Marte Emilie Sandvik Haaland

«Gjennom AYF ønsker jeg å bidra til en mer nyansert debatt om forskningens samfunnsrolle, og å sette spørsmål om underliggende maktskjevheter i internasjonalt forskningssamarbeid på agendaen»

Kort fortalt – hva forsker du på?

Min forskning er innenfor feltet seksuell og reproduktiv helse. Jeg er opptatt av hvordan det som for enkeltpersoner er grunnleggende personlige valg om hvorvidt, når og hvordan de ønsker å få barn, ofte blir gjort til gjenstand for politisk spill og dragkamper. Jeg har forsket spesielt på abort og abortpolitikk, både nasjonalt og globalt.

I Zambia har jeg forsket på forholdet mellom den lovfestet rett til abort og kvinners faktiske tilgang til trygge aborttjenester. Dette har gitt meg innblikk i hvilke andre faktorer enn lover og rettigheter som må være til stede for at folk skal kunne ta gode valg om hvorvidt og når de ønsker å få barn. I Norge har jeg blant annet ledet et forskningsprosjekt på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om kvinners erfaringer med å møte en abortnemnd.

Alle mennesker tar bevisste eller ubevisste valg om egen reproduksjon ut ifra egne ønsker og behov. Samtidig er befolkningsutvikling på gruppenivå samfunnsspørsmål med økonomiske og politiske konsekvenser. Forskningen min belyser både de tydelige og de mer underliggende mekanismene som brukes til å styre menneskers reproduktive valg i bestemte retninger.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

Det personlige er politisk! Spennet mellom reproduksjon som et nært og personlig spørsmål, og reproduksjonens politiske rolle, er det mest spennende for meg. Både Norge og store deler av verden står overfor utfordringer knyttet til befolkningsutvikling. Der noen stater er bekymret for høy befolkningsvekst, oppfordrer andre ledere sin befolkning til å føde flere barn for å motvirke en kommende eldrebølge. I begge tilfeller forsøker myndigheter å begrense eller insentivere menneskers reproduktive valg. Våre bevisste eller ubevisste valg omkring reproduksjon styres av mer enn lover og regler. Hvordan virker politiske føringer for reproduksjon sammen med normer, økonomiske interesser, maktstrukturer, helsesystemets begrensninger, religiøse overbevisninger og individets autonomi? Det er behov for kunnskap om både de tydelige og de underliggende mekanismene som brukes til å forme og styre reproduksjon. Dette er spørsmål vi må forstå bedre hvis vi som samfunn skal møte kommende demografiske endringer uten å gå på akkord med enkeltmenneskers mulighet til å bestemme over egne liv.

Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?

Min interesse for sosialantropologi, og senere medisinsk antropologi, har sitt utspring i en grunnleggende nysgjerrighet for ulike måter å forstå verden på. Fra tidlig ungdom har jeg søkt muligheter for å se verden fra flere perspektiver. Dette ledet meg til å oppsøke miljøer og situasjoner hvor kulturelt mangfold kommer til uttrykk, og til flere lengre utenlandsopphold. Da jeg bodde en lang periode i Argentina, under og etter studiene, ble jeg oppmerksom på at helsesystem organiseres svært ulikt fra land til land, og at denne utformingen kan bidra til ulikheter i hvem som får og ikke får god helsehjelp. Slik kan måten vi organiserer helsevesenet på, fortelle oss mye om samfunnets verdier og politiske mål. Dette er perspektiver jeg tok med meg hjem og som fortsatt er med meg i forskerrollen i dag.

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Noe av det beste med min forskerhverdag er at den er veldig variert. Når jeg holder på med et forskningsprosjekt får jeg bruke tid på å bli kjent med andre mennesker gjennom intervjuer eller deltagende observasjon. Jeg blir stadig overrasket over hvor tett man kan komme på mennesker som deltar i et forskningsprosjekt. Det er et privilegium å få ta del i deres tanker og erfaringer. Det kan også hende at jeg samler inn data gjennom ulike styringsdokumenter og politiske føringer for seksuell og reproduktiv helse. Ellers bruker jeg en del tid på kontoret med å lese, analysere eller skrive forskningsartikler. Jeg engasjerer meg også i arbeidet til forskningsgruppen jeg er en del av, og det bredere miljøet ved Senter for internasjonal helse ved UiB. Dette kan innebære å lese om og å diskutere andres forskning. I noen perioder underviser jeg mye. Da går dagene med til å forberede gode undervisningsopplegg, eller ta del i spennende diskusjoner om kultur og helse, kvalitativ forskningsmetode eller vitenskapsteori sammen med studentene.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Jeg har lang erfaring med internasjonalt forskningssamarbeid mellom institusjoner i det såkalte globale nord og sør. Dette har gjort meg oppmerksom og bevisst på de strukturelle skjevhetene som ligger til grunn for slike samarbeid. I den siste tiden har dette temaet blitt aktualisert med innføringen av skolepenger for internasjonale studenter i Norge. Gjennom mitt medlemskap i AYF ønsker jeg å sette spørsmålet om underliggende maktskjevheter i rammevilkårene for internasjonalt samarbeid på agendaen.

I debatten om forskningens samfunnsrolle skilles det ofte mellom fri og forskerdrevet forskning på den ene siden og oppdragsbasert og anvendt forskning på den andre. I en tidligere stilling som forskningsrådgiver i Bergen kommune jobbet jeg for at kommunen skulle samarbeide med forskere for å finne løsninger på utfordringer i helse- og omsorgssektoren. Jeg så hvordan godt samarbeid mellom kommunen og forskere om prosjekter, helt fra idestadiet, fikk frem spennende forskning av høy kvalitet. Disse prosjektene tjente både forskernes interesse av å forske på det de ønsket og kommunens interesse for å skaffe til veie ny relevant kunnskap. Jeg mener derfor at debatten om forskningens samfunnsrolle trenger en annen innramming hvor fri- og forskerdrevet ikke settes opp som en motsetning til anvendt og samfunnsnyttig. Gjennom AYF ønsker jeg å bidra til å endre på premissene for debatten om forskningens samfunnsrolle.