Mathias Brekke Mandelid

For meg er akademias rolle som kunnskapsaktør i samfunnet en viktig sak. Jeg ønsker å sette søkelys på hvordan kunnskap skapes, verdsettes og tas i bruk, og hvordan samspillet mellom akademia og samfunnet kan styrkes.

 

Kort fortalt – hva forsker du på?

Jeg forsker på hvordan skolen kan bli mer praktisk og fysisk aktiv og hvordan bevegelse kan inngå i elevers læringsprosesser. Forskningsfeltet jeg arbeider innenfor kalles fysisk aktiv læring og handler om hvordan bevegelse kan integreres i teoretiske fag og brukes som en del av undervisningen for å støtte elevenes læring, utvikling og deltakelse.

I forskningen min er jeg særlig opptatt av å forstå bevegelse fra et pedagogisk og systemisk perspektiv. For meg handler dette om samspillet mellom politiske føringer, skolekulturer og lærerens profesjonelle praksis og hvordan dette påvirker mulighetene til å skape en mer praktisk og aktiv skolehverdag. Jeg forsker dermed på flere nivåer: hvordan politiske intensjoner påvirker norsk skole, hvordan skoler kan utvikle kulturer der bevegelse bidrar til skolens doble mandat om utdanning og danning, og hvordan lærere kan integrere bevegelse i undervisningen på måter som ivaretar læreplanens mål, elevenes behov og lærernes profesjonelle praksis.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

De mest spennende problemstillingene i mitt fagfelt handler om hvordan skoler og undervisning kan utvikles på en måte der bevegelse blir en naturlig del av elevenes læring og hverdag. Vi vet stadig mer om hvordan fysisk aktiv læring kan påvirke elevers læring og utvikling, men langt mindre om hvordan slike praksiser faktisk kan integreres i skolen og bli en varig del av skolehverdagen.

For meg ligger de viktigste problemstillingene derfor i skjæringspunktet mellom pedagogikk, fysisk aktivitet og skoleutvikling og tar for seg spørsmål som: Hvordan kan bevegelse brukes som en meningsfull del av undervisningen? Hvordan kan stillesitting reduseres uten å gjøre skolen til en arena for nye aktivitetskrav? Og hvordan kan lærere gis handlingsrom og kompetanse til å bruke bevegelse på måter som passer til fag, elever og ulike kontekster?

En særlig spennende utfordring er avstanden mellom det vi vet og det vi faktisk gjør. Derfor er fagfeltet fysisk aktiv læring opptatt av hvordan forskning, politiske intensjoner og skolepraksis kan kobles tettere sammen, slik at vi utvikler et kunnskapsgrunnlag som kan bidra til varig og meningsfull endring i skolen.

Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?

Ved siden av masterstudiene jobbet jeg som lærer på en barneskole. Det var her interessen for forskningsfeltet startet. I møte med elevene begynte jeg å utvikle min egen pedagogiske grunntenkning. Jeg erfarte at undervisningen fungerte best når elevene fikk være aktive og bruke kroppen som del av læringen. Bevegelse ble derfor en viktigere del av måten jeg underviste og møtte elevene på.

Etter hvert oppdaget jeg forskningsfeltet fysisk aktiv læring. Det var nesten som å finne et faglig språk for noe jeg hadde begynt å utvikle i praksis. Da Senter for fysisk aktiv læring (SEFAL) lyste ut en stilling som vitenskapelig assistent, var det en naturlig anledning til å bygge videre på egne erfaringer fra lærerjobben og masterstudiene.

Stillingen ble inngangen til forskning og åpnet etter hvert for nye muligheter. Jeg erfarte tidlig at mye av den eksisterende forskningen ikke uten videre kunne overføres til norsk skole. Min inngang til feltet ble derfor å undersøke hvordan fysisk aktiv læring kunne forstås og utvikles i en norsk utdanningskontekst. Denne tematikken utviklet seg etter hvert til en doktorgrad i pedagogikk. Interessen min har siden utviklet seg videre, særlig mot hvordan kunnskap skapes, møter praksis og kan bidra til utvikling og endring.

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Forskerhverdagen min består av mange ulike oppgaver. Noen dager sitter jeg på kontoret og skriver forskningsartikler, kronikker eller søknader, analyserer data og forbereder presentasjoner. Andre dager diskuterer jeg forskningsprosjekter med kolleger i Norge og andre land eller faglige problemstillinger med aktører i skole- og utdanningspolitikk. Felles for mye av arbeidet mitt er å utforske ulike måter å gjøre skolehverdagen for barn og unge mer aktiv og variert.

Samtidig sitter jeg ikke bare bak skrivebordet. Jeg er heldig som får samarbeide tett med skoler, lærere og andre som arbeider med skoleutvikling. Det betyr at jeg jevnlig besøker både små og store skoler rundt i Norge, observerer skolehverdagen, snakker med lærere og elever og prøver å forstå hva som faktisk fungerer i praksis. Det gjør forskerhverdagen min både variert og spennende, med en stadig veksling mellom teori og praksis.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Gjennom AYF ønsker jeg å arbeide for et akademia som verdsetter forskningens betydning for samfunnet, samtidig som kvalitet, faglig uavhengighet og langsiktig kunnskapsutvikling ivaretas. Jeg er opptatt av å redusere avstanden mellom forskning, politikk og praksis, og å skape strukturer for at kunnskap blir tilgjengelig, forstått og brukt.

Forskningspolitisk ønsker jeg særlig å arbeide med hva som teller som akademisk kvalitet og merittering. Dagens akademiske karrieresystemer gir sterke insentiver til publisering og innhenting av forskningsmidler, mens formidling, samarbeid med praksisfeltet og samfunnsbidrag får mindre vekt. Dette kan påvirke hva forskere bruker tiden sin på, hvordan de møter samfunnet og hvilke karriereveier som fremstår som attraktive og mulige. Jeg ønsker å bidra til diskusjonen om hvordan et bredere spekter av akademiske bidrag kan verdsettes og anerkjennes.

Når det gjelder yngre forskeres vilkår, er jeg særlig opptatt av bærekraftige og forutsigbare karriereveier som samtidig gir rom for å være ambisiøs, nysgjerrig og engasjert i samfunnet. Jeg ønsker også å bidra til møteplasser der forskere, profesjoner, beslutningstakere og allmennheten kan møtes til dialog, kunnskapsutveksling og gjensidig læring.