Katrine Holter

«Akademia bør løsrive seg fra det rådende paradigmet der kvantitet betones sterkere enn kvalitet, der den viktige grunnforskningen synes å tape terreng for kortsiktig samfunnsnyttig forskning, og der kunnskapens egenverdi blir underkommunisert.»

Kort fortalt – hva forsker du på?

Jeg forsker innen strafferett og er opptatt av spørsmål som bl.a. hva strafferettlig skyld er, hva som kjennetegner strafferetten som normativt system sammenlignet med etikk og moral, og hvordan den som er satt til å anvende jussen i det daglige, kan dra konkret nytte av slike grunnleggende innsikter i sine avgjørelser.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

Strafferetten er et fag som opererer i et spenningsfelt mellom teori, domstols- og påtalepraksis og politisk styring. Gitt dette spenningsfeltet, er spørsmålet om hva som kjennetegner en god rettsstatlig strafferett spesielt spennende. For når bør politikere ty til strafferetten som styringsmiddel i samfunnet? Hvilke handlinger bør kriminaliseres? Et annet stort, spennende og litt uutforsket spørsmål, er hva jurister kan lære av språkfilosofien når vi tolker hva straffebudene våre går ut på.

Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?

For min del ble akademia et valg som egentlig var begrunnet i at jussutdanningen etter min opplevelse var litt vel detaljorientert. Jeg savnet flere teoretiske dybdestudier – den type undersøkelser som innebærer at man graver seg ned i fagets grunnvoller for å forstå hvorfor reglene på overflaten er utformet slik de er. Denne nysgjerrigheten motiverte meg til å bli stipendiat på juridisk fakultet på Universitetet i Bergen. Der valgte jeg å skrive doktoravhandling om hva det vil si å gjøre noe straffbart med vilje.

 Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Som rettsviter dreier min forskning seg om å studere normer og begreper. Rettsvitenskapelig forskning er tekstbasert, og handler om å analysere juridiske problemstillinger med utgangspunkt i rettskilder, f.eks. lovtekst, lovforarbeider, dommer og litteratur. Samtidig skal rettsviteren holde dette opp mot vurderinger av hva som er en rimelig løsning, og som best avveier ulike hensyn til tiltalte, til fornærmede og til rettssystemet.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Jeg brenner for forskningsformidling, og da særlig det å sette rettsstatstematikk på agendaen. Fordi jeg drifter min egen podkast, har jeg noe erfaring som kanskje kan komme til nytte for humanistenes podkast. Ellers er jeg også opptatt av forskningspolitikk, særlig spørsmål om forskningsfinansering (f.eks. Forskningsrådets rolle i akademia), akademisk ytringsfrihet og systemspørsmål knyttet til opprykk, rekruttering o.l.