Malgorzata Agnieszka Cyndecka

Kort fortalt – hva forsker du på?

Jeg er jurist og forsker på EU/EØS-rett. Selv om Norge ikke er medlem av EU, er vi godt integrert i det indre marked gjennom EØS-avtalen, som i 2019 feirer 25 år. I dag er det vanskelig å finne et rettsområde som ikke er påvirket av lovgivning fra EU.

I min forskning fokuserer jeg på to rettsområder som er av stor betydning for både den norske staten, det norsk næringslivet og norske borgere. Det første er EU/EØS-regler om offentlig støtte eller statsstøtte, som i utgangspunktet forbyr subsidiering av bedrifter. Reglene sørger dermed for at alle markedsaktører får konkurrere på like vilkår. I visse tilfeller er derimot offentlig støtte nødvendig for å få realisert legitime formål som forskning, innovasjon og utvikling, miljøvern, energisparingstiltak eller utbygning av offentlig infrastruktur. 

Det andre temaet jeg fokuserer på er personvernregelverket. I 2018 fikk vi en ny personopplysningslov som gjennomfører EUs personvernforordning – GDPR. GDPR forbedrer vernet av enkeltpersoner, men skjerper kravene for virksomheter, som risikerer store bøter hvis de bryter regelverket. GDPR gjelder også for bedriftene som ikke er etablert i EU/EØS, men som tilbyr oss varer og tjenester, for eksempel amerikanske eller kinesiske selskaper.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

Som Associated Editor for European State Aid Quarterly har jeg en unik mulighet til å holde meg oppdatert på dette feltet og her skjer det mye! Mitt nye forskningsprosjekt fokuserer på anvendelse av statsstøttereglene på skatt, og tar for seg blant annet spørsmål om skatteomgåelse, skatteplanlegging og miljøbeskatning, noe som er veldig aktuell med tanke på det grønne skiftet.

Spenningen mellom statsstøtte og beskatning fikk mye oppmerksomhet da EU-kommisjonen gikk etter store multinasjonale selskaper som Apple, Fiat og Starbucks. Selv om EU/EØS-medlemstater står fritt til å bestemme sin egen skatte- og avgiftspolitikk, kan de ikke gi skattefordeler som utgjør statsstøtte som er i strid med EU-traktaten og EØS-avtalen. Selv om det er store selskaper som fanges av overskrifter kan det være mange små og mellomstore bedrifter som kan bli rammet. Ulovlig støtte må nemlig tilbakebetales med renter.

Formålet med GDPR er å gi bedre vern for personopplysninger. Dette er spesielt viktig i lys av teknologi som for eksempel legger til rette for målretting av politiske budskap i sosiale media som Faceboook eller overvåkning av enkeltpersoner både på nettet og fysisk.

Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningsfelt?

Jeg kom til Bergen som Erasmusstudent i 2006 og to av de første fagene jeg tok var regler om offentlige anskaffelser, som regulerer det offentliges innkjøp av varer og tjenester, og konkurranserett, som regulerer bedriftenes adferd på markedet. I 2007 sa professor Tore Lunde ja til å bli min veileder og dermed fikk jeg en sjanse til å skrive en stor masteroppgave om statsstøtte ved UiB. Oppgaven viste seg å være relevant for EU-kommisjonens direktorat for konkurranse hvor jeg fikk praksisopphold før jeg begynte å skrive doktoravhandling i Bergen i 2009.

Statsstøtteregelverket sammenliknes ofte med kartellforebyggende lovgiving og fusjonskontroll, som flere oppfatter som mye mer prestisjetunge deler av konkurranseregelverket. Jeg synes imidlertid at måten staten bruker skattebetalernes penger på og like konkurransevilkår for både offentlige og private bedrifter er enda viktigere. Skattebetalernes penger skal brukes nøkternt og staten skal samarbeide med næringslivet og ikke prøve å utkonkurrere private bedrifter bare fordi den har nærmest ubegrensede ressurser.

GDPR og personopplysningsloven ble jeg interessert i på grunn av stor pågang fra masterstudenter som trengte veiledning. Dette var nok en gang et godt valg: Et rettsområde med et stort potensiale og av stor samfunnsmessig og økonomisk betydning. Jeg skulle bare gjerne ha flere enn 24 timer i døgnet til å kunne forske like mye på begge to. 

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Siden jeg jobber med EU/EØS-rett er det nødvendig å delta på seminarer og konferanser i utlandet hvor jeg kan utveksle meninger, knytte kontakter, invitere foredragsholdere til Bergen, diskutere utviklingen av rettspraksis fra EU- og EFTA-domstolen og ikke minst holde seg oppdatert på EUs politiske agenda. Norge kan ikke påvirke EU-lovgivningen på samme måte som EU-medlemsstater. Det er en utfordring siden omtrent tre fjerdedeler av EUs lover kan gjelde for Norge. Derfor er det viktig å vite hvordan EU-regelverket kan tjene norske interesser og bidra til utviklingen av landet og samtidig kunne se helheten i Norges spesielle tilknytning til EU.

I tillegg til forskning og skriving av både vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler, underviser jeg både på norsk og engelsk, noe jeg trives veldig godt med. Spørsmål fra studenter og tema som dukker opp under veiledning kan være like inspirerende som spørsmål jeg får under presentasjoner jeg holder på konferanser og seminarer. Jeg setter stor pris på å veilede mastestudenter, siden jeg både får lære meg mye nytt samtidig som jeg er med på noen andres reise for å besvare et spennende spørsmål.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

I AYF vil jeg jobbe med spørsmål om hvordan akademia kan sørge for at den offentlige debatten bygges på faktabasert kunnskap. Mangel på kunnskap om ulike konsekvenser av Norges tilknytting til EU, eller betydningen av personvern for demokratiet, kan være like farlig som mangel på kunnskap om vaksiner. I dag er det ikke mangel på tilgang til informasjon som er problemet, det er isteden mangel på kritisk tenkning og evne til å analysere den enorme mengden informasjon og data man får. Siden det er spesielt unge mennesker som er utsatt for fristelsen til å godta enkle, men ikke nødvendigvis sanne svar på kompliserte spørsmål, er det særlig denne gruppen Akademiet bør fokusere på. 

Jeg vil også jobbe for at akademia har økonomiske forutsetninger for å kunne lykkes med rekruttering av de beste studentene. På noen områder taper akademia i kamp med privat sektor som tilbyr bedre arbeidsvilkår og karrieremuligheter. Midlertidighet og usikkerhet er svært ødeleggende for både akademia og for forskere. Mens faste stillinger ikke kan være en selvfølge, må akademia ikke gå glipp av talentene som ikke finner seg til rette i midlertidige stillinger som varer i mange år.