Kristine Husøy Onarheim

Kort fortalt – hva forsker du på?

Jeg forsker på global helse og folkehelse. Hva betyr det? De fleste av oss har opplevd sykdom – enten selv eller blant familie eller venner. Min interesse for global helse og folkehelse handler om å bedre helse på gruppenivå, og hvordan helsepolitikk og prioriteringer kan gjøre at folk kan leve lange og gode liv. Hvordan kan vi sikre at alle får like muligheter til å holde seg friske? Bør helsevesenet fokusere på å forebygge eller behandle sykdom? Tar helsepolitikken hensyn til flyktningers behov?

Fordi globale og nasjonale ressurser til helse er begrensede, står beslutningstakerne ovenfor vanskelige valg. Hvem skal få når ikke alle kan få? Jeg er særlig interessert i de politiske og etiske spørsmålene innenfor global helse og folkehelse. Forskning på hva som påvirker helsepolitikk er viktig i diskusjoner om hvordan helse og helseressurser bør fordeles rettferdig – uansett om man bor i Bergen, London eller Karachi.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

Folk lever lenger enn noen gang tidligere – i Norge og i verden. Stadig flere barn overlever og kan begynne på skolen. Ny avansert medisinsk teknologi gjør det mulig å bli frisk fra kreft. Kunnskap om hvordan vi kan håndtere sykdom og hva som gjør oss friske er bedre enn noen gang. Samtidig lever lever 3.4 milliarder mennesker fortsatt på mindre enn 5.5$ per dag. FNs bærekraftsmål setter fokus på global utvikling, men ikke alle får tilgang til ny kunnskap og helseressurser.

Mitt forskningsfelt setter fokus på hvordan vi kan sikre at de mest effektive tiltakene når fram til flest mulig, og særlig til sårbare grupper – som fattige, barn eller flyktninger. Helseforskning handler om å utvikle avansert teknologi og nye medisiner, men også om hvordan sikre at grunnleggende helsetjenester når ut til alle deler av verden. Ved å forske på helsepolitikk og prioriteringer – fra familier med syke barn i Etiopia til internasjonale prosesser på flyktningers helse – prøver vi å forstå hvordan ny kunnskap kan komme alle til gode, og faktorer som hindrer dette.

Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?

Mitt engasjement for folkehelse og global helse er tett knyttet til at jeg er lege. Da jeg studerte medisin, møtte jeg inspirerende studenter fra andre land som engasjerte seg for å bedre global helse. Etter hvert kom jeg i kontakt med et sterkt og engasjert fagmiljø ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen og begynte på Forskerlinjen. Jeg fikk prøve å være forsker og dro på forskningsopphold til Etiopia og USA. Etter det har jeg fortsatt å forske – både deltid mens jeg jobbet som lege – og nå som fulltidsforsker.

 Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Jeg sitter ofte på kontoret (eller hjemmekontoret etter COVID-19), men er også mye på reise. Arbeidshverdagen er en blanding av planlegging, datainnsamling, feltarbeid, artikkelskriving foran datamaskinen, veiledning av studenter og møter på universitetet.

Samarbeid med gode kollegaer er helt avgjørende i min forskning. Hvordan kan vi forstå hva som påvirker helsepolitikken? Hva er konsekvensene av den globale satsingen på barnehelse – når den fram på landsbygden i Etiopia? Kan helsebudsjettet fordeles på en mer rettferdig måte? For å svare på disse spørsmålene må vi snakke med ekspertene, enten det er familiemedlemmer, pasienter eller helsepolitikere i Oslo, Genève eller Addis Ababa. Jeg liker godt å jobbe sammen med inspirerende kollegaer som også er opptatt av å bedre folkehelse og global helse.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Jeg er opptatt av at forskning skal være en viktig del av den offentlige debatten, i Norge og ellers i verden. I arbeid som klinisk lege har jeg sett hvordan koblingene mellom kunnskap og praksis kan være tette, f.eks. når vi skal teste ut nye medisiner eller behandling. Samtidig viser annen forskning på hvordan feilinformasjon og andre faktorer påvirker det offentlige ordskiftet og politikkutvikling mer enn kunnskap, for eksempel i diskusjoner om migrasjon og helse. For å sikre at forskningen vår er relevant for samfunnet og at aktører utenfor akademia er interessert i forskning, må vi gjøre forskningen vår relevant, tilgjengelig og forståelig. Jeg vil jobbe med hvordan akademia bedre kan legge til rette for forskningsformidling opp mot beslutningstakere og media.

Jeg brenner for Open Access og at forskning og kunnskap skal være et fellesgode.

Universitetene og forskningsinstitusjonene er i mange land eliteinstitusjoner. Jeg ønsker å jobbe for likestilling, kjønnsbalanse og mangfold i akademia – slik at de beste forskertalentene våre kan bli forskere uavhengig av hvem man er! For å gjøre dette mulig, må forskningsinstitusjoner, finansiering, ansettelsesprosesser og arbeidsmiljø jobbe aktivt for å hindre diskriminering.