Jan Magnus Aronsen
Hva forsker du på?
Jeg forsker på hjertesykommer og prøver å utvikle nye typer hjertemedisiner som kan forbedre prognosen for hjertepasienter i framtiden. Kronisk hjertesykdom i dag er blant de vanligste årsakene til død i Norge, og har selv med den beste behandling i mange tilfeller dårligere prognose enn kreftsykdom. Min forskning fokuserer på forstå i detalj hvordan ulike sykdommer som hjerteinfarkt, klaffesykdommer og høyt blodtrykk gradvis nedsetter hjertets evne til å pumpe blod, og deretter bruke denne kunnskapen til å utvikle neste generasjon legemidler mot hjertesykdom. Målet vårt er å utvikle legemidler som beskytter hjertet bedre mot sykdom enn de legemidlene som finnes i dag, slik at hjertepasienter i framtiden kan få bedre prognose og mindre plager i hverdagen.
Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?
Legemidler som brukes i dag virker gir ofte plagsomme bivirkninger, og er samtidig ikke kraftige nok til å helbrede hjertesykdom. I teorien vil det være mulig å utvikle målrettet, helbredende behandling av hjertesykdom, men dette har av ulike årsaker ikke vært mulig til nå. Flere nylige forskningsgjennombrudd, blant annet i moderne genteknologi og avanserte bildeteknikker, gjør at vi nå kan få helt ny innsikt i hvordan sykdom skader hjertet over tid.
Denne kunnskapen gir oss nye, spennende muligheter i vår forskning som blant annet har gjort at vi kan utvikle tidlige legemidler som virker direkte motivirker ulike sykdomsprosesser i hjertet. Dermed vil det i teorien være mulig å utvikle «skreddersydde» legemidler som kan helbrede hjertesykdom i framtiden. Dette vil kreve en kombinasjon av nyskapende basalforskning og anvendt forskning på høyt nivå for å lykkes, og å få lov til å jobbe med disse problemstillingene i og sammen med ledende forskningsmiljøer i Norge og utlandet er svært spennende og inspirerende.
Hvordan ser din forskerhverdag ut?
Bildeundersøkelser som ultralyd og MR i kombinasjon med ulike hjertekirurgiske teknikker utgjør en viktig del av min forskningshverdag. Samtidig bruker vi mye tid på laboratoriet hvor vi utfører biofysiske og molekylærbiologiske eksperimenter for å studere i detalj hvordan hjertemuskulaturen skades av sykdom. Denne kunnskapen bruker vi til å utvikle potensielle fremtidige legemidler, før vi gjør omfattende testing av hvordan disse fungerer. Forskningsprosjektene våre krever omfattende samarbeid i ulike grupper, og gjør at jeg får jobbe sammen med og lære av mange dyktige forskere og samarbeidspartnere med ulike fagbakgrunner. Hverdagen består videre i å analysere og diskutere resultatene våre, for deretter å formidle resultatene vi oppnår i ulike fora. I tillegg underviser jeg studenter i ulike fag som medisin og ernæring.
Hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?
Jeg har vært opptatt av naturvitenskap siden jeg begynte på skolen. Jeg likte spesielt fysikk og biologi, og da jeg begynte å studere medisin synes jeg koblingen mellom elektrisk aktivitet og mekanisk pumpefunksjon i hjertet var ekstra spennende. Jeg oppsøkte derfor et ledende hjerteforskningsmiljø ved Ullevål sykehus som forsket på nettopp disse sammenhengene, og jeg fikk muligheten til å begynne her som studentstipendiat allerede tidlig i studiene. Som student og senere stipendiat fikk jeg jobbet med en rekke spennende forskningsprosjekter og dyktige forskere som har vært til stor inspirasjon, og fått muligheten å gå videre i dybden av og utvikle de feltene jeg har synes har vært mest spennende og nyttige. Den nære koblingen mellom grunnforskning og muligheter for framtidig nytteverdig hos hjertepasienter har vært en viktig motivasjonsfaktor.
Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?
Jeg vil gjennom Akademiet for yngre forskere særlig jobbe med tre forskningspolitiske felter: 1) Å tilrettelegge for å at framtidig forskning i Norge bidrar til forskningrsresultater på beste internasjonale nivå i utvalgte felter. 2) Bidra til at forskningsmiljøer og industri kobles sammen, slik at sentrale forskningsresultater kan omsettes til samfunnsnytte på ulike arenaer. 3) Nyskapende forskningsformidling og undervisning i høyere utdanning, hvor blant annet moderne e-læringsverktøy og sosiale medier i større grad kan bli brukt til å gi økt studiekvalitet i høyere utdanning og bred forskningsformidling.