Lina Ingeborgrud
Kort fortalt – hva forsker du på?
Jeg forsker på miljøvennlig bytransport der jeg ser på hvordan Trondheim og Bergen kommune forsøker å øke sykkelandelen og hvordan de lærer å gjøre dette. Dette er en forlengelse av doktorgradsarbeidet mitt der jeg undersøkte kunnskapsutvikling og sosial læring blant planleggere og administrativt ansatte som deltok i byutviklingsprogrammet Framtidens byer. Her fokuserte jeg på hvordan disse aktørene utviklet relevant kunnskap for å gjøre norske byer mer miljøvennlige, og hvordan de delte kunnskap og lærte av hverandre på tvers av byene.
Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?
I dag ser vi et stort samfunnsengasjement rundt klimaendringer, og barn og unge verden over streiker i gatene og krever at politikere og andre samfunnsaktører tar større ansvar for å redusere klimagassutslipp. I forskningsgruppa jeg er en del av jobber vi overordnet med samfunnsvitenskapelige perspektiver for å forstå hvordan vi kan få til en overgang til lavutslippssamfunn. Teknologiutvikling framstilles ofte som en løsning på hvordan vi kan få til dette, men det å lage lavutslippssamfunn krever ikke bare en teknologisk omstilling, men vel så mye en samfunnsmessig omstilling.
Jeg tenker at en viktig problemstilling innen mitt fagfelt blir å finne ut hvordan vi kan gjøre klimavennlige handlinger til et kollektivt og ikke minst gjennomførbart prosjekt for folk flest. Da må vi se på hvordan dagens samfunn er organisert – for eksempel hvordan byene våre bygges og hvordan folk forflytter seg rundt i byen for å få hverdagen til å gå opp. Det er viktig å tilby både befolkningen og beslutningstakere handlingsmuligheter for å redusere klimagassutslipp. Som forskere må vi prøve å forstå hvordan endring mot mer bærekraftige samfunn skjer (eller ikke skjer) og peke på ulike alternativer for å få til slike endringer.
Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningsfelt?
Med en bachelor i kunstfag med fordypning i drama og teater fra NTNU kan det virke som en lang vei til det feltet jeg jobber innenfor nå – teknologi- og vitenskapsstudier. Da jeg skulle velge retning til mastergrad kom jeg litt ved en tilfeldighet borti dette tverrfaglige feltet og fant ut at det gikk an å studere utviklingen mot mer bærekraftige samfunn med nettopp samfunnsvitenskapelige perspektiver. Dette kan for eksempel dreie seg om klima- og miljøpolitikk og/eller hvordan folk bruker miljøvennlige teknologier og deres refleksjoner rundt dette. Det å få kombinere et engasjement for miljøspørsmål med en interesse for samfunnsutvikling har vært en viktig motivasjon for meg. Interessen for forskning fikk jeg i løpet av mastergraden; jeg likte prosessen med å skrive masteroppgave og den kombinasjonen av systematikk og kreativitet som kreves for å drive et forskningsprosjekt.
Hvordan ser din forskerhverdag ut?
Jeg jobber med kvalitative forskningsmetoder og datainnsamlingene mine handler om å være tett på de aktørene som jobber med miljøvennlig bytransport, særlig byplanleggere og administrativt ansatte i forvaltningen. Målet er å undersøke hvordan disse aktørene utfører arbeidet sitt i praksis, hvilke refleksjoner de gjør seg og hvilke utfordringer de støter på.
I feltarbeid gjør jeg dybdeintervjuer som transkriberes og kodes, og en form for deltakende observasjon der jeg tilbringer flere arbeidsdager sammen med byplanleggerne og er med dem på blant annet møter og befaringer.
På kontoret består arbeidshverdagen min i å analysere tekstlige data og ut ifra disse lese, skrive og revidere artikler i samarbeid med kolleger i forskningsgruppa. Jeg bruker også tid på forskningsformidling der jeg presenterer egen forskning, men også bredere perspektiver fra forskningsgruppa. Dette har vært i form av avisintervjuer, kronikker og paneldebatter.
Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?
Jeg er opptatt av arbeidssituasjonen til midlertidig vitenskapelig ansatte. Midlertidige opplever ofte høyt arbeidspress og usikkerhet med tanke på videre ansettelse, og det er viktig å se på hvordan unge forskere kan ruste seg for en karriere både innenfor og utenfor akademia. En utfordring jeg tenker er særlig sentral for midlertidige (som ofte også er yngre forskere) er det økte kravet om internasjonalisering i akademia – og da internasjonalisering i form av reisevirksomhet. Denne formen for internasjonalisering gjøres ofte til en verdi i seg selv der internasjonal erfaring vektlegges for ansettelse i faste vitenskapelige stillinger. Med krav om hyppig reisevirksomhet vil gjerne mobile ansatte få konkurransefortrinn og vi risikerer et lite mangfoldig akademia. Jeg mener det er viktig å framheve at en akademisk karriere ikke behøver å være internasjonal i betydning mobilitet, selv om den er internasjonalt orientert – i form av å lese og publisere i internasjonale tidsskrift.
Jeg synes det er viktig å gjøre barn og unge nysgjerrige på forskning og vise at det er rom for mange ulike forskertyper i akademia. Jeg har derfor lyst til å jobbe mot denne målgruppen gjennom medlemskapet mitt i Akademiet for yngre forskere.