskers adferd. Jeg leder blant annet et prosjekt hvor vi ønsker å forstå hvordan såkalte anbefalingsalgoritmer, som man gjerne kjenner fra for eksempel Facebook og Youtube,   kan ha både negative og positive virkninger på demokratiet. Mange frykter for eksempel at slike anbefalingsalgoritmer kaster bensin på bålet for såkalte “ekkokamre” og fører til at vi i større grad enn før møter likesinnede meninger, heller enn uenighet. Min forskning er viktig fordi den viser at bildet ikke er så svart-hvitt som man gjerne skulle tro. For å studere slike virkninger bygger vi blant annet vår egen prototype av en helt ekte anbefalingsalgoritme. Vi planlegger å teste denne algoritmen på identiske etterligninger av ekte norske nyhetssider og dermed løfte forskningen på dette feltet ut av den tradisjonelle “laben” og inn i den virkelige verden.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

Jeg mener de mest spennende og utfordrende problemstillingene innen medievitenskap dreier seg om endringer i medieteknologi og medievaner. Folk bruker og påvirkes av medier på stadig nye måter, samtidig som tilgangen til data for å forske på folks mediebruk har blitt revolusjonert de senere årene. Forskere er derimot ofte prisgitt tilgang til data fra teknologigiganter – tilgang vi forskere sjelden får. Hvordan kan vi forske på folks mediebruk, og implikasjonene av mediebruk på folks holdninger og adferd, uten å gjøre oss avhengig av teknologigigantene? Hvordan kan forskere sikre folks personvern og samtidig få tilgang til unike data på enkeltindividers adferd på nett? Dersom vi løser slike praktiske problemstillinger vil medieforskere i fremtiden være i en særegen posisjon til å forstå hvilke konsekvenser ny medieteknologi har på folks adferd på nett, folks medievaner og folks holdninger.

Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?

Jeg skulle egentlig ikke bli forsker, men var en av dem som startet på medievitenskap for å bli «noe innen media». Under arbeidet med masteroppgaven var jeg en av få som brukte kvantitative metoder og da jeg leverte masteroppgaven var det tilfeldigvis en stipendiatstilling som etterspurte metodekompetansen min. Slik ble jeg stipendiat.

Heller ikke da jeg jobbet som stipendiat var jeg innstilt på å bli forsker. Vendepunktet kom under et forskningsopphold i Amsterdam der jeg jobbet sammen med et miljø som er i verdenstoppen innen den delen av medievitenskap som jeg interesserer meg for. Både læringskurven og ambisjonsnivået økte brått under oppholdet i Amsterdam. Jeg fikk øynene opp for hva som var mulig å få til med høye ambisjoner og lagarbeid, samtidig som jeg ble mer bevisst på at forskningen som jeg interesserer meg for var viktig.

 Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Jeg jobber med å lage og analysere kvantitative spørreundersøkelser og eksperimenter. Jeg jobber i et tverrfaglig miljø som har hyppig kontakt med mediebransjen. Idéen er at vi sammen kan gjøre forskning som både oppfattes som aktuell og viktig blant andre medieforskere og oppfattes som nyttig og viktig av mediebransjen.

Sammen med andre medievitere, statsvitere og informasjonsvitere utformer jeg spørsmål og eksperimenter som prøver å fange opp hvordan folk bruker ny medieteknologi. I det siste har jeg for eksempel vært særlig opptatt av hvordan såkalte anbefalingsalgoritmer på nyhetsforsider på nett påvirker hvilke nyhetssaker vi leser. Sammen med andre forskere, Schibsted, Bergens Tidende og NRK har vi for eksempel utformet et eksperiment som en del av spørreskjema på nett som simulerer en ekte nyhetsforside på nett, slik at kan studere ulike forutsetninger for hvordan folk navigerer når de leser nyheter på nett.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Jeg ønsker særlig å arbeide med forskningspolitikk innen finansiering av fri forskning. Rent konkret ønsker jeg å jobbe for at unge forskere kan bruke mindre tid på å skrive søknader. Samtidig ønsker jeg å jobbe for at prosessene som gjør at unge forskere får tildelt prosjektmidler bygger på forskningsbasert kunnskap. Jeg mener for eksempel at vi i større grad enn vi gjør nå bør anerkjenne at eksperters vurderinger av forskningssøknaders kvalitet påvirkes av faktorer som ekspertenes personlige preferanser og interesseområder. Dette er beslutninger som har enorme virkninger på unge menneskers fremtid i akademia. Da bør vi sikre at beslutningene blir tatt på et så godt og legitimt grunnlag som mulig.