Ida Andrea Braathen Sognnæs

Jeg ønsker å jobbe for gode vilkår for yngre forskere og for et system som fremmer fri og uavhengig forskning som kommer samfunnet til gode på lang sikt

Kort fortalt – hva forsker du på?

Jeg forsker på klima- og energiomstilling ut ifra et tverrfaglig perspektiv. Med en bred bakgrunn fra matte og fysikk, statsvitenskap, økonomi, og teknologi- og vitenskapsstudier er jeg opptatt av hvordan modellbasert kunnskap og scenarioanalyse kan brukes på en god og ansvarlig måte for å informere beslutninger og politikk. Klima- og energiscenarioer brukes i dag for å begrunne mange viktige valg både på internasjonalt og nasjonalt nivå, i offentlig så vel som i privat sektor.

Som forsker ved CICERO har jeg hatt muligheten til å lede globale modelleringsstudier som undersøker konsekvensene av dagens klimapolitikk for klima og omstilling, kvantitative analyser av hvordan modellvalg påvirker sentrale funn i FNs klimapanels rapporter, og artikler om hva slags kunnskap modellene som i dag brukes for å informere klimapolitikk faktisk kan gi oss (og ikke kan gi oss). Jeg har også vært med på prosjekter som undersøker hvordan utslippsscenarioer brukes i praksis i norsk forvaltning og i finans- og energisektoren. I tillegg til forskningsartikler har jeg også bidratt til rapporter om hvordan klima- og energiscenarioer kan og bør brukes for å informere omstillingen til et lavutslippssamfunn.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

For å forstå hva omstillingen til et lavkarbonsamfunn krever, inkludert hvordan vi kan komme oss dit og hvilke utfordringer dette kan føre til, trenger vi langsiktig kunnskap om klima- og energisystemer, teknologisk utvikling, og økonomiske sammenhegner. Alle disse systemene er imidlertid komplekse og påvirkes av menneskelig adferd. Og jo lengre inn i fremtiden vi prøver å se, jo mer usikkert blir alt. Omstillingen til et lavkarbonsamfunn reiser også viktige etiske og politiske spørsmål, fordi ulike former for omstilling vil få ulike konsekvenser for ulike grupper i samfunnet.

Alt dette gjør kunnskapen om energi- og klimaomstilling både usikker og omstridt. Likevel er vi nødt til å ta beslutninger med den kunnskapen vi har i dag.

Et av de mest interessante spørsmålene for meg er hvordan vi kan bruke kunnskapen vi har på best mulig måte for å informere omstillingen til et lavkarbonsamfunn på en måte som tar hensyn både til ufullstendig kunnskap og ubesvarte etiske spørsmål. For å gi gode svar på dette er det nødvendig både å forstå modellene og antagelsene bak, usikkerheten i disse, og hvordan modellbasert kunnskap forståes og brukes for å informere beslutninger i samfunnet.

Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?

Jeg har alltid vært veldig glad i realfag samtidig som jeg har vært interessert i klima- og miljøspørsmål. Det er nettopp i skjæringsfeltet mellom vitenskap og politikk, mellom modellering og beslutninger, at jeg synes noen av de mest spennende spørsmålene ligger. Dette gjorde at jeg valgte å ta en master i matte og fysikk samtidig som jeg tok en bachelor i statsvitenskap med fokus på miljøpolitikk. Siden klima- og miljøpolitikk berører så mye, og så mange, og siden kunnskapen denne baserer seg på nødvendigvis må være svært bred, så har det vært naturlig for meg å studere flere ulike fag, både innen samfunnsvitenskap og naturvitenskap. Utfordringen er ofte å få relevante fagdisipliner til å snakke med hverandre og å forstå fordeler og ulemper med ulike tilnærminger.

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Jeg bruker mesteparten av dagene mine foran en PC. Siden jeg jobber i et tverrfaglig forskningsfelt kan jeg både sitte og programmere og analysere kvantitative data (som oftest fra ulike modeller) og jeg kan analysere dokumenter og intervjuer. Jeg bruker også mye tid på å skrive forskningsartikler og en del tid på å oppdatere meg på forskningslitteraturen og samfunnsdebatten rundt klima- og energiomstilling. Siden jeg jobber på et forskningsinstitutt, er det aller meste jeg gjør prosjektbasert. Jeg deltar derfor jevnlig på prosjektmøter med prosjektpartnere. I tillegg til dette er jeg også ofte ute og driver med formidling, både for andre forskere, for samfunnsaktører som må forholde seg til klima eller klimapolitikk (det vil si de aller fleste!), og for bredere lag av befolkningen.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Forskningspolitisk er jeg opptatt av å sørge for systemer som sikrer høy kvalitet, ikke bare høy kvantitet. Det er viktig å støtte opp om fri, uavhengig, og nysgjerrighetsdrevet forskning som ikke nødvendigvis har en direkte anvendelse. Nytten av denne typen forskning blir ofte først tydelig etter en stund, og er ikke alltid lett målbar. Spesielt for yngre forskere er det viktig å skape gode vilkår, ikke bare innenfor tradisjonelle fagdisipliner, men også for nyskapende forskning som kan utfordre eksisterende forskningstradisjoner. Jeg er spesielt opptatt av å skape gode rammer for yngre forskere innen nyere tverrfaglige felt som ikke alltid passer inn i eksisterende strukturer.

Finansiering av fri og uavhengig forskning avhenger av at politikere og samfunnsaktører opplever dette som et gode for samfunnet. Vi er derfor nødt til å formidle disse godene på en tydelig måte. Forskning kan være direkte anvendbar på kort sikt eller bidra til teknologiske fremskritt og utvikling på lang sikt. Forskning kan bidra til en bedre forståelse av oss selv og vår plass i verden, en mer informert samfunnsdebatt og den kan utfordre etablerte oppfatninger og maktforhold. Jeg ønsker å bidra til å formidle alle disse fordelene (og flere!) av fri og uavhengig forskning.