Ingvild Reymert

«I dag utdanner forskere jordmødre, barnehage-lærere, ingeniører, økonomer, tannleger, lærere, sykepleiere og mange flere. Fagpersoner vi alle er avhengige av fra livets begynnelse til slutt. Som medlem i AYF vil jeg vise hvor viktig universitets- og høyskolesektoren er å sikre gode velferds-tjenester og et sterkt næringsliv for framtiden.»

Kort fortalt – hva forsker du på?

Jeg er statsviter med spesiell kompetanse på høyere utdannings- og forskningspolitikk. Jeg studerer hvordan politikk påvirker hvordan og hvilken kunnskap som skapes, hvorfor noen blir forskere mens andre ikke, og hvorfor noen forskningsprosjekter blir finansert mens andre ikke. I doktorgraden min skrev jeg om hvordan professorer ansettes ved universiteter, og hvorfor noen forskere blir vurdert som dyktigere enn andre. Jeg så spesielt på hvordan bibliometriske indikatorer, såkalte tellekanter, brukes i vurderingen av kandidatene.

Jeg er også interessert i hvordan universitetet deltar og sprer kunnskap til samfunnet rundt. De aller fleste forskere er aktive kunnskapsformidlere, enten som samfunnsdebatanter, eksperter i offentlige utvalg, holder foredrag for lag og foreninger eller har tett samarbeid med næringslivet for å utvikle ny teknologi. Likevel er det mange som føler at forskere ikke er synlige nok, og flere grupper mennesker viser økende mistillit til forskning. Spørsmålet er derfor hvordan forskere også kan nå ut til disse delene av befolkningen.

I tillegg har jeg vært opptatt av å se på likheter og forskjeller mellom lands universitets- og høyskolesystemer, studenters overgang mellom utdanning og arbeidslivet og unveristetenes geografiske plassering.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

Hvilken kunnskap vi har påvirker hvillke valg vi kan ta. Samtidig påvirker forskningspolitikk hvilken kunnskap vi får. I en tid med økt konkurranse om forskningsmidler må vi i større grad forstå hvordan finansierings- og styringssystemer påvirker hva vi forsker på. Hvordan påvirker egentlig økt bruk av bibliometriske indikatorer hva vi forsker på. Fører bruken av slike tellekanter til at viktige felt blir nedprirotiert og nødvendig kunnskap går tapt, eller bidrar tellekantene til økt gjennomsiktig og at vi i større grad satser på de mest lovende forskningsprosjektene? Dette er spørsmål som er mye debattert, men ikke godt dokumentert.

Selv om det er økende behov for kunnskap og forskning i dagens kunnskapsamfunn ser vi også at mistillitten til forskning øker i grupper av befolkningen. Vi må derfor i større grad forstå hvordan og hvorfor forskningsformidling treffer grupper ulikt, og hvordan forskere kan nå de som har større tro på konspirasjonsteorier.

Et tredje spørsmål og gjennvinnende spørsmål er hvorfor høyere utdanning ikke er like attraktivt for arbeiderklassebarna som for akademikerbarna, og hvorfor det fremdeles er langt flere mannlige professorer enn kvinnelige på tross av 40 år med kvinneflertall i studentmassen.

Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?

Som student var jeg engasjert i studentpolitikken hvor jeg jobbet for lik rett til utdanning, og at det ble bygd flere studentboliger. Gjennom dette engasjementet ble jeg også mer oppmerksom på og interessert i hvordan utdannings- og forskningspolitikken påvirket hvem som hadde tilgang til høyere utdanning og hvordan politikken la føringer på hva vi forsket på. Tanken på at jeg selv kunne bli forsket ble vekket i jobb som vitenskapelig assistent på Institutt for Samfunnsforsknings valgforskningsprosjekt. Så når jeg fikk tilbud om jobb som forsker på Nordisk Institutt for Innovasjon Forskning og Utdanning (NIFU) var valget lett. Da kunne jeg både forske og forske på høyere utdannings- og forskningspolitikk.

I dag er jeg utrolig glad for at jeg har endt opp som forsker. Å kunne fordype seg i viktige samfunnspørsmål, lære mer om fag og teori, bygge opp argumentasjonsrekker som ikke bare skal holde i en enkelt debatt men gjennom gjentatte fagfelleevalueringer og få undervise er svært givende og veldig motiverende for et langt yrkesliv.

 Hvordan ser din forskerhverdag ut?

For øyeblikket har jeg en delt stilling som forskningsleder og førsteamanuensis. Det betyr at jeg er forskningsleder for tolv dyktige fagpersoner og er en del av ledelsen til Handelshøyskolen ved OsloMet. En ny Handelshøyskole med utdanninger i klassiske handelshøyskolefag som økonomi, revisjon og regnskap, men også i entreprenørskap og i ledelse av offentlig forvaltning.

I den andre halvdelen av jobben er jeg førsteamanuensis og kvantiativ forsker som trives best med å analysere spørreundersøkelser i dataprogrammet R. Samtidig blir jeg like engasjert når jeg gjør intervjuer. Som de fleste samfunnsforskere samarbeider jeg med ulike forskere på ulike forskningsprosjekter. For tiden er jeg en del av den internasjonale forskningsgruppen R-Quest som ledes av NIFU.

I tillegg underviser jeg på Handelshøyskolens erfaringsbasertemasterprogram i styring og ledelse. Her underviser jeg studenter som har jobbet i offentlige og private virksomheteter i en årrekke og har masse erfaringer å bidra med. Målet er at de skal lære teorier om styring av ledelse av offentlig sektor, og at vi sammen systematiserer og diskutererer erfaringene de har i lys av teorier om offentlig forvaltning. Det er svært lærerikt både for meg og dem. Jeg kan ikke tenke meg et bedre kurs å undervise i.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Jeg vil jobbe mot varslede kutt i høyereutdanning- og forskningsektoren fordi det ikke kun vil ramme norsk forskning, men også kvaliteten på utdanningene til landets 300 000 studenter.

Studentene er ungdom og voksne som skal bli jordmødre, barnehagelærere, ingeniører, økonomer, tannleger, lærere og sykepleier for å nevene noe. Arbeidsgrupper vi alle er helt avhengig av fra livets begynnelse til slutt. Kunnskapen de har avhenger av kvaliteteten på utdanningen de tar. Har jordmoren som er der når du føder blitt undervist med oppdatert forsknig? Hvor god var undervisningen lærerenen til barna dine fikk? Og har ingeniørern som bygger broa i nærmiljøet ditt nok kunnskap til å sikre den for klimaendringer?

Kvaliteten på utdanningene de tar avhenger igjen av kvaltieten til de som underviser; forskere. Et kurs blir aldri bedre enn de som underviser kurset.

Når vi kutter i forskning- og høyere utdanningsektoren kutter vi derfor ikke bare i forskernes muligheter til å forske, men vi kutter i forskernes mulighet til å sikre kvalitetssikre utdanningstilbud og kvaliteten på fremtidens velferdstjenester.

Som medlem i AYF vil jeg bidra til å vise hvor mangfoldig og viktig universitets- og sektoren er for å sikre gode velferdstjenster og et sterkt næringsliv for framtiden.