Inga Angelica Frøland Steindal

«Jeg ønsker å arbeide for å øke innvesteringene i forskning, samt utvikle bærekraftige og forutsigbare finansieringsmodeller»

Kort fortalt – hva forsker du på? 

Jeg forsker på lysbiologi, cirkadianske klokker og sesongbiologi. Den cirkadianske klokken eller biologiske klokken om du vil, er biologiske mekanismer som regulerer en rekke fysiologiske prosesser i kroppen over en døgnsyklus, inkludert søvn, hormonproduksjon og ulike cellulære prosesser. Denne interne tidtakeren har utviklet seg som en evolusjonær fordel fordi den hjelper organismer å tilpasse seg svingningene i miljøet, som dagslys og mørke, noe som optimaliserer energibruken og forbedrer overlevelsesevnen. Ettersom de fleste dyr avhenger av lys og den biologiske klokken, har jeg vært interessert i å studere dyr som lever i mørket og som ikke bruker en indre klokke. Jeg jobber både med dyphavsfisk og hulefisk, og hvordan disse dyrene har tilpasset sin biologi til et liv i mørket. Ofte kan vi lære mye om hvordan vår egen biologi fungerer ved å studere dyr som har tilpasset seg et helt annet miljø. I de siste årene har jeg også begynt å forske på lysets rolle i mer fundamentale cellulære prosesser knyttet opp mot sesongbiologi, der jeg har primært jobbet med månelysets rolle i gyting hos koraller. Etter at jeg flyttet tilbake til Norge har jeg også begynt å jobbe med sesongbiologi i torsk.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

Vi har ganske god oversikt over funksjonen til visuelle fotopigmenter, altså de proteinene i øynene (stavene og tappene) som gjør at vi kan oppfatte lys og danne synsinntrykk. Derimot vet vi betraktelig mindre om er de ikke-visuelle fotopigmentene som kan oppfatte lys, men ikke lager noen synsinntrykk. I motsetning til pattedyr som bare har fem ulike typer ikke-visuelle fotopigmenter, har dyr som fisk, reptiler, amfibier og fugler, derimot opptil 10 ganger så mange varianter av disse proteinene. For eksempel, i modellorganismen sebrafisk finner vi 32 ulike ikke-visuelle fotopigmenter. Disse genene er funnet utrykt i alle organene til hele fisken, og de ulike vevstypene kan oppfatte lys og omdanne det til signaler inne i cellene, helt uten bruk av øyne. Cellene til fisken «vet» både hvilken tid det er på døgnet helt uten innblanding fra hjernen! Hva er egentlig lysets rolle i regulering av cellulære prosesser, og hvordan påvirker for eksempel lysforurensing dyr som fisk, fugler og amfibier er veldig spennende og viktige spørsmål som vi vet alt for lite om.

Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?

Naturfag var lenge en av mine favorittfag, men da jeg var 16 år oppdaget jeg molekylærbiologien. Jeg var i utgangspunktet interessert i alle realfagene, men det var spesielt biologien som pirret nysgjerrigheten, og dessuten hørtes molekylærbiologi kult ut. Det viste seg å være et veldig spennende, og gjennom en bachelorgrad på University College London ble jeg introdusert for feltet biologiske klokker og lysbiologi, som ble starten på min forskerkarriere. Det som tiltalte meg med fagfeltet var at den biologiske klokken interagerer med nesten alle små og store prosesser i kroppen. Fra fysiologiske prosesser som søvn og sesongbiologi, til cellulære prosesser som immunsystemet, celledeling og kreft. Det å studere biologiske klokker åpnet i praksis opp mange fagfelt. Dessuten forstod jeg også at det var gode muligheter for feltarbeid, og da var jeg solgt!

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

De morsomste og mest givende forskningshverdagene for meg er når jeg kan være ute i felt i naturen. Jeg har vært så heldig å få drevet med ulik type feltarbeid, fra fisking av dyphavsfisk på stort forskningsskip til dykking på korallrev rundt tropiske øyer. Dette er ofte ganske store operasjoner som krever teamarbeid, og mye tid går med på planlegging. Ettersom jeg driver med en type biologi som krever en del eksperimentelt arbeid for å svare på spørsmålene jeg er interessert i, tilbringer jeg periodevis også en del tid på laboratoriet med ulike eksperimenter og molekylært arbeid.

De aller fleste dagene tilbringes dog på kontoret, der en del tid går med til analyser av data, lesing av forskningslitteratur, skriving av artikler og veiledning av studenter. Det går også mye tid på eposter, møter, samt en nesten evig skriving av søknader og rapporter.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Min 10 år korte karriere innen forskning har vært preget av større kutt og innstramninger i universitetssektoren og forskningsbevilgninger, og jeg har sett mange yngre dyktige kolleger falle fra. En slik usikkerhet er lite hensiktsmessig, ikke bare for yngre forskere og rekruteringen av unge talenter, men det svekker også forskningen nasjonalt. Norge investerer lite i forskning sammenliknet med de andre skandinaviske landene, og ettersom hverken rød eller blå side i norsk politikk har planer for å øke midlene til forskning betraktelig, må vi se på noen alternative løsninger for å få opp forskning og innovasjonskapasiteten. Gjennom mitt medlemskap i Akademiet for Yngre Forskere ønsker jeg å arbeide for å utvikle bærekraftige modeller for finansiering, for eksempel ved å utforske økt samarbeid med næringsliv, filantropi og etablering av et forskningsfond. Dette må selvsagt gjøres samtidig som forskningen bevarer sin akademiske frihet og rom for grunnforskning.