Haley De Korne

Kort fortalt – hva forsker du på?

Jeg er en anvendt lingvist og jobber på tvers av lingvistikk, utdanning og antropologi for å undersøke og bidra til språkopplæring, skriftpraksis (literacy) og sosial rettferdighet i flerspråklige utdanningssammenhenger. Mitt nåværende arbeid fokuserer på forskjellige former for språkaktivisme, språkpolitikk, læreres kritiske språkbevissthet, forestillinger om sosial endring i flerspråklige regioner og pedagogikk for flerspråklighet. Jeg har hatt et særlig fokus på minoriserte språk og urfolk språk i skole og samfunn, og har forsket på urfolkspråk utdanning i Mexico, USA, Canada, og Filipinene. Jeg bruker etnografiske, diskursanalytiske og deltakende metoder.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

Selv om lingvister og antropologer menner at alle språk og alle kulturer er likesverdige, er det i praksis mye ulikehet, urettferdighet, og fordommer mot minoriserte språk og kulturer. Den viktigeste problemstillingen innenfor mitt fagfelt er hvordan vi kan legge til rette for utdanning av høy kvalitet som fører til like sosiale muligheter for alle i våre flerspråklige og flerkulturelle samfunn. Jeg har vært interessert i både ovenfra-og-ned lovverk som støtter minoriserte språk, og nedenfra-og-opp initiativ og aktivisme for å skape mer plass og muligheter for brukere av minoriserte språk, samt hvilke følger disse prosessene har. Konkrete spørsmål er blant annet hvilke språk (og/ eller dialekter, målform, og skriftgenre) er inkludert eller ekskludert i skolesamenheng, både på papiret og i praksis? Hvilke komunikasjonsferdighter skal vektlegges i evaluering og progresjon i skole? Hva slags pedagogisk praksis kan hjelpe studentene med ulike språklige repertoar til å utvikle de komunikasjonsferdigheter de trenger og ønsker seg videre i livet? Mens komunikasjonspraksis i vår flerspråklig, digital verden er i konstant endring, må vi fortsette å vurdere utdanningspolitikk og praksis for å legge til rette for at alle studenter får utvikle det språklige repertoar de ønsker og trenger.

Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?

Jeg kommer fra de store sjøer-regionen i grenseområdet mellom USA og Canada. Jeg har en europeiske-amerikansk bakgrunn og ble tidlig interessert i andre språk og kulturer, men på skolen lærte jeg at språk, kultur og historie kun fantes i Europa og ikke i Nord-Amerika. Jeg studerte fransk og jobbet som au-pair i Frankerike etter vidergående, og etterhvert tok jeg en bachelorgrad i England. Det var på andre året av bachelorstudie at jeg for første gang hørte om verdens truede språk og språklig mangfold. Det var også første gang jeg ble klar over at det fantes andre språk og kulturer i Nord-Amerika som ikke ble inkluderte i det amerikanske skolesystemet. Jeg begynnt å utforske urfolksspråk i Nord-Amerika og ble kjent med lærere og aktivister som kjempet (og kjemper) for å bevare språkene sine. Studier og arbeid i flere land i de påfølgende årene fått meg til å se på flerspråklig utdanning som nøkkelen til en mer inkluderende skole og samfunn. Å se på språkene som er ekskluderte fra skole og samfunn, utforske hvorfor og hvordan de er marginaliserte og forhandle for en mer rettferdig språkpolitikk og praksis er fortsatt ambisjonen min som forsker og foreleser.

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Forskningen min består av feltarbeid med intervjuer og deltakende observasjon, i tillegg til analyse av relevante dokumenter som språkpolitiske lovverk, undervisningsplaner, og undervisningsmateriale. Ved å tilbringe mye tid i samvar med lærere, innlærere og andre deltakere i konteksten jeg forsker på, får jeg nye innsikter i utfordringene de møter. I noen tilfeller bruker jeg også deltakende metoder (action research methods) hvor jeg som forsker diskuterer noen av disse utfordringer med personer på praksisfeltet og samarbeider med dem om å planlegge, implementere og dokumentere effekten av en intervensjon for å oppnå en positiv endring. Det kan for eksempel være å prøve ut en mer inkluderende pedagogisk praksis eller en alternativ form for evaluering i flerspråklige klasserom.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Som medlem i AYF ser jeg fram til å være med i dialog om internasjonalisering og språkbruk i akademia. Forskning i dag er preget av internasjonal mobilitet og samarbeid, noe som kan bidra til bredde og kvalitet i kunnskapen vi produserer. Imidlertid fører dette også til at vi som forskere må ta opp viktige spørsmål, som for eksempel hvordan vi kan jobbe internasjonalt på en bærekraftig måte og hvordan vi kan styrke koblingen mellom forskning og praksis lokalt på tvers av språk og ulike prioriteringer.