Monica Favnebøe Solberg

«Som medlem av AYF ønsker jeg å bidra til at organisasjonen er en pådriver for likestilling og inkludering i forskningsmiljøene, samtidig som jeg vil sikre at AYF er en sterk stemme for forskningsformidling på tvers av fagfeltene. Dette for å synliggjøre forskerrollen og gjøre den til en attraktiv karrierevei for alle.»

Kort fortalt – hva forsker du på?

Jeg er biolog og lakseforsker, og jobber med hvordan havbruk påvirker miljøet, og hvordan vi kan gjøre oppdrett mer bærekraftig. Jeg har en mastergrad innen parasittologi, på lakelus, men forsker i dag på forskjellene mellom oppdrettslaks og villaks, og hvordan det påvirker villaksen når oppdrettslaks rømmer og blander seg med villaks.

Oppdrettslaks er avlet fram for å vokse raskt i merdene, de store innhegningene i sjøen. Dette gjør at den har egenskaper som passer et beskyttet liv i oppdrett, men som ikke fungerer like godt i det fri. Når oppdrettslaks rømmer og gyter med villaks, fører det til genetiske endringer i villaksbestanden. Villaks som har krysset seg med oppdrettslaks overlever for eksempler dårligere i elvene der de vokser opp, sammenlignet med ren villaks. Derfor er det viktig at vi forstår hvilke langsiktige konsekvenser denne innblandingen av oppdrettslaks kan ha for villaksen.

Jeg forsker også på de økologiske effektene av at pukkellaks, en stillehavslaks, har etablert seg i Norge. Pukkellaksen er en fremmed art som opprinnelig ble satt ut i Russland, men har siden spredt seg videre til norske farvann. Siden 2017 har antallet pukkellaks økt kraftig her, og vi vet foreløpig lite om hvilke konsekvenser dette kan ha for vårt økosystem.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

Mitt fagfelt gir meg muligheten til å jobbe med evolusjonære problemstillinger i en anvendt sammenheng. Som biolog er det ofte de generelle problemstillingene og underliggende mekanismene som interesserer meg mest, samtidig som det er et privilegium å få forske på spørsmål som engasjerer både forskersamfunnet, forvaltningen og næringen.

Det er også spennende å se hvordan et fagfelt endres over tid, etter hvert som ny kunnskap blir tilgjengelig. Da jeg begynte å jobbe med konsekvensene av rømt oppdrettslaks i 2010, fantes det ikke utviklede genetiske markører for å kartlegge genetisk sammenblanding. I dag er dette på plass, og nivået av sammenblanding er kartlagt i over 200 bestander. I tillegg har rømmingstallene gått ned, og det nasjonale overvåkningsprogrammet for rømt laks viser at det er mindre rømt oppdrettslaks i elvene våre nå enn tidligere.

Dette åpner opp for nye problemstillinger: Hva skjer med bestandene hvor vill- og oppdrettslaks allerede er sammenblandet? Studier viser at innblanding av oppdrettslaks fører til endringer i de ville bestandene, men til hvilken grad klarer naturlig seleksjon å reversere dette over tid, dersom det ikke kommer til ny innkryssing?

Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?

Med en mastergrad i generell biologi, med fordypning i biodiversitet, evolusjon og økologi, var det ikke gitt at jeg skulle ende opp i marin forskning. Da jeg skulle velge masteroppgave innen parasittologi, falt valget på livshistoriestrategi hos lakselus. Etterpå tok jeg et år med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og underviste i naturfag på videregående skole i ett år. Denne erfaringen har vært verdifull, men jeg kjente på en nysgjerrighet og et ønske om å lære mer. Arbeidet med lakselus hadde vekket min interesse for eksperimentell forskning og gitt meg innsikt i utfordringene knyttet til oppdrettsnæringen. Da muligheten for å ta en doktorgrad dukket opp, grep jeg derfor den. Doktorgraden i genetikk fokuserte på arvelige forskjeller mellom oppdrettslaks og villaks, og det var slik jeg endte opp som lakseforsker.

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Min forskningshverdag er variert og stadig i endring. I de første årene som forsker jobbet jeg mer praktisk enn jeg gjør i dag, og brukte mye tid i laboratoriet på genetiske analyser og ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon for akvakultur i Matre. Jeg jobber fortsatt praktisk med eksperimentelle forsøk i Matre, hvor vi har stammer av oppdrettslaks blandet med villaks, samt pukkellaks. Jeg har derfor mye erfaring med håndtering av fisk, men bruker nok mesteparten av tiden min i dag bak PC-en og i møter.

I tillegg til vitenskapelige publikasjoner og søknader, jobber jeg mye med rådgivning. Jeg er medlem av både nasjonale og internasjonale råd som skriver rådgivningsrapporter til forvaltningen. Dette fører til deltakelse i internasjonale arbeidsmøter og nasjonale dialogmøter med næring og forvaltning, noe som gir meg muligheten til å formidle forskningen min til beslutningstakere.

Jeg er også lidenskapelig opptatt av formidling og bidrar til samfunnsdebatten i media når jeg kan. Jeg takker sjeldent nei til invitasjoner til å delta på faglige møteplasser for studenter, forskere og andre interessenter, og deler gjerne disse erfaringene på LinkedIn for å vise hvor variert og spennende en forskningshverdag kan være.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Gjennom mitt medlemskap i AYF ønsker jeg å bidra til å synliggjøre forskerrollen og dens betydning i dagens samfunn. I en tid der debattklimaet blir stadig mer polarisert, er det viktig at vi som forskere bidrar med nyansert og objektiv formidling av kunnskap i samfunnsdebatten. Vi må også jobbe aktivt for å vise at det finnes attraktive karriereveier innen forskning for yngre generasjoner, slik at de ser verdien av å velge en vitenskapelig karriere.

Styrking av forskerrollen handler derimot ikke bare om økt fokus på forskningsformidling; det er også et spørsmål om forskningspolitikk. Gode rollemodeller er avgjørende for å inspirere den kommende generasjonen av forskere. Derfor er det viktig å prioritere representasjon, inkludering og likestilling innen forskningsmiljøet. Ved å fremme mangfoldige stemmer og perspektiver i forskning, på alle nivåer, kan vi skape et mer inkluderende og innovativt miljø.

Som medlem av AYF vil jeg aktivt bidra til å gjøre organisasjonen til en pådriver for likestilling og inkludering i forskningsfeltet, og jeg ønsker å bidra til at AYF fungerer som en sterk stemme for forskningsformidling på tvers av fagfeltene