Kaja Nordengen

«I en tid der nyhetsbildet bombaderes av ubegrunnede påstander, ønsker jeg at forskere skal ha en tydeligere stemme og bidra til en motvekt»

Kort fortalt – hva forsker du på?

Jeg forsker på hvordan proteinene som avleires i hjernen ved Alzheimers, Parkinsons og demens med Lewylegemer (DLB) kan ryddes bort mer effektivt for at disse pasientgruppene kan beholde god funskjon lengre. For å kunne hjelpe disse pasientene best mulig, er det avgjørende å avdekke hvorfor sykdommen oppstår, men også de ulike stadiene i sykdommen. For dette formålet er utvikling og karakterisering av biomarkører viktig. Metodologisk jobber min forskningsgruppe veldig bredt, fra laboratorieforskning til pasientforskning, og innebefatter genetikk, mikroskopi, pasientinklusjon og MR. Sammen håper vi å kunne avdekke hvilke subgrupper som har best nytte av den enkelte intervensjonen, og kunne bidra til invidivrettet behandling for nevrodegenerativ sykdom i fremtiden.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

Jeg ønsker å bidra til å identifisere årsak til nevrodegenerativ sykdom som Alzheimers og Parkinsons, og kunne subgruppere pasienter basert på sykdomsmekanismer, og med det kunne bidra til tidlig identifisering og individrettet behandling. For å kunne identifisere begynnende sykdom før massiv nervecelledød, må selve definisjonen av sykdommen endres fra en klinisk definisjon (symptomer som konsekvens av skade) til en biologisk definisjon (sykdomsprosess).

Hjernen. Organet med de desidert største individuelle forskjellene. Naturlig nok, hjernen er jo selve individet. Hvordan kan vi da finne universelle markører på sykdom før sykdommen har gitt symptomer og være sikker på at det faktisk vil lede til klinisk sykdom hos alle? Med verdens første legemidler med bremsende effekt på Alzheimers sykdom nylig godkjent i Europa, og flere på vei: Er det greit å starte behandling før noen er klinisk syk? Hvordan skal vi skille dem som trenger, fra dem som ikke trenger? Nettopp derfor er det behov for å jobbe bredt, med en kombinasjon av genetikk, biomarkører og hjernescanninger, for å forstå selve sykdomsprosessene og hvordan vi kan stoppe dem. Og å forstå hvilke sykdomsprosesser som er dominerende i det enkelte individet, for å kunne gi individrettet behandling.

Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?

Jeg har alltid vært interessert i hjernen og fascinert av hvordan hjernen er selve jeg’et, at tankene våre er biologiske prosesser og da faktisk fysiske. Doktorgraden min var om en av tankenes aller minste bestanddeler, selve signaloverføringen mellom nerveceller. Senere har jeg løftet blikket og og sett på hele hjernen og hele pasienten, men uten å glemme detaljene som bygger denne helheten. For å pusle ferdig puslespillet, er alle brikkene viktige. Og noen må samle dem på samme bord, forstå dem, se etter sammenhenger og forsøke å sette dem sammen. Som hjerneforsker med bakgrunn i basal nevrovitenskap, men nå også nevrolog med pasientarbeid, er jeg posisjonert til å kunne bidra i dette arbeidet: det vi kaller translasjonsforskning.

Med den initiale nysgjerrigheten for jeg’et og tankene våre, er det nettopp demenssykdommer som rammer tankeevnen som er blitt mitt naturlige fokus. Aller helst vil jeg kunne identifisere de som er faresonen før de er rammet. Bevare diss evenene før de tapes. Hjernen er i liten grad regenerativ, så ved degenerativ sykdom får vi ikke nye nerveceller som erstatter de som er døde. De må reddes før de dør.

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

I min forskningsgruppe jobber alle med å løse de samme overordnede forskningsspørsmålene rundt hvordan avfallsstoffer kan fjernes fra hjernen, men fra metodologisk ulike vinkler. Noen jobber med genetikk og store datasett, mange jobber på lab med hjernevev fra pasienter eller pasientderiverte stamceller, noen jobber med analyse av MR-bilder og biomarkører og noen jobber med pasientinklusjon og pasienttesting. Det å angripe samme problemstilling på tvers av disipliner gjør oss bedre istand til å dypdykke i sykdomsmekanismer uten å miste målet av syne. Vi har brede tverrfaglige samarbeid nasjonalt og internasjonalt fra medisin til farmasi, kjemi, matematikk og fysikk. Innen medisin jobbe vi både preklinisk med anatomi og fysiologi, paraklinisk med genetikk og radiologi og klinisk med nevrologi, geriatri, nevrokirurgi og geriatri. Konkret er mine oppgaver nå å designe forskningsprosjekt, skaffe forskningsfinansering, koordinere gjennomføring med samarbeidende forskningsgrupper, rekruttere forskningstalenter, følge opp og veilede slik at prosjektene utføres etter planen og bistå i tolkning, analyse og artikkelskriving, samt rapportering til finanseringskilder.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Jeg tror forskernes stemme er viktigere enn noen gang. Formidling må prioriteres og annerkjennes, slik at forskerne kan bidra til å bringe nyansene tilbake i nyhetsbildet.