Ingeborg Palm Helland

Hva forsker du på?

Mitt forskningsfelt er økologi, og jeg forsker på ferskvannsfisk. Jeg begynte med grunnleggende studier innen evolusjonsøkologi, og både MSc- og ph.d.-prosjektene mine handlet om konkurranse mellom fiskebestander og prosessene som fører til at nye arter oppstår. Etter at jeg ble ferdig med ph.d. har jeg fortsatt å jobbe med fisk. Jeg har beveget meg mot mange ulike anvendte problemstillinger, som effekter av vannkraftproduksjon, spredning av lakselus fra oppdrettsanlegg, effekter av temperatur- og klimaendringer, spredning av fremmede fiskearter, samspillet mellom natur og samfunn og effekter av naturinngrep. Muligheten til å drive solid grunnforskning i et anvendt samfunnsperspektiv har alltid tiltrukket meg, og som forsker i NINA får jeg gjøre nettopp dette.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

Innenfor mitt fagfelt synes jeg den mest spennende problemstillingen er hvordan vi kan skille den naturlige variasjonen hos arter fra den responsen artene har på unaturlige menneskeskapte påvirkninger. Naturområder er i økende grad utsatt for press på grunn av urbanisering, utbygginger og andre inngrep. For å sikre at utbygginger gjennomføres på måter som tar vare på arters levevilkår, må vi vite hvordan artene reagerer på ulike påvirkninger. Det er det ikke så enkelt å finne ut av. Ferskvannsfisk, som jeg jobber med, er ofte veldig fleksible og tilpasset sine lokalmiljø. Tenk for eksempel på ørret som finnes i hele Norge, og som lever i både små og store innsjøer, i elver, bekker og fjorder. Noen bestander inneholder store, hurtigvoksende individer, mens andre kun har små fisk. Alt dette representerer naturlig variasjon som følge av at det er store klima- og miljøvariasjoner i vårt langstrakte land. Men dette fører også til at det er vanskelig å vite hvordan en ørretbestand vil reagere på menneskelige påvirkninger, som for eksempel vannstandsendringer i et reguleringsmagasin. Det som går bra ett sted kan få store negative konsekvenser et annet sted. I min forskning forsøker jeg derfor å forstå hvorfor en fiskebestand reagerer som den gjør.

Hvordan ble du interessert i ditt forskningsfelt?

Fra jeg var liten syntes jeg at det var spennende å lære om sammenhengene i naturen og samspillet mellom arter, som at rovfuglene fikk mange unger når det var smågnagerår i fjellet. Derfor likte jeg økologi godt. Likevel var det nok litt tilfeldig at det ble akkurat biologi jeg studerte på universitetet, for jeg var også interessert i andre fagfelt. Derimot var det neppe tilfeldig at jeg ble forsker. Jeg tror jeg ville ha valgt å fordype meg ved å ta en doktorgrad uansett hvilket fag jeg hadde studert. Jeg har alltid likt å lære og å studere, og som forsker består jo jobben av å fortsette å lære mer og forstå mer. Første gang jeg tenkte at jeg ville ta en doktorgrad var da jeg studerte på UNIS på Svalbard andre året i biologistudiet og vi fikk dra på tokt med forskningsskip og samle egne data. Å få være sammen med forskere gjennom hele prosessen fra innsamling av prøver, analyser og rapportering av resultater gjorde at jeg forsto hva forskning egentlig dreier seg om og hvor gøy det er.

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Det jeg liker best med min forskerhverdag er at jeg hele tiden jobber tett sammen med flinke kolleger. I NINA setter vi ofte sammen personer med ulike styrker som utfyller hverandre til de forskjellige delene av et prosjekt. Jeg er sjelden i felt eller på lab, men jeg synes det er spennende å gjøre statistiske analyser for å finne fram til ukjente resultater i nye datasett som mine kolleger har samlet inn. Jeg liker også godt å skrive, enten det er søknader for å skaffe finansiering til nye prosjektideer eller vitenskapelige artikler av funnene. Fordi jeg kan delta i alle prosjektets faser, fra ide til sluttføring, blir arbeidet allsidig og alltid utfordrende. Ofte får jeg også mulighet til å reise utenlands og presentere funn eller diskutere med utenlandske kolleger. Min nåværende stilling er forskningsleder. Det innebærer at jeg er leder for en gruppe på 13 ansatte og sitter i NINAs ledergruppe. Dette liker jeg godt fordi jeg får god innsikt i hva mine kolleger jobber med og jeg får være med på strategiske avgjørelser for instituttet. Som leder er min hverdag fylt av mange møter der jeg sammen med mine dyktige kolleger planlegger nye prosjekter og følger opp NINAs arbeid.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Jeg håper at Akademiet for yngre forskere kan påvirke og løfte fram relevante saker i samfunnsdebatten. For at storsamfunnet skal kunne ta gode avgjørelser er det viktig med uavhengig kunnskap som er fremskaffet på en etterprøvbar og systematisk måte. Ofte synes det som at mange ikke forstår forskjell på forskningsresultater og udokumenterbare påstander og unnlater å vurdere kildene bak utsagn. Her tror jeg vi forskere kan bidre ved å forklare hvordan forskere jobber metodisk. For eksempel blir det i media ofte fremstilt negativt at forskere er uenige, mens uenighet og muligheten til å kritisere hverandres resultater faktisk er det som driver kunnskapen framover.

Jeg vil gjerne bruke min til bakgrunn til formidling av økologi slik at flere får kunnskap om konsekvensene av tap av naturmangfold og om menneskets behov for å ta vare på naturen. Jeg er også opptatt av sikring og deling av forskningsdata. Gode data er grunnfjellet i mange typer forskning, men det mangler nasjonale databaser og retningslinjer for å lagre og tilgjengeliggjøre forskningsdata. Et annet tema jeg er veldig engasjert i er kjønnsbalanse i akademia. Norge har en lang vei å gå før vi nærmer oss likestilling i forskning og jeg mener at vi derfor går vi glipp av forskertalenter.