Knut Wiik Vollset

Hva forsker du på?

Jeg jobber med akvatisk økologi, og er nok over gjennomsnittet interessert i fisk. Fisk er en enormt viktig del av de akvatiske økosystemene, og er grunnlag for en stor del av vår økonomi og kulturhistorie. Spørsmålene jeg prøver å besvare er ofte i utgangspunktet ganske enkle, slik som hvor mange fisk det er og hvorfor ville bestander varierer over tid? Men i det enkle spørsmålet ligger et uendelige antall mulige og ofte komplekse svar, for ikke å snakke om nye spørsmål. For å studere det bruker vi matematiske modeller, gjennomfører studier på laboratoriet, er ute i felt for å samle inn fisk og å observere fisken i sitt miljø.

Et av de viktigste elementene i slike studier er gjerne et slags «skyld»-spørsmål. På hvilken måte påvirker menneskelige aktiviteter fiskebestandene over tid? Dette er et spørsmål vi må besvare for å kunne forvalte våre felles ressurser på riktig måte. I lys av en fremtid med store omveltninger som følge av klimaendringer og en stadig voksende verdensbefolkning, er dette svært viktig. Mitt hovedfokus de siste årene har vært å studere hvordan spesielt to næringer kan påvirke miljøet rundt seg: fiskeoppdrett og vannkraft. Begge næringene er viktig for Norge og begge kan gjøre store skader på ville fiskebestander. Dette gir et tosidig fokus: på den ene siden er det viktig å forstå hvilke effekter disse næringene har på fiskebestandene våre, og på den andre siden må vi finne løsninger som minimerer slike effekter.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

De kanskje mest fasinerende problemstillingene er ofte de problemstillingene hvor konkrete og viktige forvaltningsspørsmål møter evolusjonsbiologi og økologi. I dette skjæringspunktet får man benyttet hele sin faglige bakgrunn. De siste årene har vi for eksempel jobbet med hvordan parasitter fra oppdrett kan påvirke atferd, overlevelse og alder ved kjønnsmodning hos villfisk, hvilke konsekvenser svartelistede arter og rømt oppdrettslaks har på ville fiskebestander, og hvordan regulering av elver påvirker atferden til fisk i elver. Feltarbeid gir en unik mulighet til å observere teori i praksis. Det er oftest i sånne situasjoner man gjerne oppdager at gamle «sannheter» ofte kan og bør utfordres.

Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningsfelt?

Jeg har alltid hatt en stor interesse for naturen og kanskje spesielt fisk, vann og elver. Samtidig kan ikke et sterk ønske om å være ute i naturen være hovedmotivasjonen for å bli forsker. Sannheten er at mesteparten av tiden brukes på å fundere, lese, analysere og skrive. Inspirasjonen til å gå inn i forskningen kom nok fra møter med seniorforskere som viste engasjement, formidlingsglede og interesse i sitt fagfelt. Jeg skjønte at det var dette jeg ville drive med da jeg erfarte at jeg kunne bidra faglig, samtidig som jeg innså at jeg hadde uendelig mye å lære.

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Veldig variert! Jeg er heldig som jobber i en forskningsgruppe hvor hierarkistrukturen er veldig flat. Det er ikke alle i gruppa som er forskere, men alle er likevel deltagende i (nesten) alle ledd av forskningen. Min faglige styrke relativt til mine kollegaer er å skrive akademisk og å gjøre statistiske analyser. Men (heldigvis) betyr ikke det at det er det eneste jeg gjør. I løpet av noen hektiske måneder i feltsesongen er jeg med på feltarbeid i elver og fjorder langs sør- og vestlandskysten. I periodene før og etter sesongen har vi felles diskusjoner om forsøksdesign, statistikk og økologi. Jeg tror gruppestrukturen vår er en av våre største styrker, og den bidrar til et unikt arbeidsmiljø og fellesskapsfølelse. Jeg samarbeider også med forskere nasjonalt og internasjonalt i større forskningsprosjekterer og bidrar i faggrupper som gir råd til forvaltningen. Denne delen av arbeidet er i større grad et skrivebordsarbeid, men er spennende på en helt annen måte ettersom det gir mulighet til å formidle forskningen i viktige forum.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

En av årsakene til at jeg vil bidra i AYF er et ønske om å løfte fram problemstillingen med maktfordelingen mellom yngre og eldre forskere i akademia. Konflikter om hvem som skal delta og krediteres i vitenskapelig arbeid, samt økonomiske eller administrative dragkamper mellom institusjoner i forbindelse med prosjektsøknader er ikke uvanlig innen akademia. Som ung forsker kan det være vanskelig å hevde sin rett i møte med sterkt meriterte seniorforskere. AYF bør være pådriver bedre rammevilkår for insentiver som lar yngre forskere utnytte sitt fulle potensial (f.eks. YFF).

Et annet relevant tema er hvordan man skal formidle mulige karriereveier for yngre forskere. I langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2015–2024 (Str.mld 7), står det blant annet at planen er å øke antall rekrutteringsstillinger med 500. Åpenbart kan ikke alle få faste stillinger i U&H sektoren – en stor andel må inn i privat næringsliv, forvaltning og instituttsektoren. Hvordan man skal legge til rette for dette under utdanningsløpet er et relevant tema for AYF.

Debatten rundt motarbeiding av strukturell diskriminering i akademia er interessant. AYF har hatt et klart og tydelig standpunkt til rekruttering av kvinner i toppstillinger innen akademia. Strukturell diskriminering kan være vanskelig å bekjempe, ettersom de kan bygge på kulturelle normer. Det er derfor et tema man må jobbe med systematisk over lang tid. Jeg vil gjerne bidra til at AYF fremmer et tydelig budskap i denne debatten.