Josefine Eilsø Nielsen

«Jeg brenner for å forbedre rekrutteringen og arbeidsvilkårene for unge forskere i akademia. Gjennom AYF vil jeg også jobbe for å sikre at grunnforskning får tilstrekkelig finansiering.»

Kort fortalt – hva forsker du på?

Fagfeltet mitt er galenisk farmasi og farmasøytisk fysikalsk kjemi. Galenisk farmasi er som kokkekunst for legemidler, der man blander og kombinerer ingredienser for å lage den medisiner som er enkle og trygge å bruke for pasienter, og som virker der den skal i kroppen, på riktig tid og i riktig dose.

Jeg forsker spesifikt på hvordan peptider, som finnes i naturen kan brukes som legemidler for å forsvare oss mot infeksjoner. Jeg er fokusert på hvordan vi kan levere disse legemiddelsubstansene til det rette stedet i kroppen til riktig tid, selektivt til den sykdomsfremkallende bakterien, viruset eller soppinfeksjonen vi vil bekjempe. Jeg tror at noe av nøkkelen til dette kan ligge i materialenes evne til å selv-organisere til større strukturer, noe vi prøver å forstå i detalj ved hjelp av ulike fysikalsk-kjemiske metoder. Jeg er også med på å designe nye molekyler som etterligner de antimikrobielle peptidene vi finner i naturen, men med bedre legemiddelegenskaper. Gjennom denne forskningen håper vi å bidra til utviklingen av nye verktøy i bekjempelsen av kroniske infeksjoner og antibiotikaresistens.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

Legemiddelfeltet er i rask utvikling og det er mange spennende problemstillinger å ta tak i de neste årene for forskere innenfor fagfeltet galenisk farmasi. En av dem er utviklingen mot mer persontilpassede legemidler. Fordi mennesker er forskjellige ligger det et enormt enormt potensial for å både forbedre behandlingseffekten og redusere bivirkninger ved å tilpasse legemidler til den enkelte pasients genetiske og metabolske profil. Inennfor galenisk farmasi undersøkes det om vi kan bruke 3D printing som produksjonsmetode for legemiddel doseringsenheter som kan tilpasses nøyaktig etter hver pasients behov.

En annen spennende men veldig kompleks utfordring, som jeg er spesielt opptatt av, er muligheten for å administrere peptider og proteiner oralt. Dette er utfordrende på grunn av de fysiologiske barrierene de møter i mage-tarmkanalen, og at peptider/proteiner ofte er svært følsomme for det sure miljøet i magesekken og enzymatisk nedbrytning i tarmene. For å overvinne disse barrierene har forskere fokusert på å utvikle innovative leveringssystemer som kan beskytte peptidene/proteinene og fremme opptaket i kroppen. Lykkes vi med denne utviklingen vil det åpne for nye muligheter innen behandling av kroniske sykdommer som feks. diabetes, der orale peptid- og proteinterapier kan erstatte tradisjonelle administrasjonsmetoder som injeksjoner, og dermed gi økt pasient komfort og redusere bivirkninger.

Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?

Jeg har alltid vært nysgjerrig på naturen rundt meg og hatt et genuint ønske om å forstå hvordan ting henger sammen. Jeg valgte å studere farmasi fordi det er et variert studie som inneholder både mye om hvordan kroppen grunnleggende fungerer, hvordan legemidler virker, samt det inneholder en klar teknologibit med fokus på alt fra pulverflyt i tablettmaskiner, til design av avanserte legemiddelformuleringer for forutsigbar frisetting i kroppen. Under masteroppgaven min jobbet jeg i et samarbeidsprosjekt med forskere innen fysikalsk kjemi på Kjemisk Institutt ved UiO, og oppdaget da at krysningspunktet mellom galenisk farmasi og fysikalsk kjemi er der jeg hører hjemme. Dette ledet meg til en PhD i fysikalsk kjemi, hvor jeg lærte mye om strukturkarakterisering av selv-organiserende myke materialer som for eksempel peptider ved hjelp av røntgen og nøytron stråling, noe som har videre ledet meg frem til den forskningen jeg jobber med i dag.

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Forskerhverdagen min er veldig variert, og en vanlig dag inneholder alt fra labarbeid, dataanalyse, skriving av artikler og søknader om forskningsmidler, undervisning av farmasistudenter, veiledning av PhD og masterstudenter, til en del administrative oppgaver. Denne variasjonen og fleksibiliteten i arbeidsoppgaver er noe jeg trives veldig godt med.

Forskningen jeg driver med er i stor grad basert på nøytron- og røntgenspredningseksperimenter, som innebærer at vi jevnlig drar til store forskningsinstitusjoner, som synkrotroner eller forskningsreaktorer rundt omkring i verden, for å samle store mengder data over noen intense døgn med lite søvn, som vi deretter kan bruke uker/måneder/år på å analysere i detalje. For denne typen eksperimenter jobber vi alltid i team, og de sene nattestimene vi jobber ved strålelinjene gir grunnlag for å bli godt kjent med kollegaer.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Sammen med andre unge forskere i Norge ønsker jeg som medlem i Akademiet for yngre forskere (AYF) å jobbe med flere sentrale problemstillinger som vil bidra til å forbedre norsk akademia. For det første vil jeg arbeide for å gjøre veien til faste stillinger i forskningsverdenen mer tilgjengelig, og mindre usikker, spesielt for unge forskere. Videre vil jeg utforske og fremheve behovet for en bredere forskningsfinansiering som også tar hensyn til grunnforskning og den akademiske friheten.

Videre brenner jeg også for viktigheten av å drive med forskningsformidling. Som forsker ved et universitet mener jeg man har en plikt til å delta aktivt i samfunnsdebatten, og bidra til å motvirke misinformasjon der man kan. Som medlem av AYF vil jeg søke fellesskap om dette samfunnsoppdraget og håper, at vi sammen kan lære mer om hvordan vi best kan nå ut med kunnskapen og forskningen vår på tvers av samfunnet.