Gaute Linga

«Jeg vil jobbe for mer forutsigbarhet og bedre vilkår for unge forskere i Norge»

Kort fortalt – hva forsker du på?

Jeg er interessert i alt som strømmer, men i hovedsak prøver jeg å forstå de grunnleggende mekanismene for hvordan ulike væsker, gasser og kjemiske stoffer flyter gjennom for eksempel stein og jordsmonn – såkalte porøse medier.

Når vann og luft snirkler seg gjennom de mange små porene i slike medier, kan strømningsmønstrene bli svært komplekse. Jeg fokuserer spesielt på hvordan disse strømningene påvirker blanding og spredning av oppløste kjemikalier. Når man rører en skje i en kaffekopp man nettopp har puttet melk i, kan man blande raskere ved å skape turbulente strømninger. I porøse medier får man sjelden turbulens, men på grunn av strukturen i mediet blir strømningsveiene likevel svingete og opptrer som en skje gjør i kaffekoppen – og blander mer effektivt enn man før har trodd. For å forstå hvor langt forurensning kan spres og hvor fort reaksjoner kan skje i disse miljøene, er det nødvendig å beskrive prosessene på den skalaen kjemikaliene møtes, altså på porenes skala. Jeg samarbeider med eksperimentalister, kjører simuleringer på store datamaskiner og utvikler teori og numeriske metoder for å forstå hvordan dette skjer og hvilke konsekvenser det har på større skalaer.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

I mitt fagfelt handler forskningen om å forstå systemer hvor vi allerede kjenner de fysiske lovene for enkeltkomponentene, men der vi likevel ikke forstår hva som skjer når disse komponentene virker sammen. Da kan oppførsel som ville vært vanskelig å forutsi fra enkeltkomponentene oppstå – ofte resulterer det i slående vakre mønstre. Å lete etter “lovene” for denne oppførselen er både spennende og viktig.

Koblingen til større skalaer er nøkkelen til at forskningen virkelig skal bli tatt i bruk. Det finnes allerede modeller for strømning, blanding og spredning som fungerer brukbart på større skalaer, men de mangler en forankring i fysikken på porenes nivå. Bedre modeller vil kunne gi bedre prediksjon av spredning av forurensning i forbindelse med grunnvannshåndtering og utfelling av mineraler i forbindelse med CO2-lagring.

Siden vi ikke vet nøyaktig hvordan porene ser ut (og uansett ikke har nok datakraft til å simulere alt), må vi finne ut hvilke statistiske egenskaper ved porene og strømningen som viktig. Jeg prøver å forstå hva som skjer på skalaen til noen få porer og bygger oppover. Det er mye spennende ny fysikk på denne tverrfaglige grenseflaten som kalles porøse medier, og det mangler ikke problemer å forske på!

Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningsfelt?

Jeg har alltid vært opptatt av å finne ut av hvordan ting virker, både teknologi og i naturen. Jeg ble nok litt svimmel av å tenke for mye på det som er veldig lite (atomer) eller veldig stort (planeter), og var mer fascinert av det håndgripelige i fysikken på skalaer man kan se med det blotte øye. Det var dermed naturlig å etter hvert begynne på sivilingeniørstudiet Fysikk og matematikk og linjen Teknisk fysikk ved NTNU. Der ble jeg spesielt fascinert av komplekse systemer og strømningsfysikk. Når man ønsker å finne ut hvordan ting virker, er det også et naturlig valg å bli forsker (og med forskere på begge sider av slektstreet ble jeg tidlig eksponert for at det var en mulighet). At jeg navigerte meg inn i porøse medier kom nok av en blanding av muligheter som dukket opp og at det både er håndgripelig, komplekst, innebærer strømning og er fullt av uløste problemer med viktige praktiske konsekvenser. Det er også vakkert: fra mønstre og visualiseringer vi produserer gjennom simuleringer og eksperimenter, som mange kan sette pris på, til teori og datamaskinkode, som litt færre setter pris på.

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Forskerhverdagen min er ganske variert. Når jeg jobber for meg selv, sitter jeg foran en  datamaskin og programmerer, kjører simuleringer eller analyserer data. Jeg bruker også en god del penn og papir til teori og modellering. Mens simuleringene kjører, skriver eller redigerer jeg vitenskapelige artikler. Store deler av en arbeidsdag går også med til å diskutere med kollegaer, med møter fysisk foran tavlen og på Zoom, med andre forskere og med PhD- og masterstudenter som jeg veileder. Jeg jobber tett med eksperimentalister som jeg besøker i labben, og innimellom underviser jeg. Ganske ofte drar jeg også på workshops og konferanser og presenterer forskningen for andre som jobber i samme eller tilstøtende fagfelt. Samtidig med dette tenker jeg på neste søknad.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Som medlem ønsker jeg å arbeide med forskningspolitikk og formidling, to av kjerneområdene til AYF og hvor AYF virkelig blir lyttet til i den offentlige samtalen. Politisk vil jeg jobbe for mer forutsigbarhet og bedre vilkår for unge forskere i Norge. For de fleste midlertidige – i hvert fall i mitt fagfelt – er realiteten at man både har lavere lønn og mindre jobbstabilitet enn om man hadde valgt privat sektor. På et punkt vil betingelsene bli for dårlige. Jeg ønsker å tenke høyt om alternative rekrutteringsmodeller som gjør at man ender opp med de best kvalifiserte, ikke bare de mest dedikerte, i faste akademiske stillinger.

Innenfor forskningsformidling ønsker jeg spesielt å utforske grenseflaten mellom vitenskap og kunst, som vi for eksempel har gjort ved flere anledninger i Porøse medier-laboratoriet. Dette tror jeg Akademiet vil være et glimrende tverrfaglig forum for. Hvordan kan bilder fra eksperimenter og simuleringer brukes til å trigge folks interesse for vitenskap?