Jonas Stein

Kort fortalt – hva forsker du på?

Jeg forsker på politisk og demografisk utvikling i Nord-Norge, Norge og Skandinavia. Blant annet har jeg funnet ut at utviklingen i Nord-Norge og Nord-Sverige er mye likere enn det mange (inkludert meg selv) trodde før jeg startet analysene. Dette på tross av at det har vært ført svært forskjellig politikk på en del områder (distriktspolitikk, EU-medlemskap og kommunereform i Sverige).

Sammen med noen kollegaer har jeg også sett på årsaker til forskjeller i politisk tillit internt i Norge. Det som var interessant for den internasjonale forskningslitteraturen var at vi kunne identifisere en geografisk faktor som en del av forklaringen til variasjon i tillit blant innbyggerne. Men for Norge sin del var det spennende å kunne identifisere at en del faktorer; utdanning, tilfredshet med offentlige tjenester, frivillighet og valgdeltakelse forklarer veldig mye av forskjellene i det norske samfunnet. Det er som forventet ut i fra internasjonal litteratur, men likevel ikke gjort før i Norge.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

Når man holder på med samfunn, politikk og valg er det alltid noe som skjer. Selvsagt er de store betente spørsmålene som Brexit, Trump og fremveksten av høyrepopulistiske partier noe som fascinerer (og skremmer) statsvitere. Selv om jeg har forståelse for at ekstreme enkeltcaser kan være spennende, så kan det være vel så viktig å forstå hva det er som gjør at noen samfunn er stabile og fungerer godt. Spesielt institusjonenes betydning for nasjonal og regional utvikling er en viktig del av moderne statsvitenskap.

En ting som jeg håper å kunne gjøre mer av i tiden fremover er å analysere hva som har skjedd med de sosialdemokratiske partiene, spesielt i Europa. Det er mange som mener mye om det, men mange av analysene mangler en dypere kvantitativ analyse om hva som faktisk har skjedd, i stedet for at alle bruker sosialdemokratiets tilbakegang til å hevde sin personlige kjepphest.

Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?

Jeg har alltid vært interessert i politikk og samfunn. Jeg reiste til Frankrike som 17-åring for å gå på videregående og fant da ut at kombinasjonen historie-geografi, sosialøkonomi og matematikk var det som interesserte meg mest. Det er de verktøyene jeg bruker mest i min forskning den dag i dag.

Men i motsetning til mange andre forskere, så gikk jeg noen omveier før jeg fant «tilbake» til akademia. Etter studier ved King’s College i London, ble jeg i løpet av masterløpet på UiT i stor grad fanget opp av politikken. I en lang periode jobbet jeg mest med politikk nasjonalt (Unge Venstre) og i perioden 2011-15 lokalt blant annet som finansbyråd i Tromsø kommune. Men jeg merket at jeg begynte å savne akademia, så da en PhD-stilling i kvantitativ statsvitenskap rettet mot Nord-Norge ble utlyst fant jeg ut at den var perfekt for meg. Jeg bruker å si at jeg er en av få som forsker på statsvitenskap som har klinisk erfaring. 

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Mye av min hverdag består av dataanalyse, skriving, samt lese teori og ny forskning fra andre forskere. Jeg prøver å starte dagen med enten skriving eller arbeid med data. Det kan være veldig forskjellig type data avhengig av hva jeg jobber med. Noen ganger er det data om land, andre ganger om kommuner eller individer. 

I mine arbeider henger skriving, datanalyse og teori veldig sammen. Teorien og empirisk interesse danner grunnlaget for dataanalysen, men den blir ikke klar før resultatene skrives ut. Ofte går jeg tilbake og re-analyserer dataene i etter at jeg har skrevet det ut. Jeg prøver å bruke tiden på kontoret til å gjøre mye av skrive/analysejobben, ofte så leser/ser jeg på ting på kveldene. Er såpass interessert i politikk/samfunn/historie at skillet mellom jobb og fritid ikke alltid er like klart.

Liker både å jobbe alene og sammen med andre forskere. Har lært mye av å jobbe sammen med mer erfarne kollegaer, og de siste arbeidene jeg har fått publisert har vært en del av en større forskningsgruppe. Da har jeg noen ganger gjort dataanalysen, og andre ganger skrevet metode og teori.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Jeg vil jobbe for at arbeidssituasjonen til yngre forskere skal bli bedre. Det er viktig med tiltak som bidrar til å rekruttere og beholde dyktige folk i akademia. Det omhandler alt fra lønnsvilkår til å få tiltak som bidrar til å redusere midlertidigheten i akademia.

Det er også viktig å få frem til innbyggerne hvor viktig kunnskap og forskning er for et godt samfunn.  Det betyr at vi som forskere må bli enda bedre på å drive forskningsformidling i tradisjonelle media, men også gjennom nye plattformer og kanaler.

Med bakgrunn fra politikk og organisasjon er det selvsagt også et område hvor jeg svært gjerne bidrar med mine erfaringer.