Katrien De Moor

Hva forsker du på?

Jeg forsker på hvordan mennesker bruker, interagerer med og opplever Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). IKT har på mange måter blitt en vesentlig del av vårt hverdagsliv. Døgnet rundt, på jobb eller på fritida, bruker vi og er vi avhengige av IKT-løsninger som (smarte) objekter eller utstyr og tjenester. Jeg er interessert i å finne ut av hvordan vi mennesker bruker IKT i hverdagen. Hvilke faktorer påvirker brukeropplevelser knyttet til IKT? Hvordan kan vi kartlegge disse påvirkningsfaktorene og få en grunnleggende forståelse av brukeropplevelser av IKT?

Min forskning fokuserer i tillegg på hvordan brukere og andre stakeholdere kan involveres på en kontinuerlig og systematisk måte i utviklingen av nytt IKT-utstyr og bedre IKT-tjenester. Ved å ta bedre hensyn til brukeres og samfunnsmessige behov, kan IKT være en viktig brikke i forhold til å løse store sosiale, miljø- og klima-relaterte og økonomiske utfordringer som verden står overfor.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

De viktige ”puslebrikkene” når man forsker på teknologiopplevelser er spredd ut over ulike disipliner: det handler for eksempel om menneskelige følelser, oppfatninger, forventninger, verdier og oppførsel. Samtidig handler det også om kontekst, interaksjon, utstyr, applikasjoner og protokoller. Det som derfor er utfordrende, men samtidig lærerikt, er at man trenger å samarbeide på tvers av forskjellige disipliner for å få fram hele bildet.

Det finnes imidlertid mange forskjeller mellom de involverte disiplinene: De har for eksempel forskjellig språkbruk, metoder og teoretiske fundamenter. Mange spennende problemstillinger og diskusjoner er derfor knyttet til spørsmålet: Hvordan kan/skal brukeropplevelser og kvalitetsoppfatninger måles? Her er det ulike meninger. Standardiserte, tekniske, retningslinjer fastsetter at eksperimenter i en kontrollert lab setting er veien å gå for å få bedre innsikter i påvirkningen av bestemte (særlig tekniske) faktorer. Menneskeorienterte forskningstradisjoner legger derimot  vekt på kontekst og ‘økologisk validitet’, det vil si i hvor stor grad lab-settingen gjenspeiler den virkelige brukskonteksten.

Andre spennende problemstillinger er f. eks. hvordan brukeropplevelser utfolder seg over lengre tid og kartleggingen av fellestrekk og forskjeller mellom ulike områder (f. eks. helsevesen vs. underholdning).

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Min forskerhverdag omfatter vanligvis forskjellige aktiviteter. Det kan for eksempel være at jeg forbereder en ny brukerstudie sammen med mine kolleger. I forberedelsesfasen utvikler vi studien. Vi bestemmer oss for hvilke(n) metode(r) vi kommer til å bruke, utvikler konkrete instrumenter for å måle / samle inn data vi er interessert i og planlegger praktiske aspekter.

Jeg bruker både kvalitative og kvantitative forskningsmetoder (og oftest en kombinasjon av begge). I gjennomføringsfasen kan du derfor finne meg enten på brukerlabben hvor jeg har lab-eksperimenter, workshoper, i felt hvor jeg intervjuer eller observerer brukere, eller bak skrivebordet mitt (f. eks. når vi bruker nett-baserte skjemaer og ikke snakker direkte med brukere).

I siste fase analyserer vi dataene vi har samlet inn før vi diskuterer og skriver ned resultatene.

En god del av tida går selvfølgelig også med til å lese faglitteratur for å holde meg oppdatert, evaluere andres arbeid, skrive bidrag for vitenskapelige konferanser og tidsskrifter. Også møter og diskuterer jeg ofte med kollegaer fra andre land enten på videokonferanse eller på konferanser, workshoper og andre forskningssammenkomster.

Hvordan ble du interessert i ditt forskningsfelt?

Den første gangen jeg skjønte at forskning var noe jeg gjerne ville gjøre var da jeg skrev masteroppgaven min innen kommunikasjons- og samfunnsvitenskap. Etter min master fikk jeg jobb som juniorforsker i forskningsgruppen MICT – en forskningsgruppe for media og IKT som er en del av Ghent University og iMinds.

Min vei til mitt forskningsfelt var imidlertid ganske tilfeldig. Hovedprosjektet mitt ved MICT handlet om kvaliteten av brukeropplevelser (Quality of Experience). Prosjektet skulle være tverrfaglig, men da det i praksis nesten ikke var noen interaksjon eller samarbeid på tvers av disipliner ble prosjektet i begynnelsen dominert av ingeniører som ikke hadde erfaring med vanlige (ikke-ekspert)  brukere, humanvitenskapelige metoder og litteratur.

I begynnelsen følte jeg meg fullstendig ‘lost in translation’: jeg forsto nesten ingenting av hva de snakket om og vice versa. Det var litt som å komme til et helt ukjent land, hvor folk snakker et språk som du ikke forstår og hvor det brukes regler og tegn som du ikke kjenner. Det fantes mange barrierer, men jeg var (og er fortsatt) overbevist på at brukeres perspektiv burde være bedre tatt hensyn til og at humanvitenskapelige metoder og forskere kan spille en viktig rolle i dette forskningsfeltet.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Jeg har veldig lyst til å jobbe med forskningspolitiske spørsmål som angår mange unge forskere, men som ikke kan takles så lett av en enkel forsker. Blant annet tenker jeg på utfordringene knyttet til midlertidige, korttidsstillinger (med implikasjoner for forskningskontinuitet, karriere-utviklingsmuligheter), sikring av forskningskvaliteten vs. ‘publish or perish’-diskursen, organisasjon av fremtidens forskningssystem og finansieringsmodeller, og ikke minst stimulering av tverrfaglig samarbeid.

Samarbeid på tvers av disipliner innebærer mange utfordringer på forskjellige nivåer. Jeg vil gjerne bidra til utviklingen av konkrete anbefalinger og forskningspolitiske tiltak som bedre kan støtte tverrfaglig samarbeid av høy kvalitet. For eksempel, ved å etablere spesifikke finansieringskanaler eller ved å justere de eksisterende, ved å investere i (u)formelle møteplasser og initiativer for å oppfordre forskere til å komme ut av sin egen boble, ved å stimulere etableringen av delte stillinger på tvers av disipliner, som kan føre til gjensidig lærdom og nye forskningsretninger.

Til slutt har jeg har også lyst til å hjelpe med utviklingen av nyskapende forskningsformidlingsformer / initiativer som kan hjelpe å bygge en mer solid bro mellom ulike forskermiljøer og samfunnsmessige aktører. Det å skape entusiasme for forskning hos yngre generasjoner er i denne sammenhengen særlig viktig.