Feroz Mehmood Shah

Kort fortalt – hva forsker du på?

Jeg forsker på hvordan vi systematiserer og begrunner moralske handlinger og oppfatninger med etiske teorier. Jeg har vært særlig interessert i kantiansk etikk som tar utgangspunkt i at mennesker kan komme frem til hva som er rett og galt ved å tenke selv ut i fra grunnleggende og felles moralske prinsipper. I mitt arbeid har jeg sett på hvordan etisk teori påvirker hvordan vi bør tenke om moralsk overveielse: hva gjør vi når vi feller moralske dommer?

Dette fører til flere spennende og grunnleggende spørsmål: Hvordan kan abstrakte moralske prinsipper omsettes til valg i konkrete situasjoner? Og hvis moralske dommer er noe vi som individer skal felle selv, hvordan kan vi sikre oss mot bias slik at moralen ikke reduseres til hva som følger av våre moralske fordommer eller vår egeninteresse?

For å svare på slike spørsmål har jeg forsket på temaer som går ut over moralfilosofien og inn i politisk filosofi. Hva er de sosiale betingelsene for at vi kan utvikle vår evne til å felle moralske dommer, og hvordan kan samfunnsinstitusjoner bidra til å motvirke moralske fordommer?

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

Tett på min egen forskning syns jeg det er særlig spennende å se hvordan vår forståelse av etiske teorier er i endring etter hvert som vi får en dypere forståelse av den historiske konteksten de ble utviklet de. En del av de sterke motsetningene som har vært dominerende innen moralfilosofien – for eksempel mellom konsekvensialisme, deontologi og dygdsetikk – har blitt myknet opp, noe som åpner for nye og spennende diskusjoner om de ulike teoriene grunnleggende forutsetninger. Dette gjør at normativ teori har fått en ny og produktiv driv. Mer generelt er det også spennende å se hvordan stadig nye moralfilosofiske problemstillinger kommer til syne som følge av endringer i vår relasjon til teknologi og kunnskapsmedier som er i rask utvikling.

Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?

Min interesse for moralfilosofi og filosofi generelt har nok ligget der siden tidlig ungdom, men som et fag har ikke veien dit vært rett frem. Jeg begynte mine studier med kunsthistorie, med en særlig interesse for religiøs kunst og den bysantinske billedstriden på 700-tallet. De metafysiske og språkfilosofiske sidene ved disse temaene førte til at jeg ble trukket mot filosofi, og etter hvert førte spørsmål om relasjonen mellom metafysikk og etikk meg inn i moralfilosofien.

Mitt ønske om å jobbe med moralfilosofi ble styrket av å lese om europeisk politisk historie fra de siste hundre årene, med særlig vekt på de menneskelige tragediene i Sentral- og Øst-Europa. I dag fortsetter moralfilosofi  å fascinerer meg siden det forutsetter og griper inn i spørsmål alle mennesker til stadighet stiller seg, men som man som moralfilosof får jobbe systematisk med.

 Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Min forskning er både filosofihistorisk og analytisk. Den analytiske siden av arbeidet er å jobbe med argumenters gyldighet og sannhet, og klisjeen om filosofer som sitter i lenestolen og tenker stemmer nok langt på vei i mitt tilfelle. Men en særlig fruktbar del av forskerhverdagen min er faktisk de lengre gåturene på begynnelsen og slutten av kontordagen.  Den filosofihistoriske siden av arbeidet handler om å forstå filosofiske argumenter i deres historiske kontekst for å forstå hvilken funksjon argumentene var ment å tjene og hvilket spørsmål de skulle besvare. I dette arbeidet jobber jeg mye med å analysere filosofiske tekster med et blikk til deres språklige og historiske omstendigheter. Disse to delene samles i den særlig produktive delen av forskerhverdagen, hvor man skal omsette det filosofihistoriske og analytiske til vitenskapelige artikler. Her kommer de mange samtalene med kollegaer lokalt og internasjonalt godt med for å belyse problemstillingene fra flest mulig sider.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Forskningspolitisk ser jeg særlig frem til å jobbe med spørsmål knyttet til relasjonen mellom grunnforskning og anvendt forskning. Dette er spørsmål som virker stadig viktigere ved de nye universitetene hvor det er pågående diskusjoner om hvordan man kan balansere behov for praksiskompetanse og forskningskompetanse i de profesjonsrettede utdannelsene. Hvordan vi svarer på disse spørsmålene vil legge føringer på hva slags forskning som vil prioriteres ved universitetene. Jeg ser også frem til å jobbe med temaer om mangfold i akademia. De siste årene har det vært mange viktige diskusjoner innen mitt eget fagfelt om mangfold blant ansatte, studenter og pensum. I disse diskusjonene er det interessant å se hvor bredt begrepet om mangfold blir definert, og hvilken verdi man tilskriver mangfold i akademia.