Kamilla Knutsen Steinnes

Jeg er opptatt av at unge forskere får tryggere og mer forutsigbare karrierevilkår, at hele bredden i forskerrollen anerkjennes, og at det blir tryggere å delta i samfunnsdebatten. 

Kort fortalt – hva forsker du på?

Jeg forsker på hvordan digitale plattformer former hverdagen vår, med særlig vekt på barn og unges digitale liv. Digitale verdener er ikke nøytrale rom, men utformet med bestemte funksjoner, anbefalingssystemer og kommersielle mål som påvirker hva vi ser, hvordan vi bruker tiden vår, hvordan vi samhandler med andre, og hvilke valg vi tar på nett. Forskningen min undersøker hvordan barn og unge bruker digitale plattformer, og hvordan plattformenes utforming og innhold påvirker deres erfaringer, relasjoner og handlingsrom. Jeg ser blant annet på hvordan sosiale medier kan bidra til både fellesskap og utenforskap, hvordan algoritmer skreddersyr innhold og påvirker det unge møter på nett, og hvordan manipulerende design kan forme brukeratferd og gjøre det vanskeligere å ta selvstendige valg. Jeg utforsker også influenseres påvirkning på unges holdninger og forbruk, samt hvordan kommersielle interesser spiller sammen med identitetsutvikling og selvpresentasjon i digitale rom.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

Noe av det mest spennende innenfor mitt fagfelt er å forstå hvordan plattformdesign, kommersielle interesser og sosiale relasjoner virker sammen i barn og unges digitale hverdag. Diskurser rundt barn og teknologi  reduseres ofte til spørsmål om hvorvidt kunstig intelligens, dataspill, sosiale medier og skjermbruk er «bra» eller «dårlig». Det er viktig at forskning bidrar til å nyansere disse problemstillingene og undersøke hvilke mekanismer som påvirker ulike barn, i hvilke situasjoner og med hvilke konsekvenser. Samtidig må barn og unge inkluderes i problemstillinger som angår dem. Forskning på deres digitale liv bør ikke bare ta utgangspunkt i hva voksne definerer som problematisk eller gunstig, men også undersøke barn og unges egne erfaringer, strategier og løsningsforslag.

Jeg er særlig opptatt av hvordan digitale tjenester legger føringer for brukervalg. Belønningssystemer, gruppepress, kjøpepress og behovet for sosial tilhørighet kan påvirke hvordan barn og unge handler og samhandler på nett. En sentral utfordring her er at teknologien og forretningsmodellene ofte utvikler seg raskere enn reguleringen. Siden forskningen min springer ut fra et tydelig samfunnsoppdrag, blir den ofte brukt som kunnskapsgrunnlag for politikkutforming. Målet er å gi innspill til politiske prosesser som ivaretar forbrukerrettigheter og skaper en tryggere digital hverdag.

Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?

Jeg har alltid vært interessert i å forstå psykologiske prosesser: hvordan vi utvikler identiteter, hvorfor vi tenker og oppfører oss som vi gjør, hvorfor holdningene våre ikke alltid samsvarer med handlingene våre, og hvordan atferd kan endres i ulike sosiale grupper. Da jeg begynte å studere, fikk jeg lyst til å undersøke disse prosessene i en digital kontekst, men jeg hadde ingen konkrete planer om å bli forsker. Jeg falt nok ganske tilfeldig inn i akademia gjennom en liten vit.ass. stilling på Psykologisk Institutt ved UiO. 

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Forskerhverdagen min er travel, variert og sjelden kjedelig. Den er preget av stor frihet, og arbeidsoppgavene avhenger av hvilke forskningsprosjekter jeg deltar i. Jeg arbeider ofte tverrfaglig og samarbeider med forskere fra ulike fagområder, men har også lengre perioder med selvstendig analyse- og skrivearbeid. Mye av tiden går til å utvikle nye prosjekter og skrive søknader, samle inn og analysere data og utarbeide vitenskapelige artikler og forskningsrapporter. Jeg deltar også på konferanser og bruker endel tid på akademisk og populærvitenskapelig formidling. Fordi jeg arbeider i instituttsektoren, er kontakten med myndigheter og forvaltning en viktig del av hverdagen. Det er motiverende å se at forskningen kan få konkret samfunnsmessig betydning, samtidig som det stiller høye krav til kvalitet, relevans og tydelig formidling.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Det stilles høye krav og forventninger til unge forskere. Mange møter midlertidige ansettelser, mangel på forskningsmidler, få faste stillinger og uklare karriereveier. Samtidig stilles det høye krav til publisering, søknadsarbeid, prosjektutvikling, akademisk dugnadsarbeid, budsjetthåndtering, koordinering og kontakt med samarbeidspartnere, som er avgjørende for forskningen, men som ofte gir begrenset uttelling. Jeg ønsker å bidra til synliggjøring av «usynlig» akademisk arbeid ved å arbeide for mer forutsigbare karriereveier, mindre midlertidighet og et meritteringssystem som anerkjenner hele bredden i forskerrollen.

Jeg er også opptatt av å bidra til tryggere forskningsformidling. Unge forskere forventes å delta i samfunnsdebatten, men det kan også føre til feilsitering, negative kommentarer, personhets og trakassering. Jeg ønsker derfor å jobbe for støtte- og erfaringsdelingsnettverk som kan gi unge forskere veiledning og trygghet ved medieeksponering.

Jeg ønsker også å styrke anerkjennelsen av tverrfaglige prosjekter og publikasjoner. Mange av de viktigste samfunnsutfordringene passer ikke inn i én fagdisiplin, men likevel er publiseringskanaler, finansierings- og meritteringssystemer ofte organisert rundt enkeltfag. Samtidig vil jeg verne om den akademiske friheten. Forskningen skal være samfunnsrelevant, men forskere må også ha rom til å stille uventede, kritiske og langsiktige spørsmål.