Melina Antonia Buns
«Ved dette kritiske veiskille som den norske UH-sektoren befinner seg i, mener jeg at AYF er en viktig aktør til å forme fremtidens akademia og forskere»
Kort fortalt – hva forsker du på?
Som historiker beveger forskingen min seg i skjæringsfeltet mellom miljø-, energi-, og internasjonal historie. Min tidligere forskning har særdeles fokusert på de nordiske landene, miljøpolitikk, og internasjonale organisasjoner. Ved å bevege meg inn i energihumaniora har jeg blitt mer og mer interessert i materialiteter og steder.
I doktorgradsavhandlingen min analyserte jeg utviklingen av miljøpolitisk nordisk samarbeide. Denne forskningen var motivert av nysgjerrighet over hvorfor Norden ses som ledende innenfor miljø- og senere klimapolitikk når det finnes åpenbare motsigelser. Det er dette historiske samarbeide som nordiske statsledere påberoper seg når de i dagens politikk fremmer Norden som ledende innenfor den grønne omstilling og som jeg har vist har vært drevet av økonomiske interesser.
I min nåværende forskning ser jeg på miljømessige, sosiale, og temporale (u)rettferdigheter av energisystemer i et historisk og internasjonalt perspektiv med et særlig fokus på atomavfall og ressurser. Som del av denne forskningen leder jeg det internasjonale NordForsk-projektet Energy Lives!, hvor vi undersøker historiske energiomstillinger som sosio-kulturelle endringsprosesser – noe som er direkte relevant for nåtidens store utfordringer.
Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?
En viktig problemstilling som en ikke kan og må ignorere er den menneskeskapte klimakrisen som det globale samfunn står overfor. Her kan historisk forskning ikke bare gi bedre forståelse av de mange komplekse samtidsutfordringene men samtidig også tilføre flere perspektiver og bidra med kritiske spørsmål. Jeg er overbevist om at humanistisk forskning har en kritisk verdi for samfunnet ved å utfordre dagens premisser og at det aktivt må skapes rom for slik formidling. Et eksempel fra nåtiden er den grønne omstilling, der en kan se at fortidens mønstre og prioriteringer gjør seg gjeldende. Det er her historie og humaniora kan aktivt bidra til en kunnskapsbasert debatt, ettersom samfunnet vårt, den globale klimakrise og de utfordringer som vi står overfor er resultater av forhenværende valg og prioriteringer.
En annen viktig problemstilling ikke kun for mitt fagfelt men for humaniora mer generelt er nedprioriteringen og den manglende finansieringen av humanistisk forskning globalt og nasjonalt. Et velstående og rikt land som Norge vil bli mer fattig uten språkkunnskaper, kunst og litteratur. Humanioras egenverdi må anerkjennes og humanistisk grunnforskning må sikres – også for å styrke samfunnsdebatten og demokratiet.
Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?
Veien min til miljøhistorie hadde sit opphav i et emne om atomtidsalder som jeg tok i mitt bachelorstudie. Fra emnet om atomhistorie og atomets tidsalder valgte jeg å studere internasjonal og global historie i min master. For meg var denne tilnærmingen optimal ettersom miljøforurensning og -problemer ikke kjenner landegrenser og stater og organisasjoner, forskere og aktivister derfor ofte har valgt å samarbeide på tvers av politiske og territoriale grenser. Med mitt postdokprosjekt Nuclear Nordics, som var finansiert av NFR, har jeg kommet tilbake til atomhistorien men samtidig åpnet nye muligheter. I løpet av mitt studie, min ph.d. utdanning, og min forskning har jeg derfor dratt veksler på forskjellige forskningsfelter, slik at jeg i dag arbeider i skjæringsfeltet mellom disse.
Hvordan ser din forskerhverdag ut?
Lesningen av forskningslitteratur, analyse av arkivmateriale, og skrivningen er essensielle deler av min forskerhverdag. Mens tekst er sentralt for meg som historiker, så er min forskning mer og mer inspirert av det materielle og av steder. De seneste år har jeg derfor inkludert feltarbeid i forskningen min og for eksempel besøkt kjernekraftverk i Europa, Nordamerika, og Asia. Slikt feltarbeide og det å være miljø- og energihistoriker i ett område som har en lang historie med eksploitativ ressursbruk forplikter også til å bygge respektfulle relasjoner til lokalsamfunnet.
En stor del av tiden min bruker jeg på å engasjere meg i og gi tilbake til mitt akademiske felleskap både på The Greenhouse Center for Environmental Humanities i Stavanger og internasjonalt. For meg er det givende og lærerikt å utveksle erfaringer, diskutere idéer, lytte til, lære av, og bli inspirert av mennesker i mitt akademiske felleskap, og derfor prioriterer jeg også å bruke tiden min på dette.
Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?
Den norske UH-sektoren befinner seg ved et kritisk veiskille og AYF er en viktig aktør til å forme fremtidens akademia og forskere. I AYF ønsker jeg å arbeide på tre områder:
- Styrke AYFs arbeide innenfor forskningsmidling. Jeg er overbevist om at humanistisk forskning har en kritisk verdi for samfunnet ved å utfordre dagens premisser og at det aktivt må skapes rom for slik formidling.
- Utfordre AYF selv til å tenke på hvordan organisasjonens eget arbeide, men også forskningen mer generelt, kan bli bærekraftig – til tross for ordets utvannede bruk i dag. Jeg ønsker å jobbe for en forskning som fremmer fellesskap, langsom og nysgjerrighetsdrevet forskning, og tettere samarbeide med samfunnet og kunsten.
- Bidra på den forskningspolitiske fronten. Tilstrekkelig tid til forskning må sikres hvis universitetene skal kunne utfylle sine oppdrag. Å satse på forskningen må være et finansielt insitament for universitetene, men samtidig ikke drevet av kortsiktige markedsinteresser.