Laura Helene Rasmussen

Jeg ser AYF som en fantastisk mulighet for at gjøre forskning og forskerne mere menneskelige for resten av samfunnet, og at forbedre vilkårene for at være menneske mens man er yngre forsker.

Kort fortalt – hva forsker du på?

I forskningen min prøver jeg å forstå hvordan og når i løpet av året næringsstoffet nitrogen beveger seg i det arktiske landskapet. Dette spiller en stor rolle i hvor store plantene blir og hvor mye karbon som lagres i Arktis, men også i om de nye jordtypene som blir eksponert når isbreene trekker seg tilbake, vil gi mer næring til økosystemene i fjordene. Jeg tror spesielt vinter og vår kan være viktige tider på året for dette. Jeg måler derfor nitrogeninnholdet i jord, vann, snø og elv hele året, og bruker målingene i modeller som vil hjelpe oss å forutsi fremtidige næringsstoffbevegelser i landskapet.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

Jord er der grunnvann møter jordbruk, der regn møter røtter og bakterier møter geologi fra siste istid. For å forstå hva som skjer i jorden, både i Arktis og overalt ellers, må man derfor vite noe om geologi, biologi, kjemi, fysikk, hydrologi og så videre. Denne utrolige kompleksiteten gjør jord som fagfelt ekstra spennende for meg, og det er også derfor det finnes mange uløste problemer i denne ytterste delen av jordskorpen.

Vi forstår ikke detaljene i jordens biogeokjemi i tilstrekkelig detalj til å forstå hvorfor det er avrenning av nitrogen akkurat når og hvor det skjer – skalaen i rom og tid som er nødvendig er vanskelig å måle og modellere, og så er det så mange faktorer som spiller sammen, at dimensjonene til modellen måtte være gigantiske. Men nettopp her synes jeg det er spennende problemstillinger å undersøke.

Jeg tror at med nye detaljerte laboratoriemetoder, og utviklingen av komplekse dataanalytiske metoder, har vi nå muligheten til faktisk å se mønstre i det høydimensjonale og ekstremt sammenkoblede økosystemet som er jorden under våre føtter.

Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?

Da jeg begynte på geofag som student, visste jeg ikke hva jeg skulle fokusere på, men jeg visste at jeg i hvert fall ikke ville jobbe med byplanlegging og at jeg ikke ville jobbe med kjedelig jord.

Etter hvert som tiden gikk og jeg kom meg mer ut på ekskursjoner, begynte det likevel å dra meg litt mot jorden som felt. Mest fordi jeg forsto kompleksiteten og viktigheten av jord, men kanskje også litt fordi jeg likte å grave hull som en læringsprosess … Jeg tok derfor et semester i Madison, Wisconsin, USA, hvor jeg gravde hull i et halvt år og forsto at dette var noe for meg.

Etter mitt første år på geofag fikk jeg en studentjobb i Nordøst-Grønland på en avsidesliggende forskningsstasjon, hvor jeg og noen andre ansatte skulle måle alt fra permafrostdybde til temperaturen på toppen av fjellet, jordvannskjemi, klimagassutslipp og hvor mye vann som rant i elven. Jeg gjorde det i seks år i strekk mens jeg studerte og så faktisk klimaendringene skje rett foran meg. Det å tilbringe måneder i disse fantastiske landskapene og bli kjent med alle dyrene, plantene og snøplettene, gjorde meg dypt interessert i Arktis, noe som også vekket en nysgjerrighet for å forstå dem bedre gjennem forskning. Min vei ble derfor arktiske jorder og deres samspill med økosystemet i et klima i endring.

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Dagen min avhenger av hvilken tid på året vi har og hva som trengs i forskningen min akkurat nå. En sommerdag kunne jeg være på feltarbeid i tundraen med studenter og samle prøver – vi kunne ligge på knærne og plukke blader fra dvergbusker, eller vi kunne gå opp til en isbre og samle vann foran den.

På en høstdag kunne jeg være i laboratoriet for å forberede eller analysere prøvene vi samlet inn i løpet av sommeren.

En vinterdag kunne jeg undervise studenter, eller veilede dem i å analysere store datasett og modellere fremtiden basert på resultatene våre fra laboratoriet.

Og på en vårdag kunne jeg planlegge og fikse utstyr til feltarbeidet, hvis jeg ikke allerede var på vei til felten igjen, eller til en av de mange konferansene som finner sted om våren.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

I AYF ønsker jeg å jobbe for at forskning som karrierevei skal føles som en mulighet for flere unge.

Det kan være ved å utvikle konkurransen Unge Forskere slik at det blir mer relevant og praktisk å delta for flere skoler, og å menneskeliggjøre forskere for unge gjennom representasjon der de er. Jeg tror, at forskningen kan tilby en søken etter å forstå den riktige virkelighet i en verden som for unge kan føles mer og mer ‘’fake’’, og jeg mener, det kan være attraktivt for dem.

I tillegg ønsker jeg å jobbe forskningspolitisk med arbeidsforholdene til yngre forskere. Usikkerheten og muligheten for forskningsmidler som fører til faste stillinger. Helt konkret er en problemstilling for især unge forskere fordelingen av forskningsmidler i en virkelighet der stadig flere forskningssøknader skrives, men også selve forskningsideene utvikles av eller med agentisk AI. Hvordan vurderer vi forskningssøknader når vi ikke vet om problemstillingen og metodene faktisk kommer fra forskeren – er det et problem i det hele tatt? Hvis vi mener det er et problem, må vi også starte diskusjoner med forskningsrådet om å endre praksisen i vurderingen av søknader slik at vi sikrer best mulig mulighet for vellykket forskning basert på søknadene.